Hva skjer med pensjonen din i årets lønnsoppgjør:
Dette må du vite om pensjon
Illustrasjonsbilde: Colourbox
Det store spørsmålet før årets tariffoppgjør er hva som skjer med pensjonen vår.
yngvil@lomedia.no
Er du en av dem som ikke helt har pensjon under huden? Her følger kortversjonen:
1. Hva er pensjon?
Folk i arbeid har lovpålagt tjenestepensjon betalt av arbeidsgiver. Den kommer i tillegg til alderspensjonen fra Folketrygden som alle får.
LO betrakter tjenestepensjon som utsatt lønn. Derfor bør arbeidstakerne ha innflytelse over tjenestepensjonsordningene. LO mener partene bør forhandle om pensjon og at det skal være en del av tariffavtalene.
I offentlig sektor er pensjonsordningen enten lov- eller avtalefestet i tariffavtalene i kommunesektoren (KS), Spekter, Staten og Oslo kommune.
I privat sektor bestemmer arbeidsgiverne ensidig hva slags pensjonsordning de ansatte har.
Verken NHO eller Virke vil ha pensjon inn i tariffavtalene.
• Følg oss på Facebook
2. Hvilke tjenestepensjonsordninger fins i dag?
Ytelsespensjon: Du er sikret å få utbetalt 66 prosent av sluttlønna hvis du har jobbet 100 prosent stilling i 30 år. Det vil du få så lenge du lever.
Ytelsespensjonen kommer i tillegg til pensjonen fra Folketrygden, før levealderjustering.
800.000 arbeidstakere i offentlig sektor har ytelsespensjon. Pensjonen blir levealdersjustert. Det betyr at den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve. Konsekvensen av dette er at du enten må godta lavere pensjon, eller jobbe lenger.
Innskuddspensjon: Du opptjener pensjon for alle år du er med i ordningen. Det er usikkert hva du får utbetalt. Du får som oftest utbetalt pensjon i ti år fra du går av med pensjon, minst til 77 år. Etter det er det bare pensjonen fra Folketrygden, og eventuelt avtalefestet pensjon, som gjenstår.
1,2 millioner arbeidstakere i privat sektor har innskuddspensjon.
Hybridpensjon: Alle årene du jobber, teller med. Jo flere år du er med i ordningen, dess høyere blir pensjonen din. Kan gi tryggere og trolig høyere pensjon enn innskuddsordningen.
Du får utbetalt pensjonen så lenge du lever. Arbeidsgiver betaler en premie for å garantere at pensjonskapitalen din ikke faller under nivået den hadde ved starten av året. Pensjonskapitalen kan reguleres etter lønnsveksten.
Den kommer i tillegg til pensjonen fra Folketrygden.
Kom på markedet i 2014.
3. Hva slags ordning vil LO-ledelsen ha for medlemmene?
LO-leder Gerd Kristiansen mener hybridpensjon er den beste løsningen. Det er imidlertid ikke vedtatt i LOs handlingsprogram. LO mener at målet er tariffestede og brede ordninger som gir to tredeler av sluttlønna ved 67 år. De har ikke vedtatt hva slags pensjonsordning de går for.
• Slik vil de slåss for pensjonen din
4. Hva vil både Fellesforbundet og Handel og Kontor ha inn i en ny pensjonsordning?
Rett til pensjonsopptjening av alt man tjener, og rett til pensjonsopptjening fra første krone.
I dag får du sjelden pensjonsopptjening for de første 90.000 kroner (1 G) av lønna. Hvis du har mindre enn 20 prosent stilling, får du ingen pensjonsopptjening i det hele tatt. Hvis du har vært ansatt kortere tid enn 12 måneder, får du ingen pensjonsopptjening av lønna. Heller ikke når du har over 20 prosent stilling.
De vil begge ha pensjon inn i tariffavtalen.
5. Det høres ut som om de er enige. Hva strides de da om?
Fellesforbundet vil ha en individuell ordning der arbeidstakeren velger leverandør av innskuddspensjon og oppretter en personlig pensjonskonto. Arbeidsgivere betaler inn innskudd til kontoen. I tillegg kan arbeidstakeren selv betale inn mer. De mener det gjør det enklere for arbeidstaker, særlig med tanke på skifte av arbeidssted.
En hovedgrunn er at ved eventuelt dødsfall, arver etterlatte en rett til en etterlattepensjon.
• Sju forbund overleverer felles krav om hybridpensjon
Handel og Kontor har ikke bestemt seg for hva slags type pensjon de vil ha. De ønsker en «bred kollektiv ordning» for alle LOs medlemsforbund. De sier partene slik kan bruke markedsmakt og redusere kostnadene slik at pensjonskapitalen øker. Det er til fordel både for arbeidsgiverne og arbeidstakerne.
6. Hvordan kan spørsmålet om tjenestepensjon løses?
Høyst trolig blir det forbundsvist oppgjør. Når frontfaget skal forhandles, vil Fellesforbundet kreve at pensjon skal være en del av forhandlingene og tariffestes. Men motparten Norsk Industri avviser at pensjon skal være del av tariffavtalen.
Årets tarifforhandlinger kan splittes opp. Frontfaget forhandler om lønn. LO og NHO kan diskutere pensjon, men uten at LO kan gå til streik over pensjon. Streikeretten forblir i frontfaget.
LO og NHO kan bli enige om å diskutere pensjon på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel skje når avtalefestet pensjon (AFP) skal evalueres i 2017.
7. Den borgerlige regjeringen vil endre pensjonsordningen til offentlig ansatte. Hvorfor?
Arbeidsminister Anniken Hauglie (Høyre) sier hun vil ha «bedre pensjonsordninger» i offentlig sektor. Offentlig tjenestepensjon er ikke tilpasset alle deler av pensjonsreformen, og i tillegg er regjeringen opptatt av mobilitet mellom privat og offentlig sektor.
En arbeidsgruppe i Arbeidsdepartementet leverte før jul en rapport om endringer i offentlig tjenestepensjon. Den er utgangspunktet for en videre diskusjon om dette mellom regjeringen og partene i arbeidslivet.
LO Stat er med på å gjøre det lettere å skifte mellom privat og offentlig sektor, men ikke ved å svekke den offentlige tjenestepensjonen og muligheter til tidligpensjon.
8. Hva skjer videre med offentlig tjenestepensjon?
Det er usikkert om offentlig pensjon skal forhandles om i årets hovedoppgjør. LO Stat har fått et varsel om at det kommer en invitasjon fra Kommunalministeren i løpet av februar. LO Stat-leder Tone Rønoldtangen utelukker ikke at pensjon blir tatt opp i årets oppgjør uten å avsluttes.
• Noe du lurer på? Sjekk Tariffleksikonet vårt her
Kilder: LO-Aktuelt, HK-Nytt, Fagforbundet, FriFagbevegelse.