Senterpartiet og Arbeiderpartiet:

Dette ønsker Støre-regjeringa å gjøre med arbeidslivet. Se hele oversikten

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Tri Nguyen Dinh

Her er den fulle gjennomgangen av hva Støre-regjeringa ønsker å gjøre med arbeidslivet.

2021101410070020211014100700

torgny@lomedia.no

Hva vil Støres regjering gjøre for arbeidslivet?

FriFagbevegelse har gått gjennom de fleste punktene i kapitlet om Arbeid og sosial i Hurdal-plattformen. Vi har sett på hva de enkelte kulepunktene innebærer. Regjerings-plattformens kulepunkter er i kursiv.

Organisert arbeidsliv

Regjeringen vil:

Doble fagforeningsfradraget.

Dagens fradrag er 3.850 kroner. Det nye fradraget blir 7.700 kroner i året. For å ta et eksempel: Fellesforbundet har en kontingentsats på 1,5 prosent. Det betyr at alle med inntekt opp til 513.000 får trukket fra hele kontingenten.

• Fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi samarbeidet betydelig større samfunnsoppgaver og -ansvar innenfor områder som kompetanseutvikling, bærekraft og økt eksport.

I forrige rødgrønne regjering var det kritikk mot at mye ble avtalt mellom regjeringa og LO. Både de andre organisasjonene på arbeidstakersida og arbeidsgiversida, etterlyste å bli tatt med på råd.

• Sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg.

Solberg-regjeringen har nedsatt flere ekspertutvalg som har arbeidet med spørsmål med tilknytning til arbeidslivet uten at partene i arbeidslivet har vært representert. Et eksempel på dette er arbeidstidsutvalget som avga sin innstilling i januar 2016.

• Øke organisasjonsgraden ved å gi virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, ytterligere unntak og rettigheter.

Dette vil gjøre at det er viktigere for bedrifter å få tariffavtale med noen av de store hovedorganisasjonene som LO, YS, Unio og Akademikerne. I dag har disse organisasjonene videre fullmakter til å godkjenne avvik for arbeidstida. Det er også forbudt for bedrifter som ikke har tariffavtale å leie inn folk fra bemanningsbyråer. Det er bare lov hvis du har tariffavtale.

• Gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet, og vurdere kollektiv søksmålsrett på flere områder.

Kollektiv søksmålsrett innebærer at en fagforening har rett til å reise selvstendig søksmål om ulovlig innleie. Dette ble vedtatt i 2013, men ble opphevet av Solberg-regjeringen i 2015. Mange jurister mener at kollektiv søksmålsrett bryter med grunnleggende juridiske prinsipper fordi en vanligvis ikke kan saksøke noen på vegne av andre. De som er for kollektiv søksmålsrett mener at spesielt for midlertidige ansatte og ansatte i bemanningsbyrået, er maktforholdet så skjevt at en arbeidstaker aleine aldri vil gå til sak for å stoppe et ulovlig ansettelsesforhold.

• Bidra til mer informasjon om fagforeningens rolle og trepartssamarbeidet, blant annet i skolen, i lederutdanningene, og på arbeidsplassene for arbeidere som kommer fra land med svake fagforeninger, slik alle kan treffe et informert valg om de vil organisere seg.

Betydningen av et organisert arbeidsliv er ikke en del av pensum hverken i skolen eller i diverse lederutdanninger. Det kan for eksempel bety at amerikanske ledelsesprinsipper får dominere foran den norske trepartsmodellen.

• Legge frem jevnlige kartlegginger av utviklingen i arbeidslivet knyttet til organisasjonsgrad, tariffavtaledekning, innleie, samt faste og midlertidige ansettelsesforhold og andre tilknytningsformer.

Det finnes ikke i dag noen systematisk oversikt over hvor stor andel av arbeidstakere som er organisert eller hvor høy dekningen av tariffavtaler, er. Den nye regjeringen vil også sørge for at det blir bedre statistikk når det gjelder ulike tilknytningsformer til arbeidslivet.

• Innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven.

I mars i år fremmet Arbeiderpartiet dette forslaget i Stortinget. Forslaget innebærer rett til organisasjonsfrihet, kollektive forhandlinger, forbud mot barnearbeid, forbud mot tvangsarbeid og forbud mot diskriminering. LO-kongressen vedtok i 2017 at norske tariffavtaler skal ha forrang foran EØS-lovverket hvis det oppstår konflikt. For å få det til, må ILOs åtte kjernekonvensjoner innlemmes i menneskerettsloven.

• Sette ned en lavinntektskommisjon, med deltakelse fra partene i arbeidslivet og følge opp konklusjonene med politiske grep for å redusere inntektsforskjellene i Norge.

LO er bekymret for at de lavest lønte ikke har hatt noen reallønnsøkning i det hele tatt de siste ti åra. Årsakene er sammensatte: Sosial dumping og lavere organisasjonsgrad er blant årsakene. Nå skal den nye regjeringa se nærmere på årsakene og komme med tiltak.

Arbeidstakernes rettigheter

• Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser (arbeidsmiljøloven §14-9 F).

Dette var forslaget som fikk alle fagforeninger i Norge til å gå til generalstreik mot regjeringa i januar 2015. Paragrafen er lite brukt, blant annet fordi mange kommuner har vedtatt at de ikke vil bruke den muligheten for å ansette midlertidig.

• Stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven.

For å ta et eksempel: De ansatte i mange butikker i varehandelen får aldri forhandle med den egentlige eieren. De er ansatt i butikken der de jobber, men avgjørelsene blir tatt langt unna, hos kjedens eier. Dette gjør at eierne ikke trenger å ta ansvaret som arbeidsgivere.

Dette problemet ble tatt opp av Fougner-utvalget, som la fram sin innstilling i juli.

Punktet over er en oppfølging av Fougner-utvalgets flertall. De nøytrale og arbeidstakersida kom med en rekke forslag. Det gjelder innstramming på muligheten for å «ansette» selvstendig næringsdrivende i stedet for ordinære ansettelser.

• Sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. Arbeidet skal også klargjøre regelverket for utsendte arbeidstakere.

Dette er ett av punktene der Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre innrømmer at han tapte i forhandlingene med Senterpartiet.

Dette er det eneste som står i plattformen om bemanningsbransjen.

Kravet fra bygningsarbeiderne som streiket i august er et forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området. Det finnes det allerede en lovhjemmel for i arbeidsmiljøloven 14-12 (5). Regjeringen vil imidlertid møte disse forslagene igjen. Ved første anledning etter valget fremmet Rødt følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen som et strakstiltak innføre et forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, på byggeplasser i de tidligere fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 (5).

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.»

• Gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet.

Også omtalt under avsnittet om et organisert arbeidsliv

• Sikre at lønns- og arbeidsvilkår styrkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer i selskapsstruktur.

Arbeidsmiljølovens § 16 har regler for arbeidstakeres rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. I loven heter det «med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.» Flere rettssaker har drøftet hva begrepet «sin identitet» egentlig betyr. Det er også mange som har mistet sine opparbeidete rettigheter etter omorganisering.

Et eksempel på dette er renholderne i Forsvaret. Fra mai 2016 ble renholdet i Forsvaret satt ut på anbud til private i stedet for at Forsvarets egne ansatte skulle gjøre jobben. De ansatte mistet pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse.

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser.

Dette er et lenge varslet tiltak. Spørsmålet er hvilke tiltak en slik modell skal inneholde. For eksempel er det forskjeller på hvor mange nivåer med underleverandører en skal ha. Hvor strengt skal kravet til andel lærlinger og fagarbeidere, være.

Styrke Arbeidstilsynet og samarbeidet mellom de viktigste etatene på området, slik at kapasiteten til å utføre stedlige tilsyn øker betydelig.

Solberg-regjeringa har allerede gjort noen tiltak som er ute på høring nå, om å bedre kommunikasjonen mellom kontrolletatene i a-krimsamarbeidet. En problemstilling som kom opp i fjor høst er at politiet ikke har hjemmel til å være med på tilfeldige kontroller uten at det foreligger mistanke om at det er et straffbart forhold. Solberg-regjeringen har ikke gjort noe med dette. Om denne formuleringen i regjeringserklæringen innebærer at en Støre-regjering vil gjøre noe, er mer usikkert. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener tydeligvis at bedre samarbeid vil øke kapasiteten til å utføre stedlige tilsyn øker betydelig. Det tillitsvalgte i kontrolletatene mener at det er manglende ressurser som er årsaken til at det har blitt gjennomført færre stedlige tilsyn.

• Øke Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr.

Arbeidstilsynet fikk inn 33 millioner i overtredelsesgebyr i 2019. I 2020 var det beløpet sunket til 22 millioner kroner. Bruk av overtredelsesgebyr blir sett på som en effektiv måte å stoppe useriøse på, i stedet for en kostbar rettsprosess med usikkert utfall.

• Etablere flere sentre mot arbeidslivskriminalitet (A-krimsentre) og gjøre sentrene sterkere og mer operative, ved blant annet å lempe på taushetsplikten mellom de samarbeidende etatene.

Solberg-regjeringa har kommet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forkjøpet ved å varsle at de planlegger et nytt a-krimsenter i Alta. Men fortsatt er det ikke noe slikt senter i Innlandet, gamle Østfold fylke og i Møre og Romsdal. Det er et forslag ute på høring for å lempe på taushetsplikten. Spørsmålet er om dette er omfattende nok.

• Styrke politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet, og vurdere økt strafferamme for kriminalitet på dette området.

Strafferammene for arbeidslivskriminalitet er hevet av Solberg-regjeringen, men her vil Ap og Sp stramme ytterligere til.

• Sørge for at arbeidsinnvandrere gis bedre opplæring i språk og sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen.

Innvandrere fra land utenfor EØS får tilbud om språkopplæring og samfunnskunnskap. Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har ikke krav på dette i dag. Dette vil Ap og Sp gjøre noe med.

• Utrede muligheter for å gi fagbevegelsen økt myndighet og flere verktøy for å bekjempe arbeidskriminalitet, og støtte lokale initiativ for et seriøst arbeidsliv.

I for eksempel Sveits har de tillitsvalgte og ansatte i fagforeninga anledning til å gi bøter og stoppe useriøse arbeidsgivere. Regjeringa vil vurdere om det er muligheter for å innføre en slik modell i Norge også. De lokale initiativene regjeringa her nevner er for eksempel Fair Play Oslo og Uropatruljen i Trondheim. Om støtte også betyr økonomisk støtte så vil det komme i tillegg til det enkelte av disse initiativene mottar fra kommuner og fylkeskommuner i dag.

• Avvikle au pair-ordningen.

SV har tidligere fremmet dette forslaget og fått Arbeiderpartiets støtte. Da stemte Senterpartiet for å beholde ordningen. Det blir gitt tillatelse til 3200 au pairer til Norge. 80 prosent av dem er fra Filippinene.

Utforme en ny handlingsplan for å bekjempe sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart arbeid, og utforme en egen handlingsplan i transportsektoren.

Under den rødgrønne regjeringa ble det utarbeidet tre handlingsplaner mot sosial dumping. Solberg-regjeringa har videreført dette etter initiativ fra LO. De har kommet med nye strategier mot arbeidslivskriminalitet hvert andre år. Den siste i februar nå i år.

• Styrke allmenngjøringsordningen.

Allmenngjøringsordningen innebærer at satsene i tariffavtalen blir gjeldende for alle, uansett om du jobber i en bedrift med tariffavtale eller ikke. Den blir sett på som en av de aller viktigste verktøyene mot sosial dumping.

Allmenngjøringsordningen kan styrkes ved at den omfatter flere bransjer eller at allmenngjøringa omfatter flere bestemmelser. Det har vært et krav fra fagbevegelsen at det må være en lavere terskel for å allmenngjøre. I dag er det ganske strenge krav til dokumentasjonen. Et forslag er at det er nok hvis en part i en tariffavtale krever allmenngjøring.

Sette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, med mål om å sikre arbeidstakeres rettigheter og bekjempe useriøse aktører.

45 prosent av trusselaktørene i a-krimsaker har på en eller annen måte vært involvert i en konkurs, skriver spesialistene i analysesenteret, NTAES. «Personer som utfører kriminalitet i aksjeselskap, lider sjelden økonomisk tap som følge av dette. Opphør av en virksomhet kan også benyttes til å skjule kriminalitet da det er uvanlig å kontrollere nedlagte virksomheter. Økonomiske sanksjoner har også liten effekt der virksomhetene er rigget for en planlagt konkurs.»

• Utvide solidaransvaret til også å gjelde byggherre.

Solidaransvar i dag innebærer at en entreprenør er ansvarlig hvis det er en underentreprenør ikke betaler sine ansatte. Den nye regjeringa ønsker at dette også skal gjelde byggherren, den som bestiller arbeidet.

Heltid

• Gjennomføre et heltidsløft i tett samarbeid med kommuner, helseforetak og partene i arbeidslivet, blant annet ved å stimulere til lokalt partssamarbeid om heltidskultur, spre kunnskap om lokale løsninger som har vært vellykkede og sette av midler på statsbudsjettet for å gjennomføre lokale tiltak for å redusere deltidsarbeid.

Fagforbundet har nettopp gjennomført en stor undersøkelse blant sine medlemmer. Hver femte medlem ønsker seg større stillingsbrøk.

• Styrke fortrinnsretten til økt stilling og styrke retten til heltid i lovverket ved at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for deltidsstilling.

Ifølge Kristin Nergaard i Fafo er deltidsandelen høyest blant butikkmedarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, servitører og kantinemedarbeidere. Andelen arbeidstakere som arbeider heltid er rundt 30 prosent i yrker som omsorgsarbeider, butikkarbeidere. Regjeringen vil at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for å ansette en person på deltid, hvis arbeidsgiver ønsker å ansette på deltid.

Pensjon

• Følge opp Pensjonsutvalget og involvere partene i dette arbeidet.

For et år siden satte Solberg-regjeringa ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen fra 2011. Utvalget ledes av tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund, og skal være ferdig til neste år. Utvalget består av tidligere politikere og økonomer, og partene i arbeidslivet er ikke representert. Derfor presiserer Støre-regjeringa at også partene skal med i dette arbeidet.

• Endre lov om obligatorisk tjenestepensjon slik at det gis pensjon fra første krone så snart som praktisk mulig.

Obligatorisk tjenestepensjon gis bare til inntekter over 1G (106 399 kroner). Det betyr at de med dårligst inntekt får en kraftig avkorting av pensjonen.

• Regulere pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Dette forslaget er klippet rett ut fra Arbeiderpartiets program og ble fremmet under trontaledebatten i Stortinget for et år siden. Siden 2015 har pensjonene blitt underregulert slik at de synker i verdi sammenlignet med en vanlig arbeidstaker.

Plattformen fra Ap og Sp vil fortsatt bety at pensjonistene får lavere «lønnsvekst» enn arbeidstakerne.

• Gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken.

Jan Davidsen, tidligere leder av Fagforbundet, nå leder av Pensjonistforbundet, vil ha mer påvirkning på spørsmål som berører pensjonistenes levekår og mulighet til deltakelse i samfunnet.

• Gjeninnføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.

Skjermingstillegget for uføre som blir alderspensjonister gjelder bare for de som er født i årene 1944 til 1953. De får dette tillegget som en kompensasjon for effekten av levealdersjusteringen. Friske mennesker kan kompensere for effekten av levealdersjustering ved å jobbe lenger. Det kan ikke uføre som automatisk blir overført fra uføretrygd til alderspensjon når de fyller 67 år.

• Gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag.

Avtalefestet pensjon eller AFP er en svært vanskelig nøtt å løse. I tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å revidere AFP-ordningen, og de har kommet fram til en ordning, men ikke hvordan den skal finansieres. Solberg-regjeringa sa kontant nei til å bidra med mer penger. Støre-regjeringa vil i alle fall sette seg ved forhandlingsbordet.

• Reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense og gjenoppta forhandlinger med partene om pensjon for ansatte med særaldersgrenser i staten.

Solberg-regjeringen endret ensidig loven om særaldersgrenser etter store protester fra fagbevegelsen. Støre-regjeringa vil reversere dette vedtaket. Dette er det eneste stedet i plattformen at regjeringa bruker ordet «reversere».

Forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendige næringsdrivende.

Selvstendige næringsdrivende har i dag ikke mulighet til en sykelønn med 100 prosent lønn fra første dag slik vanlige arbeidstakere har. Regjeringa vil gi selvstendige en sykelønnsordning slik som resten av samfunnet har.

Øke minstepensjonen.

Spesielt innvandrere med kort botid i Norge har lav opptjening i Folketrygden. De kan føre til at de blir minstepensjonister når de slutter å jobbe. I dag er denne satsen på rundt 200.000 kroner.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy