Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

For den svenske fagforeningen Kommunal oppleves pandemien som en bekreftelse på at en av deres viktigste kampsaker over flere år har gyldighet. Kommunal er det svenske motstykket til Fagforbundet.

– Vi har klart å beskytte de eldre i Sverige på en mye dårligere måte enn i de andre nordiske landene. Vi har mye mer smittespredning og høyere dødstall. Det gjør også at flere eldre dessverre har dødd i Sverige. Det er fordi vi har mangler. Hadde eldreomsorgen vært bedre i Sverige, hadde vi fått ned dødstallene, sier Tobias Baudin, leder for Kommunal.

{f1}

– De lyttet ikke til oss

Kommunal kan sees på som Fagforbundets søsterorganisasjon i Sverige. Rundt en tredjedel av de rundt 500.000 medlemmene jobber innen eldreomsorgen.

Onsdag denne uken møttes lederne for henholdsvis Fagforbundet i Norge og Kommunal i Sverige, Mette Nord og Tobias Baudin, for å diskutere hva man kan lære av pandemien.

Møtet foregikk selvsagt digitalt og kan sees på Fagforbundets Facebook-side.

På spørsmål fra Gunn Karin Gjul, leder for politikkavdelingen i Fagforbundet, og for anledningen ordstyrer for møtet, om det faktisk stemmer at det i hovedsak er strukturelle mangler i eldreomsorgen som har ført til mange flere dødsfall i Sverige enn i Norge, svarer Baudin:

– Jeg tør å stikke ut haken og si at hadde politikerne lyttet på Kommunal, hadde det vært vært færre dødstall i eldreomsorgen i Sverige. Alt hva koronakommisjonen påpekte av svakheter, har vi mast om, og de har ikke lyttet til oss, sier han.

Han får støtte fra sin «kollega» i Norge, Mette Nord:

– Det er egentlig litt synd at vi i denne sammenhengen må si «hva var det vi sa?». Dårlige forhold i utgangspunktet får så mye større konsekvenser under en pandemi, sier hun.

Denne uken møttes lederne for de to største fagforbundene i henholdsvis Norge og Sverige for å diskutere lærdommen av ett år med korona. Gunn Karin Gjul fra Fagforbundet var ordstyrer mens Mari Huupponen fra Kommunal presenterte rapporten som tyder på at sykehjem med lavere bemanning og flere timelønnede blir mer rammet av koronaviruset.

Facebook/Fagforbundet

Mer smitte der det var lav bemanning

Den svenske regjeringsnedsatte koronakommisjonen slår fast i sin delrapport i desember at hovedårsaken til at så mange har dødd under koronapandemien er langsiktige, strukturelle problemer innen helseomsorgen. Det blir blant annet pekt på lav bemanning, høy andel ringevikarer (timeansatte) og uavklarte roller på sykehjemmene som avgjørende årsaker.

Omtrent samtidig offentliggjorde Kommunal sin egen spørreundersøkelse, hvor de har spurt 1500 tillitsvalgte og verneombud på minst 1000 sykehjem.

Svarene har blitt sammenstilt med antall smittetilfeller på de ulike sykehjemmene. Da fant fagforeningen en klar sammenheng mellom at på sykehjem med lavere bemanning og flere ringevikarer, var det også flere Covid-19-relaterte dødsfall og smittetilfeller.

Mangel på smittevernutstyr, dårligere rutiner for hygiene og personale som gikk på jobb på tross av symptomer på sykdom, hadde samme negative påvirkning.

Sverige topper mørk liste

Fredag formiddag var antallet personer med Covid-19-relaterte dødsfall på 12.977 i Sverige.

Det står i sterk kontrast til de andre nordiske landene. Ifølge FHI har det vært 632 dødsfall i Norge relatert til korona.

I resten av Norden er tallene for Covid-19-relaterte dødsfall ifølge Worldometers, per 5. april 2021: I Danmark er 2374 døde, i Finland 764 og på Island 29 personer.

Det er for øvrig ikke alltid mulig å skille mellom pasienter som dør av koronaviruset, og pasienter som dør med koronaviruset.

Statistikken viser at rundt halvparten av de som har dødd av Covid-19 i Sverige, bodde på sykehjem.

– Endelig snakkes det om eldreomsorg

De høye dødstallene har ført til het debatt blant de politiske partiene i Sverige. Det synes Baudin er bra, selv om han påpeker det åpenbare: at det er synd at det skulle en pandemi med flere tusen døde for at det skulle skje.

– Om man skal se noe positivt med denne forbaskede pandemien, så er det at man endelig snakker om eldreomsorg i Sverige, sier Tobias Baudin.

Eldreomsorgen er privatisert i langt større grad i Sverige enn i Norge. Baudin påpeker at de strukturelle svakhetene finnes både hos de private og kommunale sykehjemmene, men at de er størst hos de private. Nå innrømmer han å ha tatt feil om privat velferd.

– Jeg ble valgt inn i Kommunals forbundsstyre i 2004, da vet jeg Fagforbundet var sinte på oss fordi vi åpnet opp for private alternativ innen velferden, sier han.

– Vi tok feil

Tanken var at om det ble flere ulike arbeidsgivere og en mangel på helsearbeidere, ville de konkurrere om hvem som kunne gi best lønn og vilkår, forklarer Baudin.

– Det er bare å konstatere at vi tok feil, dere hadde rett. Vi ser at private har lavere lønner, dårligere vilkår, det ble nettopp tvert om, sier forbundslederen.

I tillegg til lav bemanning viste Kommunals spørreundersøkelse også at en høy andel ringevikarer førte til mer smitte. I Sverige kaller man ringevikarer timelønnede, da de får betalt per time de er på jobb og ikke nødvendigvis jobber hele vakter slik som er mest vanlig i Norge.

Spørreundersøkelsen omfatter den første smittebølgen fra midten av mars til juni 2020 og kan lastes ned her. Kommunal har selv stått for arbeidet bak rapporten.

– Deltid er et smitteproblem

Mette Nord, leder for Fagforbundet, pekte på deltidsansatte og ringehjelper som en av de viktigste årsakene til høyere smittespredning hos enkelte institusjoner. Dette gjelder i begge landene, mener hun.

– Det vi kan se likhetstrekk på er høy grad av deltidsansatte som ikke kan leve av jobben sin. I tillegg til deltidsstillingen er man ringevakt på andre virksomheter. Hvis det er brist på opplæring på smittevernutstyr og man har mange flere nærkontakter, så vil smitterisikoen øke, sier Nord.

Nord trakk også fram Fagforbundets heltidsprosjekt, hvor de har hatt over 400 hovedtillitsvalgte og ordførere på felles skolering det siste året, som et viktig bidrag.

– Kommer du inn en dag i uka har du ikke forutsetninger for å følge pasienten godt nok, sier hun.