LO internasjonalt
Dette var lyspunktene for verdens arbeidsfolk i 2024
LYSPUNKTER: Lederen for LOs internasjonale avdeling advarer mot å lukka døra til verden.
Brian Cliff Olguin
Verden virker mørk, men lederen for LOs internasjonale avdeling har fortsatt enkelte gode nyheter å by på ved starten av et nytt år.
anne.siri@lomedia.no
En gul og rosa himmel danser utenfor vinduene før det igjen skumrer og blir mørkt.
Liv Tørres nekter likevel å la mørket ta overhånd, selv når hun oppsummerer globale tendenser fra året som gikk.
Lederen for LOs internasjonale avdeling sitter ved det ovale møtebordet på kontoret sitt og snakker om ytringsfrihet under press, interne stridigheter i verdens fagbevegelse, aggressive arbeidsgivere og blodig krig og ufred.
De gode nyhetene
Enkelte positive nyheter fra 2024 finnes, og la oss ta dem først. Her er noe av det Liv Tørres vil trekke fram:
• 28 millioner europeiske arbeidstakere som jobber på digitale plattformer, får regulerte arbeidsforhold etter at EUs plattformdirektiv ble vedtatt. Dette er noe Europeisk fagbevegelse – ETUC har jobbet hardt for.
• Ni nye land har godkjent ILO-konvensjon 90 om vold mot kvinner på arbeidsplassen. ILO er FNs arbeidsorganisasjon.
• En dom har slått fast at Foodpanda-sjåfører på Filippinene er ansatt. Foodpanda ble dømt til å betale erstatning til sjåfører som fikk redusert lønn fordi de ble sett på som frilansere. Dommen gjør at sjåførenes fagforeninger kan begynne å forhandle.
Foodpanda har riktig nok anket saken. På Filippinene er det 44.000 Foodpanda-sjåfører. Selskapet eies av Delivery Hero, som også eier Foodora i Norge.
• Hushjelper i Hongkong har fått økt minstelønn.
• Ghana har fått sin første kvinnelige president. Fagbevegelsen engasjerte seg tungt for å sikre et ryddig og fredelig valg.
• Fagbevegelsen i Sentral- og Øst-Europa har oppnådd flere seire. Lærere har streiket seg til bedre lønninger i Romania. I Polen har helsearbeidere kjempet seg til lønnsøkning og bedre arbeidsvilkår, arbeidere på bilfabrikker i Tsjekkia likeså. Det samme med transportarbeidere i Latvia og offentlige ansatte i Estland.
Så til det negative.
Tilbakeskritt for ytringsfriheten
Det er nå flere diktaturer enn demokratier i verden. Ytringsfriheten har gått tilbake i mange land de siste årene, ifølge ITUC.
– Ytringsfriheten er ofte den første rettigheten diktaturene innskrenker. Deretter struper de sivilsamfunnets organisasjoner. Da tar de gjerne fagbevegelsen først, sier Liv Tørres.
– For vi har mange medlemmer, vi har kollektive maktmidler som streik og demonstrasjoner, vi har økonomisk makt og vi krever demokrati.
Skillet mellom dagens diktaturer og de gammeldagse er at de «nye» faktisk avholder valg.
– For dem er det bare bra å ha noe opposisjon, for da kan de skilte med at de iallfall er litt demokratiske, fortsetter Tørres.
Hun trekker fram Russland og Venezuela som eksempler på «moderne diktaturer».
Aggressive arbeidsgivere
Rapporten Global Rights Index beskriver vilkårene for verdens arbeidsfolk og fagbevegelse. International Trade Union Confederation (ITUC) står bak den årlige rapporten.
Av 151 analyserte land er det bare to land som utpeker seg med forbedringer fra året før: Romania og Brasil.
På FN- og ILO-nivå mener Tørres å se at arbeidsgiversiden har fått nytt, energisk driv i seilet. Godt hjulpet av den politiske høyrevinden som blåser mange steder i verden.
– Arbeidsgiversiden i ILO er mer aggressiv enn på mange år, sier hun.
ILO er FNs arbeidsorganisasjon og består av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter.
– Mange land som forhindrer elementære arbeiderrettigheter i verden i dag, har forpliktet seg til å følge ILOs lovverk, fastslår Tørres.
Hun minner om at størsteparten av verdens befolkning bor i land uten rett til verken forhandlinger eller organisering.
Amerika er verst – men lyspunkt finnes
Amerika er fortsatt den dødeligste regionen for arbeidere og fagforeningsfolk.
16 drap ble registrert i 2023 og fram til sommeren 2024.
Nesten 90 prosent av landene i regionen har krenket streikeretten og forhindret at fagforeninger i det hele tatt opprettes.
Rapporten trekker likevel fram flere store seire som fagbevegelsen i USA har vunnet:
• Historiske lønnsøkninger i bilindustrien.
• Omfattende organisering i kaffebarkjeden Starbucks, til tross for stor motbør fra selskapet.
• Historiske streiker og gjennomslag for filmbransjen i Hollywood.
USA er fortsatt viktig
Liv Tørres sier at hun er opptatt av at LO skal bygge «strategiske allianser» med land som er økonomisk og politisk viktige for Norge. Som Tyskland, Storbritannia og USA.
Samarbeidet mellom LO og deler av fagbevegelsen i USA er styrket de par siste årene. De samarbeider med AFL-CIO, en paraplyorganisasjon for 60 fagforeninger.
– USA er en viktig handelspartner for norske selskaper, og dermed også viktig for norske arbeidsplasser. Det er strategisk viktig for oss å ha kunnskap om USA og et tett forhold til fagbevegelsen der, har Tørres tidligere sagt til FriFagbevegelse.
Hun advarer derimot Norge mot å tenke i de baner som påtroppende president Donald Trump ser ut til å gjøre: å lukka døra til verden.
– Vi er dønn avhengige av handel med utlandet og internasjonale allianser og samarbeid også for å beskytte våre interesser. Vi er for små til å kunne klare oss selv. Alt der ute i verden påvirker oss i stor grad, sier Tørres.
Hun mener definitivt at krefter som tror på internasjonalt samarbeid, er satt mer under press nå enn før.
– Vi kan ikke stenge døra ut til verden, selv om lysten er sterk, sier Liv Tørres. Hun leder LOs internasjonale avdeling.
Brian Cliff Olguin
Russland og Israel
En reise til Moskva var blant det første Tørres planla da hun startet i sjefsjobben i LO for tre år siden. Norge hadde en rekke avtaler med landet og LO et langvarig samarbeid med fagbevegelsen, FNPR.
Før Tørres rakk å reise, invaderte Russland Ukraina og FNPR ga sin umiddelbare støtte til president Vladimir Putin.
LO har i dag ingen kontakt med «russisk LO», og FNPR er da også utestengt fra den internasjonale fagbevegelsen, ITUC.
Tørres ser på utestengelsen som en seier.
Likevel, dette har skapt betente interne debatter i ITUC om såkalt doble standarder. Hvorfor fordømme Russlands invasjon, men ikke tydeligere også Israels krigføring på Gazastripen? Spørsmålet kommer stadig opp.
Kritiserte ITUC
– Vi står samlet i de fleste saker, men krigen i Midtøsten er en faktor som sliter på samarbeidet, sier hun.
ITUC har flere styremøter i løpet av året. Her har israelsk og palestinsk fagbevegelse hver sin representant. LO-leder Peggy Hessen Følsvik møter som LOs representant.
Allerede i november 2023 sendte Følsvik et brev til ITUC-ledelsen, der hun kritiserte dem for tausheten overfor det hun beskrev som en kollektiv straff mot Gazas befolkning.
Et brutt samarbeid
Her hjemme har LO brutt samarbeidet med arbeidsgiverorganisasjonen NHO, etter at forhandlingene om sykelønn og ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) ikke kom i havn.
LO mener NHO brøt tilliten ved å drive forhandlinger uten LO – uten at LO fikk vite om det.
Bruddet påvirker også samarbeidet de to partene har om sosial dialog i Tunisia, Vietnam, Colombia, Ghana og Kina. De planlegger ingen felles reiser eller aktiviteter nå.
På Liv Tørres' kontor i Oslo sender Nelson Mandela et forsonende blikk ut i rommet. Sør-Afrikas første svarte president har fått hedersplassen – han står innrammet på en av hyllene.
– Hvilken positiv global spådom har du for 2025?
– At fagbevegelsen vil organisere og mobilisere tyngre. Vi er født i motvind, og vi står støtt i motvind, avslutter hun.