Derfor kveles livet i Oslofjorden. Løsningen har vært kjent i flere tiår

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

I en fjellhall ved Sandvika i Bærum åpner senior prosessoperatør Per Magne Eek en massiv jernport. Bak den er luften så forurenset at er farlig å oppholde seg der for lenge.

En åpning i betonggulvet avslører en skitten underjordisk elv. Der renner avløpsvann og kloakk fra titusener av innbyggere i og rundt Oslo.

– I tunnelen flyr det mange aerosoler. Et års tid etter at jeg begynte å jobbe her fikk jeg den såkalte VEAS-syken. Det er som en hard omgangssyke. Stort sett de fleste får det, sier Eek, som altså jobber på VEAS, Norges største renseanlegg.

Avløpsvannet er ikke bare farlig for mennesker. Det er drepende for livet i havet.

{w1101111}

Bare seks i Norge renser nitrogen

Siden 1990-tallet har befolkningen rundt Oslofjorden blitt fordoblet til dagens 1,6 millioner mennesker. Dermed har de underjordiske elvene av kloakk vokst. Det meste blir renset, men mye går også rett gjennom renseanleggene. Som nitrogen.

Det har satt det skjøre økosystemet i kraftig ubalanse.

I nedbørsfeltet til Oslofjorden, som omfatter omtrent hele Østlandet, er det over 400 kommunale og interkommunale renseanlegg.

Bare seks av anleggene fjerner nitrogen fra avløpsvannet. Tre av dem – VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo – ligger i Indre Oslofjord, altså nord for Drøbak.

Tre andre – Nedre Romerike, Gardermoen og Lillehammer – ligger langs vassdragene som ender opp i fjorden.

Dette er de seks eneste renseanleggene med nitrogenfjerning i hele Norge, ifølge Miljødirektoratet.

ENDRING I ARTIKKEL 09.08 17:30: I opprinnelig artikkel sto det at det er tre renseanlegg i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden som renser nitrogen fra avløpsvann. Det riktige er altså seks totalt.

– Problemet er at det er mange mindre renseanlegg som ikke har råd til å fjerne nitrogen, som Moss, Hurum og Drammen. Det skaper algeoppblomstring og dreper alt liv i Oslofjorden, sier Per Magne Eek, som er nestleder i Fagforbundet-klubben.

RENERE FJORD: Per Magne Eek er selv ivrig bruker av Oslofjorden og håper flere vil ta i bruk nitrogenrensing.

Bjørn A. Grimstad

– Hurtigtog til en renere fjord

Forsker André Staalstrøm ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) synes det er underlig prioritering at så mange ikke renser avløpsvannet for nitrogen.

– Vi bruker enorme summer på å samle tilførselen av avløpsvann til renseanlegg, og da er det dårlig butikk å ikke rense nitrogenet. For meg er nitrogenrensing hurtigtoget til en renere fjord, sier han, før han modererer seg:

– Eller hurtigtog og hurtigtog. Det viser seg at det kan ta veldig lang tid å bygge om renseanleggene.

FLOMSIKKER: Per Magne Eek en åpner en godt boltet stålport. Bak renner en elv av urin og avføring.

Bjørn A. Grimstad

Våren 2021 lanserte NIVA og Havforskningsinstituttet en rapport som beskriver nitrogenets påvirkning på livet i Oslofjorden. Staalstrøm er en av sju forskere bak.

Funnene gjør forskerne svette under armene.

– Det som er mest alvorlig, er at tang, tare og ålegras, oppvekstområder for dyreliv som fisk og masse forskjellige krepsdyr, er i alarmerende dårlig tilstand i store deler av fjorden, sier Staalstrøm.

Viktig tareskog nær utryddet

Men hvorfor er nitrogen så skadelig for havet?

Et av nitrogenets kjennetegn er at det får planter til å gro raskere. Derfor bruker bøndene det i gjødsel. Stoffet finnes også i menneskers urin. Så, når nitrogen fra både avløp og jordbruk havner i fjorden, tar algene som raskest nyttiggjør seg av dette, over. På fagspråket kalles det eutrofi.

Konsekvensen er full kollaps for en rekke arter, forklarer Staalstrøm ved NIVA:

– Det kan være 10.000 individer på en kvadratmeter tareskog. Nå finner vi nesten ikke tareskog lenger i Oslofjorden. Plantene blir kvelt og dør av lurven, som blir som tykk matte. Noen steder er det helt ekstremt mye av dette.

Kartet viser nitrogennivået i havoverflaten i Oslofjorden. Blått betyr lave verdier, deretter følger grønt, så gult, oransj og til slutt rødt.

André Staalstrøm/NIVA

Åpent hav tappes for oksygen

Lurven som forskeren snakker om, er en ti centimeter høy trådalge. Den er en joker i spillet om havet. Ikke bare fortrenger den de naturlige habitatene. Den er også ettårig, så hver høst dør den og råtner. Bakteriene som bryter den ned, forbruker enorme mengder oksygen.

Så alvorlig er situasjonen, at til og med langt ute i åpne havområder, som Breiangen og Bolærne, er det målt så lite oksygen at fisk og bunndyr ikke kan overleve der.

– Det springende punktet i rapporten er at tilstanden er dårlig i mange områder i Oslofjorden, sier Staalstrøm.

Brer seg til Lofoten

Renseanleggene står for 34 prosent av nitrogenutslippene til Oslofjorden, altså litt over en tredjedel. Verstingen er likevel landbruket, som står for 43 prosent. Resten kommer fra veiene og naturlig avrenning fra naturen.

Utenfor Oslofjorden bidrar også oppdrettsanlegg til å overgjødsle havet. I sommer valgte flere forskere i NIVA å rope varsko, for de har nå observert at lurv er i gang med å erstatte frodige tareskoger også i Sør-Norge og på Vestlandet. Fenomenet er observert langs kysten helt opp til Lofoten.

Også her peker forskerne på nitrogen fra avløpsvann som en av hovedårsakene til at kysten kan stå foran et økologisk vippepunkt. Det betyr at hvis økosystemet går tapt, kommer det ikke tilbake igjen.

Stiger opp til overflaten

Løsningen har vært kjent i mange tiår. Per Magne Eek tar Fagbladet inn i en av åtte store fjellhaller, som utgjør det biologiske rensetrinnet i det enorme anlegget ved Slemmestad i Asker. I dypet av beksvarte bassenget skjer det som kan redde fjorden.

LØSNINGEN: Nitrogengass pipler opp til overflaten i det biologiske rensetrinnet hos VEAS i Asker.

Bjørn A. Grimstad

Først blåses det oksygen inn avløpsvannet. Det binder seg til nitrogenet og danner nitrat. Deretter tilsettes metanol, som gjør at nitrogengassen stiger opp.

Med det forsvinner minst 70 prosent av nitrogenet.

På overflaten sprekker små bobler i tusentall. Luften i fjellhallen er overraskende frisk. For gassen er luktfri og ufarlig for mennesker. Det er først når den kommer i havet den gjør stor skade.

– Det er mulig, men dyrt å lage biologisk renseanlegg flere steder. Det vil føre til at mange får et enormt påslag i vanngebyrene, sukker Eek.

{w1101111}

Høye kostnader

At nitrogenrensing er dyrt, antydes også i regjeringens plan for å redde Oslofjorden, som ble lansert i fjor vår.

Reduksjon av utslipp fra kommunale avløp er ett av fire innsatsområder. Selv om rensing av nitrogen ikke er nevnt som et eksplisitt tiltak, står det om teknologien i kapittelet om økonomiske konsekvenser:

«Dersom det for eksempel blir aktuelt å gjennomføre nitrogenrensing, vil dette bli svært kostnadskrevende, mens flere av de andre tiltakene, som for eksempel mer aktiv bruk eksisterende lovverk, vil kreve begrensede ressurser.»

I januar i år fikk Dagbladet opplyst av Klima- og miljødepartementet at kommunene ikke kan forvente seg økonomisk hjelp fra staten.

I samme artikkel har avisen spurt ordførere i 18 kystkommuner ved Ytre Oslofjord om deres holdning til problemet. Bare tre sier klart og tydelig at de vil innføre nitrogenrensing.

Resten er enten nølende eller sier nei. Fire unnlot å svare.

– En god investering

Staalstrøm har snakket med flere ansatte på renseanlegg med nitrogenrensing, som er positive til jobben de gjør. Han tror det blir en smal sak å videreføre lignende renseteknologi på andre anlegg.

– De har jo allerede biologisk rensing av fosfor, og dette er ganske likt. Dette er jo faget deres, sier han.

Siden 90-tallet har utslippet av nitrogen til Oslofjorden økt med 20 prosent. Staalstrøm anslår at ved å innføre nitrogenrensing ved flere renseanlegg vil utslippet kunne reduseres med rundt ti prosent.

{f1}

Etter prinsippet om selvkost vil regningen kunne havne hos forbrukerne.

– Jeg mener dette er en kjempegod investering som vi kommer til å få igjen for. Det er upopulært med økte kostnader, men alle vil ha en ren fjord, sier Staalstrøm og legger til at det bør også gjøres en hel del innen landbrukssektoren for å minske utslippene.

DRITGODT: Det ferdigrensede vannet er så rent at det nesten kan drikkes.

Bjørn A. Grimstad

Nesten drikkbart

Vannet som renner over kanten fra det biologiske trinnet hos VEAS, surkler som en stille elv i fjellet. Det er fritt for både avføring, søppel og minst 70 prosent av nitrogenet.

Etter dette forsvinner rensevannet gjennom enda en tunnel, før det slippes ut gjennom store rør på dypet av Oslofjorden.

Prosessoperatør Per Magne Eek kan med god samvittighet se at vannet forsvinner videre i det evige kretsløpet. Det er omtrent så rent som det kan bli.

– Jeg vet om en på et annet renseanlegg som har tatt en slurk, men det kommer jeg ikke til å gjøre, ler Eek.