«Det som er med sot, er at selv om du vasker deg eller dusjer, så får du det ikke ut av porene»

«Til daglig deler jeg garderobe med to kolleger i teknisk etat som også har oppmøteplass på brannstasjonen. Vi holder til i et 70-tallsbygg på Hemnesberget, som rommer brannstasjon, drifts- og vedlikeholdsavdeling og preste- og menighetskontor. Når jeg er en del av brannkorpset har jeg garderobe bak brannbilene i garasjen i 1. Etasje sammen med de tretten andre som utgjør deltidsbrannvesenet. Uansett dusjer jeg hjemme, for de to dusjene vi har her på stasjonen mangler enten vann eller avløp.

Ordet «garderobekultur» er ikke noe jeg forbinder med dette stedet. For meg innebærer garderobekultur rutiner, blant annet i forhold til rein og skitten sone og egne skap for private og skitne klær.  Vi hadde vært her i ganske mange år før vi fikk en løsning som var innafor. Nå har vi ordna det sjøl. Vi fikk en liten sum fra arbeidsgiver, skaffa en sementskjærer og skar hull i veggen, sånn at vi har to dører inn til dusjen og kan skille mellom ren og skitten sone. En garderobe er på en måte en del av forebyggingsarbeidet. Det er derfor du har den. Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg tror ikke dette er top-notch.

Som regel kommer jeg på jobb klokka sju. Da går jeg inn på ren side og henger fra meg klærne, fortsetter inn på skitten sone og tar på meg arbeidsklær. Selv om de er reine, så vil jeg ikke blande arbeidsklær med mine private. Sot setter seg så lett i klærne. 

Det som er med sot, er at selv om du vasker deg eller dusjer, så får du det ikke ut av porene. Spiser du ei skive med hvitost, så ser du jo at osten blir svart. Noen påstår at badstu hjelper. Jeg vet ikke, hvis du er på ferie i  syden, ser du jo at hvite håndklær blir svarte når du tørker deg, selv om det er mange dager siden du var på jobb.»