Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mandag morgen gikk 25.000 medlemmer i LO og YS ut i streik.

Fafo-forsker Kristine Neergaard mener streiken er historisk av tre årsaker.

Her er første grunn til at den historisk: For første gang etter andre verdenskrig skal det streikes etter et såkalt mellomoppgjør.

I et slikt oppgjør kan det kun forhandles om lønn – mens man i hovedoppgjørene kan forhandle om andre ting i tillegg.

Gikk fra hverandre

Streiken er også historisk fordi partene i forhandlingene – LO og NHO – går fra hverandre uten å ha blitt enige om en avtale.

Etter andre verdenskrig har det kun vært streik to ganger i samordnede oppgjør, også etter det som kalles hovedoppgjør mellom LO og NHO – mest kjent som frontfagsmodellen.

• I 2000 var det streik i hovedoppgjøret, som da var et samordnet oppgjør.

• Og i 1996 vare det streik i frontfaget med Fellesforbundet.

Men begge de to gangene ble partene enige i meklingen – men medlemmene stemte nei til avtalene som ble fremforhandlet. Og det ble streik.

I 1986 var det en motsatt situasjon – da var det lockout fra arbeidsgiverne som førte til konflikt i frontfaget.

NHO sa ja

Kristine Nergaard, som er forskningskoordinator i Fafo, er en av landets fremste innenfor kollektiv organisering og lønnsforhandlinger.

Da LO og NHO møtte pressen etter søndagens brudd i forhandlingene, var det en tydelig skuffet NHO-direktør, Ole Erik Almlid, som fortalte at NHO hadde sagt ja til skissen som riksmekler Mats Ruland hadde lagt fram.

Kristine Nergaard poengterer at hun ikke har noen som helst informasjon om meklingens innhold, med unntak av det som kommer fram av media. Heller ikke skissens innhold.

Riksmekleren

Men hun mener det er høyst sannsynlig at riksmekleren trodde at forslaget var utformet slik at begge partene kunne si ja til skissen.

– Når Riksmekleren velger å legge fram en skisse, vil den ta utgangspunkt i det partene har krevd og tilbudt i meklingen, og vil dermed ikke ligge langt fra det som allerede har vært på bordet.

Det er all grunn til å tro at Mats Ruland mente at det var mulig for begge parter å si ja til skissen, sier Kristine Nergaard.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt at hun mente totaliteten ikke var god nok for LO.

Skuffet NHO-sjef

At NHO-sjefen derfor er skuffet over at LO sa nei, synes hun ikke er merkelig.

– Denne streiken vil være veldig tøff og vanskelig for NHO-bedriftene, som kommer til å merke den på bunnlinjen. Det er tross alt snakk om en streik hos store aktører blant annet innenfor byggebransjen, for ikke å snakke om store konkurranseutsatte industribedrifter som for eksempel Kongsberg Automotive, sier hun.

– Og de har det jo vært en del av, sier Kristine Nergaard til FriFagbevegelse.

Ikke veldig overrasket

Men at det til slutt ble streik, kom ikke som noe sjokk på forskeren.

– Vi har jo fått signaler fra Riksmekleren utover kvelden i går og dagen om at partene sto langt fra hverandre. Han har vært klarere på det enn vi har erfaring fra tidligere, sier Kristine Nergaard.

Samtidig har hun også registrert at LO har vært klare på at de har ønsket en kjøpekraftforbedring og i tillegg stilt krav om generelle tillegg, lavlønnstillegg og likelønn.

Hva som har hatt størst innvirkning på at LO sa nei, er vanskelig å vite. Partene har ikke lov til å si noe om innholdet i meklingen legger hun til.

Opptrappingsplan

LO kom allerede fredag med sin første opptrappingsplan – altså i starten av meklingen.

Kristine Nergaard kan heller ikke huske det er gjort tidligere.

Dette er tredje grunn til at streiken er historisk.

– Jeg har i alle fall ikke fått med meg at det har skjedd tidligere i et frontfagsoppgjør, og i alle fall ikke i mellomoppgjør. Det var nok ment som et kraftig signal om at LO mente alvor. I praksis kunne opptrappingen vært gjort på mandag, sier Nergaard.