PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Fagforbundet har landsmøte hvert fjerde år. Men på grunn av koronapandemien er det fem år siden siste landsmøte når 459 delegater benker seg i Oslo Kongressenter mandag 17. oktober.

Hva er landsmøtet:

Landsmøtet er Fagforbundets høyeste besluttende myndighet. Her bestemmes hva forbundet skal jobbe med – både politisk og organisatorisk – de neste fire årene.

Det er vedtakene i prinsipp- og handlingsprogrammet som blir forbundets arbeidsprogram som forteller hvilke saker forbundet skal jobbe med og også hvilke resultater forbundet skal forsøke å oppnå i disse sakene.

I tillegg vedtar landsmøtet uttalelser om aktuelle politiske saker. Når det gjelder måten forbundet er organisert på, bestemmes dette gjennom vedtektene som også diskuteres og justeres på landsmøtet.

Alle medlemmer kan sende inn forslag til landsmøtet, men det må gjøres gjennom deres egen forening som samler forslagene og sender dem til fylkesregionene, som igjen sender dem videre til behandling i landsstyret.

Der blir forslagene vurdert og enten tiltrådt eller avvist.

Fristen for å sende inn forslag til dette landsmøtet var 20. desember 2020. Grunnen til den lange tiden mellom frist og selve landsmøtet er at det ble utsatt ett år på grunn av koronapandemien.

Delegatene fra fylkesregionene må selv vurdere om de vil ta opp igjen egne forslag som landsstyret har avvist.

Hvem deltar:

Når landsmøtet er i gang har forbundsleder Mette Nord hele 459 delegater med stemmerett i salen.

Per Flakstad

Landsmøtet består av 459 delegater med stemmerett. Av dem er 280 valgt fra fylkesregionene og 80 er valgt fra yrkesseksjonene. I tillegg møter hele landsstyret som består av 89 medlemmer og fem fra Fagforbundet Ung og fem fra Fagforbundet Pensjonister.

• Her kan du se hvem som er delegater

I tillegg møter 7 ledere fra kompetansesentrene med tale- og forslagsrett. Fagforbundet har åtte kompetansesentre, men en av lederne er delegat med stemmerett. De 3 medlemmene i kontrollkomiteen møter også sammen med ett medlem av valgkomiteen som ikke er delegat med stemmerett. Totalt 470 personer.

Valg

I tillegg til å stake ut kursen for de neste årene, velger også landsmøtet ny politisk ledelse og nytt landsstyre.

I år er det svært sannsynlig at Mette Nord blir gjenvalgt som leder. Valgkomiteen har holdt kortene tett til brystet, men dagen før landsmøtet sa hun at hun tar gjenvalg.

• Nå er det offisielt: Mette Nord tar gjenvalg som leder

Litt spenning om valget vil det likevel bli. Da Sissel M. Skogheim ble valgt inn som nestleder i LO, ble den ene nestlederplassen ledig.

Samtidig vet vi at mangeårig leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen ikke tar gjenvalg. Dermed er også den plassen åpen.

Det ligger i kortene at en ny nestleder må være en erfaren tillitsvalgt. Det kan bli en i dagens politiske ledelse som rykker opp, eller kanskje en av forbundets fylkesregionsledere som har lang erfaring fra forbundsstyret.

• Nå er det streik i private barnehager

Uansett om det blir «internt opprykk» vil det bli plass til en ny person i den politiske toppledelsen.

En naturlig etterfølger for Stein Guldbrandsen vil være Ingunn R. Jacobsen som har vært nestleder i yrkesseksjon samferdsel og teknisk i mange år.

Men dette er enn så lenge spekulasjoner. Valgkomiteen legger fram sin innstilling noen timer før valget på tirsdag 18. oktober.

Dette blir de viktigste sakene

Fagforbundets landsmøte er et politisk verksted hvor mange meninger blir framført fra talerstolen.

Per Flakstad

Kontingent: En sak som har skapt mye debatt i forkant av landsmøtet og som sannsynligvis vil bli heftig debattert også på selve landsmøtet, er forslaget om å redusere kontingenten for yrkesaktive og sette den opp for pensjonistmedlemmer. Denne saken skal diskuteres allerede på landsmøtets første dag, mandag 17. oktober.

Pensjon: Etter pensjonsutvalgets rapport i vår, vil det nok også bli en diskusjon om pensjon og levealdersjusteringer, og ikke minst om særaldersgrenser og uførepensjon. Det er levert inn flere forslag som berører dette.

Arbeidstid: Innenfor LO har Fagforbundet vært en av pådriverne for en arbeidstidsreform, men under LO-kongressen i vår var det ganske tyst fra forbundet om dette temaet. Ifølge forbundsleder Mette Nord velger medlemmene penger og økonomi framfor kortere arbeidstid. Hun tror derfor ikke dette blir noen stor sak på landsmøtet. Det er levert landsmøteforslag om å arbeide for en sekstimersdag med full lønnskompensasjon til forbundets prinsipp- og handlingsprogram, men det gjenstår å se om forslaget blir fulgt opp.

Normalarbeidsdagen: Derimot tror Mette Nord at delegatene vil være opptatt av å verne om normalarbeidsdagen. Dersom den blir lengre, vil medlemmene som jobber turnus få mindre tillegg for ugunstig arbeidstid.

Heltid: Dette har i mange år vært en av de aller viktigste sakene for forbundet. Nå har regjeringen varslet en lovendring som sikrer at heltid skal være hovedregelen, men temaet vil nok uansett bli berørt på også dette landsmøtet.

Europa: Norges forhold til Europa er blitt mer aktuelt i forbindelse med strømprisene og utenlandskabler etter at forslagsfristen til landsmøtet gikk ut. Men det er sendt inn flere forslag om at Fagforbundet skal arbeide for at Norge sier opp EØS-avtalen. På grunn av debatten rundt strømpriser de siste månedene kan denne diskusjonen blusse opp på landsmøtet.

Lønn og frontfagsmodellen: De siste tariffoppgjørene har medført en diskusjon rundt frontfagsmodellen og at den konkurranseutsatte industrien skal være normen for alle andre oppgjør, også de i offentlig sektor. Selv om de fleste innsendte forslagene hegner om frontfagsmodellen, er det også levert inn forslag om at Fagforbundet skal gå inn for å avvikle den, noe som er avvist av landsstyret. Forbundets lønnspolitikk for øvrig er satt opp som en egen sak på dagsordenen tirsdag 18. oktober.

Politiske allianser: Fra flere hold er det levert inn forslag om å endre formuleringene i prinsipp- og handlingsprogrammet om politiske allianser som, uten at det står direkte, i praksis innebærer at også partiet Rødt skal være inkludert. Dette er avvist av landsstyret. Forholdet til Rødt har tidligere ført til debatt på både tidligere LO-kongresser og landsmøter i Fagforbundet.

Nei til atom-våpen: Fagforbundet Ung har lovet sprell på landsmøtet, men ikke sagt noe om i hvilke saker. De har blant annet foreslått at Fagforbundet skal arbeide for at alle kommuner i Norge signerer ICAN City Appeal mot atomvåpen. Forslaget er ikke blitt mindre aktuelt etter at Russland startet krig i Ukraina, og Landsstyret har innstilt på å vedta forslaget med noen endringer.

Palestina: Fagforbundet har som vedtatt politikk å støtte palestinernes sak. Dette har støtte blant et flertall av medlemmene. Men særlig fra foreninger på sørvestlandet har det tidligere kommet forslag om å endre denne politikken. Så langt vi kan se, har det ikke kommet slike forslag i år, men det kan blusse opp en debatt, for eksempel i forbindelse med en uttalelse om palestinernes sak.

Kamporganisasjon: Som en kuriositet kan vi nevne at noen foreninger har foreslått å erstatte ordet «kamporganisasjon» med «arbeidstakerorganisasjon». Dette er avvist med begrunnelse om at landsstyret har vedtatt at Fagforbundet skal være nettopp en kamporganisasjon.

Redaksjonskomiteene

Under konstitueringen av landsmøtet på mandag velges flere redaksjonskomiteer. De er bredt sammensatt, og oppgaven deres er å sammenfatte alle forslagene som blir lagt fram under debattene og lage forslag til prinsipp- og handlingsprogram samt uttalelser basert på debatten på landsmøtet.

Det er ofte i redaksjonskomiteenes arbeid at det lages kompromisser som skal sikre et bredt flertall for en sak som er blitt heftig debattert under møtet. Dette handler om å gi og ta, og det er alltid spennende å se hvilke formuleringer komiteene har klart å bli enige om. I noen tilfeller hender det at komiteen deler seg i et flertallsforslag og et mindretallsforslag.

Delegater som har fått sine forslag avvist av redaksjonskomiteen eller fått forslaget «utvannet» i et kompromiss, har mulighet til å sette sitt opprinnelige forslag opp mot redaksjonskomiteens innstilling. Da må det stemmes, og som regel går redaksjonskomiteens innstilling seirende ut av en slik votering.

Det stemmmes.

Kathrine Geard

Uttalelser

I tillegg til prinsipp- og handlingsprogram, organisasjonsprogram og vedtekter, pleier landsmøtet å vedta ulike uttalelser. Dette landsmøtet ble utsatt ett år på grunn av koronapandemien, og dermed er det lenge siden fristen for å sende inn forslag gikk ut. Derfor kan det i år være ekstra aktuelt å lage uttalelser om temaer som energikrise, krigen i Ukraina, renteøkninger og liknende som ikke var aktuelle problemstillinger da foreninger og fylkesregioner jobbet med sine forslag.

Hilsninger

Det er tradisjon for at sentrale politikere på venstresiden i Norsk politikk hilser til landsmøtet. I år kommer også finansminister Trygve Slagsvold Vedum som medlem av regjeringen. SV-leder Audun Lysbakken kommer for å holde en hilsningstale, og det samme gjør byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Jan Willem Goudriaan, generalsekretær i EPSU - The European Federation of Public Service Unions og Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

LO-lederen kommer også en gang til for å innlede om den fagligpolitiske situasjonen. Det samme gjør statsminister Jonas Gahr Støre. Fra regjeringen kommer også Anniken Huitfeldt for å innlede om den utenrikspolitiske situasjonen.