Derfor fjernet Erna Solberg & Co. vedtaket om å styrke organisasjonsgraden

Det har vakt stor oppsikt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett annullerer et flertallsvedtak i Stortinget, som KrF var med på å få gjennom i 2018. Nå er som kjent KrF inne i regjering.

Vedtaket sier at regjeringen skal jobbe for at fagforeningene skal få flere medlemmer, bidra til økt organisasjonsgrad og anerkjenne det organiserte arbeidslivet.

Nå slipper regjeringen å komme tilbake til Stortinget med dette.

Både Rødts leder Bjørnar Moxnes og Aps arbeidspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, tok opp saken i Stortingets spørretime onsdag på bakgrunn av artikler i FriFagbevegelse.

Regjeringen fikk ordre av Stortinget om å styrke det organiserte arbeidslivet. Men en formulering i statsbudsjettet vekker oppsikt

Moxnes mener blant annet at statsministeren bruker dagens flertallsregjering til å nulle ut flertallsviljen på Stortinget.

Har ventet

Det var nettopp Rødt som foreslo formuleringen som ble vedtatt i Stortinget i januar 2018.

– Siden dette vedtaket i januar 2018 har vi ventet på konkrete tiltak, men veldig lite har skjedd. Nå går altså regjeringen inn for å oppheve vedtaket om å få flere organiserte i arbeidslivet vårt. Departementet svarer at dette bare er en såkalt teknisk vri, og at et arbeid pågår med partene i arbeidslivet i et arbeids- og pensjonspolitisk utvalg. Det regjeringen skulle levere var tiltak til Stortinget, ikke bare å holde på i et utvalg, sa Bjørnar Moxnes.

Han ville ha svar på hvorfor regjeringen opphever vedtaket framfor å fremme en sak til Stortinget med konkrete tiltak.

Han ba om å få høre hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre at flere faktisk blir med i fagforeninger i tiden framover.

Statsminister Erna Solberg (H) svarte blant annet med å vise til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har gitt føringer om at slike spørsmål må avklares.

p

– I stedet for å la dem ligge over år vil vi heller komme med den typen forslag, sa Erna Solberg.

Så viste hun nettopp til arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd som har laget en arbeidsgruppe som kommer til å legge frem en sluttrapport høsten 2020.

– Fordi vi ikke klarer å følge opp innenfor den tidsrammen som ellers ville vært, har vi foreslått formelt å oppheve vedtaket fra Stortinget. Det opplevde jeg var i tråd med de føringene som er blitt gitt om hvordan Stortinget ønsket at vi skulle håndtere dette istedenfor å la ting ligge år etter år etter år, sa Erna Solberg.

– Ingen krise

– For oss er det viktig med et godt organisert arbeidsliv. Trepartssamarbeidet er en grunnplanke i hvordan vi har valgt å organisere vårt arbeidsliv. Vi får mye godt ut av dette. Derfor jobber vi med å styrke organisasjonsgraden i arbeidslivet på begge sider, sa Erna Solberg.

– Å si at det er en stor krise, og at venstresiden nå roper varsko, står ganske klart i kontrast til både tallene og ikke minst hva LO-sjefen sa i fjor. For litt over ett år siden sa han at det ikke var noen dramatikk i tallene. Det vi samtidig vet er at organisasjonsgraden i næringslivet har økt i denne perioden. Så det er jo ikke en krise når det gjelder organisasjonsgraden i Norge. Vi jobber sammen med partene om tiltak, var svaret fra Erna Solberg.

Rigmor Aasrud (Ap) fulgte opp spørsmålet fra Moxnes.

– Myndigheten har virkemidler for å øke organisasjonsgraden, men for sjuende år på rad gjør regjeringen det dyrere å være fagorganisert. Hvilke tiltak jobber regjeringen med for å øke organisasjonsgraden, ville Aasrud vite.

Erna Solberg synes det er interessant når skattefradraget ofte trekkes fram at det ikke var noen synlig økning i organisasjonsgraden da den rød-grønne regjeringen økte skattefradraget.

Rigmor Aasrud viste til andre tall:

p

– En rapport fra Institutt for Samfunnsforskning slo fast at hvis vi ikke hadde økt fagforeningsfradraget i sin tid ville organisasjonsgraden vært tre prosent lavere, og produktiviteten seks prosent lavere, sa Rigmor Aasrud.