Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Siden 2003 har LO arbeidet med å finne løsninger for å tiltrekke seg medlemmer med høyere utdanning. Når man nå, i løpet av tre år, skal hente 16 000 nye medlemmer og samtidig skape en varig endring av organisasjonen, kan ikke prosjektet kalles annet enn ambisiøst.

I FLT er det Camilla Hanses og utreder Frode Janborg som holder i LO for alle.

– Tilbøyeligheten til å la seg organisere er høyere hos de med høyere utdannelse enn i befolkningen for øvrig. Det som må endres, er LO og innsalget derfra. Det er vi som går rundt og snakker gammeldags og for eksempel ikke tar inn over oss viktigheten av profesjon og at det er bra å jobbe. Fra LOs side handler det altfor mye om at arbeidslivet er farlig, og at man må ha en sterk organisasjon i ryggen for ikke å bli lurt. Dette er ikke opplevelsen til folk med høyere utdanning, og for dem er det derfor vanskelig å relatere seg til noe man ikke gjenkjenner seg i, sier Hanses og Janborg.

Janborg og Hanses mener forbundets arbeid med å tiltrekke seg fagskolestudenter kan ha overføringsverdi til LO for alle.

SYSTEM I DIALOGEN: Frode Janborg og Camilla Hanses mener det er avgjørende å også få arbeidsgiverne til å forstå viktigheten av de ansattes LO-tilknytning. Ifølge FLTerne er det nemlig LOs avtaleverk nøkkelen til innovasjon og verdiskaping.

Kai Hovden

Det handler ikke om forsikring

– Vi måtte lete etter folk på innsiden av student- og fagskolemiljøet for å tiltrekke oss fagskolestudenter. Det gjorde vi ved å lage en fokusgruppe bestående av studenter og via dem avdekke hva som er deres behov. Det handler nemlig om behov, slår Janborg fast.

Forsikringer og andre produkter man måtte ha i forbundet eller LO, er ikke hva folk søker, ifølge Hanses og Janborg.

– Det handler om hva de kan få utrettet via sitt medlemskap. For studentene var løsningen at vi kunne tilby dem hjelp til å bygge sin egen organisasjon lokalt. Da er det for eksempel snakk om penger til utstyr, samlinger, fadderuke og til å holde deres bevegelse gående, utdyper Janborg.

Når FLT i tillegg kunne skilte med å jobbe for 100.000 fagskoleplasser i løpet av ti år, og et brennende engasjement for fagskolene generelt, opplevde de økt interesse.

– Men allikevel fikk vi ikke særlig mange nye medlemmer. Så hva gjorde vi da? Jo, vi gikk etter ledelsen. Slik tenker vi at det også må være i LO for alle, sier Hanses og Janborg.

Kvalitet og produktivitet

De medgir at det kan se merkelig ut å ta for seg ledelsen når man ønsker flere LO-medlemmer, men tanken bak er klar:

– Hvis du kan si at veien til kvalitet, anstendighet og lønnsomhet går gjennom samarbeid, og at organisering er grunnlaget for dette samarbeidet, vil også bedriftsledelsen ønske å være med på dette. De vil jo gjerne leve at det de driver med, de ønsker å innovere bedre, og her finnes det mange gode eksempler fra norsk næringsliv, slår Janborg fast.

p

Tanken er altså at LOs avtaleverk, politiske innflytelse og samspill med arbeidsgiversiden skal kunne skape nye muligheter for både ansatte og bedrifter.

– Det er en sammenheng mellom politikk, verving og resultat. Når verving og politikk henger sammen, skaper man resultater på en annen måte, mener Hanses og Janborg.

Forskning og utvikling

– Vi vil organisere de som driver med forskning og utvikling, altså de som jobber med å utvikle nye produkter og tjenester. Det er de som sørger for at vi har noe å leve av i fremtiden, og de skal være med i FLT. For å kunne gjøre denne viktige jobben må de ha den strukturerte dialogen vårt avtaleverk sikrer dem, mener Janborg.

Han viser til at innovasjon i norske bedrifter gjerne foregår i samarbeid mellom ledelsen, noen spesialister og operatører.

– I tillegg har man gjerne kontakt med et eksternt forskningsmiljø, og er det virkelig vakkert kommer i tillegg initiativet nedenfra i virksomheten. Og her bruker man avtaleverket. LO og NHO har jo samarbeid om å gi pengestøtte til nettopp slike prosjekter, påpeker Janborg.

– Verdiskapingen i Norge skjer når ansatte på kaia ved Elkem Salten får en idé mens de er i ferd med å sope sammen x antall tonn med silikonstøv. Avfallet skal lastes på skip for å dumpes et annet sted. Mens de venter på båten, sier de til hverandre at man burde finne på noe annet med dette støvet. Som sagt, så gjort. Man lager er prosjekt, inviterer NTNU inn, og ender opp med å lage hovedinnsatsfaktoren i smog-rensefilter som går som eksportvare til Kina. Nå er det nettopp dette selskapet tjener mest penger på. Alt dette fordi noen på innsiden har stilt spørsmål. Slik er norsk verdiskaping, illustrerer Hanses og Janborg.

Det er slike historier FLT mener må brukes som innsalg både overfor ansatte og bedriftsledelse.

– Forskning og utvikling går hånd i hånd med næringspolitikk. Da passer det svært godt å ha de folkene som jobber med nettopp dette i LO. Når du snakker til deres behov, forstår de at dette er et bra sted å være organisert. Ikke bare fordi de personlig har noe igjen for det, men også fordi bedriften og samfunnet har noe igjen for det, påpeker Hanses.

LO må endres

Ifølge Hanses og Janborg er LO helt avhengig av å bli et attraktivt sted å organisere seg for folk med høyere utdanning.

– Arbeidslivet er allerede endret. I åtte av ti nye jobber kreves det høyere utdanning. Skal det være noe igjen av LO i fremtiden, må man følge med i timen nå, slår de fast.

Dette gjelder ikke minst for gruppene FLT organiserer, altså ledere og tekniske funksjonærer.

– De rekrutteres og ansettes nå rett fra skolebenken. Det er ikke lenger rom for den interne klatringen fagarbeiderne i forbundet har stått for tidligere, sier Hanses.

Endringen gjenspeiles også i hvilke avtaler disse gruppene ser som attraktive.

– De som ansettes rett fra utdanningen, ønsker ikke typiske operatøravtaler med lønn per time og så videre. De vil ha rammeavtaler, og det er nettopp hva FLT kan tilby. Dermed har vi en viktig jobb å gjøre med å fortelle dem hvordan det fungerer hos oss, sier Janborg.

For å nå frem, må FLT og andre LO-forbund bli flinkere til å fortelle sine historier på nye plattformer, som Snapchat, podkast, video og annet.

Krysningspunkt

Gitt at verden, og arbeidslivet, stevner frem som i dag, vil Unio og Akademikerne passere LO i antall medlemmer rundt 2040.

– Konkurransen er der hver dag. De seneste 15 årene har Unio og Akademikerne hatt en vekstrate som er tre ganger høyere enn LOs. På den ene siden kan man tenke det er fint at LO-familien nå har 940 000 medlemmer. Den har aldri vært større. På den annen side er prosentandelen yrkesaktive på rundt 40, og den har vært tilnærmet uendret siden 1970-årene. Det innebærer i realiteten en lønnsomhetsnedgang, minner Janborg om.

For å lykkes, mener Hanses og Janborg at LO må komme seg ut av medlemskapsspagaten. Det handler ikke om å sette folk med høy og lav utdanning opp mot hverandre.

– LO er det eneste hovedorganisasjonsalternativet hvor folk med både lav og høy utdanning er representert. Innovasjon i norske bedrifter foregår i stor grad ved at disse gruppene er i dialog, og det må det legges til rette for, mener Janborg.

– Det handler om å fortelle at vi alle er del av det store maskineriet som får samfunnet til å gå rundt, fremfor å sette grupper opp mot hverandre, sier Hanses.