JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjør 2021

Derfor får ikke alle ny lønn nå: Dette må du vite om lønnsoppgjøret

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Snart er det tid for de store lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Først da får de fleste medlemmene i Fagforbundet ny lønn.

2021041211121220210412122021

per.flakstad@fagbladet.no

Nå er oppgjøret mellom LO og NHO ferdig. Onsdag 21. april starter oppgjøret for de ansatte i kommunene og 23. april starter oppgjøret for ansatte i Oslo. Her er svarene på de viktigste spørsmålene om lønnsoppgjøret i år.

Hva betyr resultatet i LO/NHO-oppgjøret for oppgjørene i for eksempel kommunene?

Oppgjøret betyr at det er mer penger å forhandle om for de kommuneansatte i år enn det var i fjor.

Rammen for oppgjøret mellom LO og NHO ble på 2,7 prosent. Erfaringsmessig pleier oppgjøret i kommunene å følge rammene for LO og NHO selv om det i år var et samordnet oppgjør og ikke bare gjaldt den konkurranseutsatte industrien, de såkalte frontfagene.

Det er beregnet at overhenget og glidningen etter fjorårets kommuneoppgjør til sammen er på 0,6 prosent. Det betyr at det innenfor rammen er igjen 2,1 prosent å forhandle om.

Siden privat sektor fikk mer enn den avtalte rammen på 1,7 prosent, mens offentlig sektor holdt seg til rammen, blir det i år også et tema i forhandlingene om dette etterslepet skal kompenseres, det vil si at for eksempel kommuneansatte får noe mer enn i LO/NHO-oppgjøret. Om LO Kommune får gjennomslag for dette vet vi ikke før resultatet av forhandlingene og eventuell mekling er klart.

I fjor var rammen var på 1,7 prosent og overheng og glidning utgjorde hele 1,6 prosent, noe som gjorde at det var svært lite penger å forhandle om.

(Overheng og glidning: Se spørsmål og svar lenger ned i saken).

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Hva er forskjellen på dette og et hovedoppgjør?

SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Mellomoppgjøret kalles også for et justeringsoppgjør siden det mest handler om å justere lønna mellom hovedoppgjørene i forhold til blant annet prisutviklingen.

Årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO er samordnet. Hva er forskjellen på det og et forbundsvist oppgjør?

SVAR: I et samordnet oppgjør forhandler hovedorganisasjonene for alle medlemmene sine. Det betyr for eksempel at Fagforbundets medlemmer i busselskaper, private sykehjem og andre virksomheter som har NHO-avtale er omfattet av oppgjøret mellom LO og NHO som allerede er ferdig.

I et forbundsvist oppgjør forhandler hvert enkelt forbund for sine egne medlemmer på hver enkelt tariffavtale.

I offentlig sektor er i praksis alle oppgjør samordnet gjennom sammenslutningene LO Kommune, LO Stat og KAH – Kommuneansattes hovedsammenslutning (Oslo).

Når et lønnsoppgjør ender med en ramme på 2,7 prosent, betyr det at jeg får 2,7 prosent mer i lønn?

SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønna øker fra et år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i rammen. Den kan derfor ikke sammenlignes med lønnstillegget for den enkelte ansatte.

Hva er forskjellen på et kronetillegg og et prosenttillegg. Hva har dette å si for Fagforbundets medlemmer?

SVAR: Et kronetillegg er et konkret tillegg i lønna på et bestemt beløp mens et prosenttillegg gis som en avtalt prosentandel av den lønna du har. Fagforbundet ønsker i størst mulig grad kronetillegg siden dette gir størst uttelling for dem med lavest lønn. Et tillegg på 2 kroner er betyr 2 prosent hvis du har en timelønn på 100 kroner, mens det utgjør én prosent hvis du har en timelønn på 200 kroner. Hvis alle fikk 2 prosent ville de med 100 kroner få et tillegg på 2 kroner, mens de med 200 kroner ville få 4.

Kort oppsummert reduserer kronetillegg lønnsforskjellene mens prosenttillegg øker dem.

Hvem har stemmerett i en uravstemning?

SVAR: Det er bare de som er omfattet av en bestemt tariffavtale som har stemmerett i en uravstemning. Hvis du for eksempel jobber i Oslo kommune, har du ikke stemmerett i oppgjøret for ansatte i de andre kommunene siden hovedstaden er et eget tariffområde med egen tariffavtale. Du skal i stedet stemme over oppgjøret i Oslo.

For å få muligheten til å stemme må du sørge for at du er registrert med riktig telefonnummer. Hvis du har reservert deg mot for eksempel tilbud om forsikringer og lignende fra forbundet på sms, må du oppheve denne i perioden for uravstemning. Dette kan du gjøre i Fagforbundets nye medlems-app som du finner på AppStore eller Play.

I år er det et mellomoppgjør, og det er ikke uravstemning i mellomoppgjørene.

Hva er overheng, og hvorfor får det betydning i et lønnsoppgjør?

SVAR: Overheng er forskjellen på den lønna du har ved utgangen av året og gjennomsnittet du har hatt hele året. Hvis du tjente 400.000 og fikk et tillegg på 12.000 med virkning fra 1. mai, har du hatt en gjennomsnittslønn på 408.000 mens lønna di 31. desember er 412.000. Forskjellen på 4000 kroner regnes som overheng og skal regnes inn i den totale lønnsrammen siden dette er et beløp som du vil ha tjent som gjennomsnittslønn neste år selv om du ikke får noe lønnstillegg.

Overhenget regnes om til prosent. Desto senere de ansatte får sine lønnstillegg jo større blir overhenget. I fjor utgjorde overhenget 1,3 prosent av en total lønnsramme på 1,7 prosent. Overhenget var dermed en del av årsaken til at de generelle tilleggene ble små.

Hva er lønnsglidning?

SVAR: Dette er forskjellen på den lønnsveksten som blir avtalt i lønnsoppgjørene og den lønnsøkningen som faktisk finner sted og som blir målt i ettertid.

Årsakene til at et lønnsoppgjør bli dyrere enn avtalt kan for eksempel være at mange ansatte får ansiennitetsopprykk og dermed høyere lønn.

Lønnsglidning skal også regnes inn som en del av den totale lønnsrammen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy