Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

{O}

Jan Inge Haga

Har du i likhet med Henriette Laksesvela (23) en jobb som innebærer å hjelpe folk gjennom kriser og sykdom?

En jobb hvor det er et krav å være der for andre, uansett om de er glade, fortvilet, forbanna eller lei seg?

Jan Inge Haga

De fleste velger å jobbe med mennesker fordi det er givende og meningsfullt.

Rønnaug Jarlsbo

Men innsatsen kan ha en pris.

{/o}

For helsefagarbeider og siste års sykepleierstudent Henriette Laksesvela (23) er det en selvfølge å legge egne følelser til side i møte med pasienter.

– Yrket innebærer at du skal møte pasientene med et smil. Når det er sagt: Smilet trenger jo ikke være et humor- eller gledessmil. Jeg tenker at de fleste pasienter har mest behov for «jeg ser deg»-smil.

Hittil har Henriette jobbet mest med rus og psykiatri. Hun elsker yrket, men er bevisst at det gjelder å ta vare på seg selv.

– Skjer det noe alvorlig, som en hjertestans, er helsevesenet veldig opptatt av debrif. Da tar vi ofte ti minutter på vaktrommet etter vakta og går gjennom hvordan hendelsen ble opplevd av den enkelte. Når det gjelder alt det andre som skjer i hverdagen, er jeg heldigvis en type som ikke har problemer med å si fra om hva jeg har behov for. Jeg har alltid hatt kolleger som jeg har «klikka» godt med og som jeg har kunnet gripe fatt i og snakke med eller frese ut litt damp til.

Takknemlig for kollegastøtte: Uformelle samtaler med kolleger i korridorene er viktig for at belastningene i yrket ikke skal bli for store for Henriette Laksesvela (23).

Jan Inge Haga

Henriette forteller at bemanningssenteret ved sykehuset har en støtteperson, men at hun selv aldri har benyttet seg av tilbudet. Derimot har hun hatt god nytte av et tilbud hun fikk allerede i læretida på helsefag:

– Jeg var lærling på «psyk», der var det mange sterke historier å ta inn over seg. Ganske tidlig sa veilederen min til meg at «kan ikke jeg være konteineren din, så kan du være søppelbøtta til pasientene?» Hun mente at hvis jeg bar ut «søpla» hver dag, så ble ikke opplevelsene fra arbeidsdagen så tunge å bære. Det har jeg tatt med meg videre.

Høyt fravær

I kategorien helse- og sosialtjenester, hvor sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere hører hjemme, finner vi det høyeste sykefraværet blant arbeidsføre nordmenn.

Arbeidslivsforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef har jobbet i mer enn tjue år med arbeidsrelatert sykefravær. Hun har funnet ut at nærmere en tredjedel av sykefraværet i offentlig førstelinje er direkte forårsaket av jobben: I tillegg til fysisk belastning, fører stor arbeidsmengde, dårlig bemanning, høye forventninger fra pasienter, brukere og pårørende til mentale belastninger som stress og søvnproblemer.

I disse yrkene er også vernesystemet rundt de ansatte dårligst.

Mens yrkesgrupper som politi og brann og redning har bygd opp gode vernesystemer for de ansatte, har arbeidsplasser som tradisjonelt ikke har blitt sett på som farlige brukt lite tid på risikoforhold.

– Selv om det definitivt kan være forbundet med fare å jobbe i deler av psykiatrien og demensomsorgen, sier Ose.

Har løsninga: Arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef har konkrete forslag til forebygging av nærmere 30 prosent av sykefraværet i helse- og sosialsektoren.

Sintef

Blant mulige årsaker til de store forskjellene i fokus på ansattes ve og vel peker Ose på at arbeidslivet tradisjonelt har hatt større fokus på det akutte og umiddelbare enn på langsiktig vern.

– Mye handler også om befolkningens forventninger til tjenestene og de ansatte. Barnehageansatte må forholde seg til storforlangende foreldre som krever spesialtilpasning for sitt barn og blir misfornøyde når barnehagen ikke har ressurser til å imøtekomme kravene deres. I skolen kan du i tillegg til storforlangende foreldre, ha aggressive unger. På sykehjem kan det være krav fra pårørende eller brukerne selv som skaper større belastning enn det er tatt høyde for.

I sitt siste forskningsprosjekt har Ose sett på sykefravær blant sykepleiere på sykehus. Konklusjonen er at mer enn en fjerdedel av fraværet kan unngås ved reduksjon av arbeidsmengde, økt bemanning og tilrettelegging av arbeidstid.

Dissonans

– Emosjonell belastning betegnes ofte som en «skjult risiko». Jeg mener det er den mest åpenbare risikoen ved disse yrkene, men kanskje kaller man den skjult fordi den ennå ikke inngår i HMS-arbeidet? foreslår tidligere sykepleier Anne-Marthe Rustad Indregard retorisk.

Indregard har tatt doktorgrad i sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold, helse og sykefravær. Det neste året skal hun skrive bok om emosjonelt arbeid.

Forsker på følelser i ubalanse: Tidligere sykepleier og forsker Anne-Marthe Rustad Indregard har forsket på hva som skjer når man over tid må undertrykke egne følelser på jobb.

Privat

Et av funnene i doktorgradsarbeidet er at arbeidstakere som ofte undertrykker egne følelser for å ivareta pasienter eller andre har økt risiko for å bli sykmeldt. «Følelsesmessig dissonans» kaller hun det når følelsene du har inni deg er helt annerledes enn de du viser utad.

Emosjonelle krav og risikoen for å bli følelsesmessig påvirket kan ikke fjernes fra arbeid med mennesker. Derfor har en viktig del av Indregards forskningsprosjekt vært å finne ut hva som kan bidra til at ansatte står sterkere i møte med emosjonelle belastninger på jobb.

Hun fant ut at når arbeidsgiver viser at de er interessert i de ansattes helse og velvære, blir ansatte som er utsatt for denne typen belastninger på jobb sjeldnere utmattet og sykmeldt.

Indregard fant også ut at arbeidstakere som har tro på at de kan håndtere en utfordrende situasjon, tåler emosjonelle belastninger bedre.

Arbeidsgivere uten forståelse

– Jeg tviler ikke, sier leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, når hun hører hva forskerne har funnet ut om risikoen ved emosjonell belastning. 

– Fra tidligere forskning vet vi i tillegg at det å gå på akkord med seg selv kan føre til utbrenthet. For mange kommer den psykiske og fysiske belastningen på jobb i tillegg til at de har barn, gamle foreldre eller andre de tar seg av hjemme. Veldig mye av tillitsvalgtarbeidet består av å bistå folk som er sykmeldte i samtale med arbeidsgiver, der har vi sterkt fokus på dette.

Møter liten forståelse: Leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås forteller at tillitsvalgte i Fagforbundet har sterkt fokus på følelsesmessig belastning i pleie- og omsorgsyrkene, men møter liten forståelse hos arbeidsgivere.

Leif Martin Kirknes

Follerås forteller samtidig til at de tillitsvalgte har meldt om færre slike saker under pandemien.

– Fordi folk ikke har blitt presset til å gå på jobb selv om de er syke. Men nå har jo alt startet opp igjen, så da er vi på’n igjen, sukker hun.

– Kjenner du til arbeidsplasser eller ledere som er flinke til å ha fokus på risikoen ved emosjonell belastning?

Follerås ler kort i den andre enden av telefonlinja.

– Jeg har vel egentlig den motsatte opplevelsen: At ledere ikke er spesielt gode på dette.

Hun blir stille noen sekunder, før hun fortsetter:

– For å være ærlig, har jeg en sterk formening om at arbeidsgiver IKKE har en forståelse for dette. 

Lyspunkter

Det fins tegn til at risikoen ved gjentatt følelsesmessig belastning er i ferd med å bli anerkjent blant arbeidsgivere – og politikere. Under Arendalsuka arrangerte KLP en paneldebatt om temaet. Arbeiderpartiets Tuva Moflag erklærte debatten som «en av de aller viktigste» av Arendalsukas 1700 arrangementer.

Etter at hun var ferdig med doktorgraden, har Anne-Marthe Rustad Indregard blitt invitert til å holde kurs og foredrag på flere arbeidsplasser.

{o}

Ida Søraunet Wangberg

Særlig skoler og barnehager virker som de er i ferd med å få risikofaktoren på radaren.

Marie von Krogh

Men også i helsesektoren fins det lyspunkter.

{/o}

I 2018 startet Trondheim kommune en mentorordning for nyansatte sykepleiere, for å hindre at så mange sluttet etter kort tid. Resultatene kom raskt. I 2017, før mentorordningen var innført, sluttet 12 av 26 nyansatte sykepleiere i løpet av et år. I 2018, etter at mentorordningen var innført, sluttet bare én av 24 nytilsatte.

Vellykket mentorordning: Da nyansatte sykepleiere i Trondheim kommune fikk sin egen «støttekontakt» blant de mer erfarne sykepleierne, skjedde det oppsiktsvekkende ting.

jobbvinner.no

Anne-Marthe Indregard trekker dessuten fram sin egen arbeidsplass, Lovisenberg Diakonale Sykehus, som eksempel på et sykehus som har forstått sammenhengen mellom ansattes helse og innsats på jobb.

Sykehuset er eneste norske i forskningsprosjektet Magnet4Europe. Den fire år lange intervensjonsstudien omfatter 68 europeiske sykehus og har som mål å bedre helse og trivsel for helsepersonell i hele Europa.

{u1}

Erfaring herder

Indregard er ikke i tvil om at de lave søkertallene til sykepleie- og barnehagelærerutdanning denne høsten har sammenheng med den emosjonelle belastningen yrkene innebærer:

– Vi hører stadig om lærere og helsepersonell som oppgir denne belastningen som årsak til at de forlater yrket. Det når selvfølgelig fram til den yngre generasjonen og får betydning for rekrutteringen.

Sykepleierstudent Henriette Laksesvela tror hun har rett:

– Når du leser om nyutdanna som slutter i yrket fordi det er for tungt, kjenner du deg jo igjen. Kanskje burde man gjort det lettere for dem som ikke synes det er like lett som meg å gripe fatt i en kollega? spør hun, før hun legger til:

– Heldigvis gjør erfaring deg sterkere, også mentalt. Du lærer deg å håndtere situasjoner og tenke at «dette er livets gang». Jeg merker i hvert fall at ting ikke lenger går så hardt innpå meg. Og så gjelder det selvfølgelig å ta med seg de gode rådene, som fra veilederen min, om at det er bedre å blåse ut for tidlig enn for seint. 

Kilder: Stami, KLP's arbeidslivsrapport, unio.no, KS.no, jobbvinner.no

Dette kjennetegner Magnet-sykehus

NTB

Magnet-modellen har utspring i USA på 1980 tallet, da mange amerikanske sykehus slet med rekruttering av sykepleiere, høy turnover og mange uønskede pasienthendelser.

Det amerikanske sykepleierforbundet (ANCC) ønsket å finne suksesskriteriene til sykehusene i den andre enden av skalaen, de som lyktes. Forskerne identifiserte 14 fellestrekk, eller «magneter». Disse har igjen blitt fem kategorier: Lederskap, ansattmedvirkning, eksemplarisk pasientbehandling, ny kunnskap, innovasjon, forbedring og empiriske målinger.

Lønnsom ansatt-omsorg

I dag anses Magnet-sykehus som en slags gullstandard, og de som er med i prosjektet forplikter seg til å jobbe etter disse fem grunnprinsippene, samtidig som de leverer forskningsdata.

– Magnetsykehusene rekrutterer bedre, har lavere turnover, god pasientbehandling og til og med en bærekraftig økonomi. De har vist at det å tenke langsiktig på ivaretakelse av personell, lønner seg, sier prosjektleder Monica Bukkøy Kjetland ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Prosjektleder Monica Bukkøy Kjetland, Lovisenberg diakonale sykehus

Foto: Privat

Prosjektlederen forteller at forskningsprosjektet kun inkluderer et utvalg leger og sykepleiere.

– Vi ønsket å jobbe med en kulturendring, derfor har vi inkludert alle kliniske ansatte og kalt prosjektet «Lærende sykehus». Vi kan ikke hoppe bukk over ansatthelse når vi jobber med pasientsikkerhet, legger hun til.

– Hva gjør dere annerledes nå i forhold til tidligere?

– Ansattmedvirkning og kompetanse er fanesaker i dette prosjektet, og vi står ganske fritt i forhold til hvilke tiltak vi setter inn. Forankring i ledelsen er viktig, men tiltakene skal komme nedenfra, der skoen faktisk trykker. Det er satt i gang mange ulike tiltak: Reduksjon av stress rundt vaktskifter, forebygging av vold og trusler mot ansatte i psykisk helsevern og en mentorordning for nyansatte sykepleiere.

Viktig trygghet

Det gjøres årlige spørreundersøkelser blant de ansatte som blant annet kartlegger psykisk helse for å evaluere tiltakene. Resultatet av den andre spørreundersøkelsen kommer senere i høst. Bukkøy Kjetland er likevel ikke i tvil om at sykehuset er på rett vei:

– Ansatthelse og -ivaretakelse er sentrale faktorer for at ansatte skal trives og bli i jobbene sine. Det er et område vi må ha fokus på, og som vårt prosjekt kan være med på å finne ut mer om. Vi er helt avhengige av å ha trygge og kompetente ansatte på jobb for å skape god pasientbehandling, sier hun og legger til:

– Vi ble ikke med i dette prosjektet fordi vårt sykehus var dårligere enn andre sykehus, men fordi vi identifiserte oss med tankegangen i Magnet og oppfatter at det er i tråd med vårt verdigrunnlag. Men rekruttering av sykepleiere og turnover en utfordring i helsesektoren generelt, og den er vi en del av.