Steinar Haugberg
ingeborg.rangul@fagbladet.no
– Nå kommer behovet for fagbrev for renholdere virkelig til syne. Alle dem som lurte på hvorfor skolen krevde det ved ansettelse, skjønner det nå.
Henriette Primberg hyllet rengjøringspersonalet sist uke på twitterkontoen sin @snorkfroken, og fikk mange positive reaksjoner.
Opp gjennom årene har hun og familien lært seg å virkelig verdsette denne yrkesgruppen.
• Fagbladets spesialside om koronaviruset
Sønn med sjelden sykdom
Primberg har vært mye på sykehus med yngstemann som har en sjelden nevrologisk sykdom hvor han lett får betennelse i hjernen.
– Da vi var på barne- og ungdomsavdelingen, hadde vi i alle år god kontakt med rengjøringspersonalet som vi kjente godt, og som var et viktig sosialt tilskudd, sier hun.
Familien vet ikke hvordan sønnen ville reagert hvis han skulle få koronaviruset. Han har tidligere reagert atypisk på en medisin, og da var situasjonen alvorlig.
– Han fikk i tidlig fase av utbruddet beskjed om å ikke fly og ikke være sammen med mange. Så vi satser på det beste, sier hun.
I tillegg har Primberg en datter som jobber som sykepleier på en nyopprettet mottakspost for mistenkte koronasmittede. Her smittevaskes det etter hver pasient.
Kompetanse er viktig
Til daglig jobber Primberg som bibliotekar på Vågen videregående skole i Sandnes.
På skolen har de alltid samarbeidet tett med rengjøringspersonalet.
Sist uke startet smittevasken, og da tok også bibliotekaren i bruk bøtte og klut for å avhjelpe renholderne, som har mye å gjøre med å vaske både bibliotek og skole.
– De kom og viste oss hva vi skulle gjøre, sier hun.
Primberg forteller at selv om renholdspersonalet ikke har måttet smittevaske skolen tidligere, har de teorien på plass.
– Det er en annen måte å vaske på, og kompetanse er viktig, sier hun.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com