Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Folk med høy inntekt og en jobb det er lett å stå lenge i, tjener på det nye pensjonssystemet.

De som har fysisk belastende yrker, taper på det nye pensjonssystemet.

Det kommer fram i en omfattende undersøkelse gjort av tre forskere ved Frischsenteret.

Nye pensjonsregler

Selve kjernen i endringene i pensjonssystemet de siste årene er at vi må jobbe stadig lenger for å få en grei pensjon. Begrunnelsen er at levealderen øker jevnt og trutt, og alderspensjonen derfor tar en stadig større del av statsbudsjettet.

Kritikerne av pensjonsreformen peker på at det er stor forskjell på når akademikere og folk i fysisk krevende yrker går av med pensjon. Siden pensjonssystemet belønner dem som står lenge i jobb, kan dette bety sosiale forskjeller. 

Stortinget vedtok i vår en sliterpensjon i folketrygden for dem som må eller kan slutte å jobbe tidlig. Detaljene i sliterordningen vil bli klare kommende vinter.

Dette sjekket forskerne

Forskerne undersøkte om den nye folketrygden skaper sosiale forskjeller.

De har blant annet sett på:

• Hvilken inntekt man får gjennom livet når man har ulike yrker

• Hvilken pensjon man får etter å ha vært i ulike yrker

• Når vi slutter å jobbe etter å ha vært i et spesielt yrke

• Risikoen vi har for å bli ufør i ulike yrker

• Risikoen for å dø tidlig etter å ha vært i et yrke

Forskjellene mellom yrkene er store, skriver de i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Er det rettferdig?

Forskerne fastslår at «vi har fått et pensjonssystem som mer enn før premierer arbeidstakere med jobber det er lett å fortsette med også i høy alder».

Er pensjonssystemet rettferdig når forventet levealder er nært knyttet sammen med inntektsnivå og muligheten folk har til å forlenge arbeidslivet, spør forskerne i artikkelen. De svarer ikke klart ja eller nei på det. 

– Hvorfor svarer dere ikke på det?

– Hva som er rettferdig vil det være ulike meninger om. Vi ønsker å peke på noen mønstre som kan være relevante for diskusjonen om utformingen av pensjonssystemet, svarer en av forskerne, Øystein Hernæs ved Frischsenteret.

Det betyr mye hvor lenge vi jobber

De siste årene vi jobber, teller mest for hvor mye pensjon vi til sjuende og sist får inn på kontoen. Derfor betyr det veldig mye hvor lenge vi jobber.

Forskerne avdekker at det er store og systematiske forskjeller:

I noen yrker er det vanskelig å stå lenge i jobb. I andre yrker er det mye lettere å stå lenge i jobb.

• Folk i akademiske yrker har rundt 50 prosent sannsynlighet for å bli i jobben helt til vanlig pensjonsalder (67 år).

• Folk med mer fysisk belastende jobber uten krav om formell utdanning har under 30 prosent sannsynlighet for å bli i jobben helt til vanlig pensjonsalder (67 år).

Forskerne viser videre at de med lang utdanning også har lenger opptjeningstid i arbeidslivet enn de med lav utdanning.

Dermed får de med lavere utdanning også mindre å rutte med som pensjonister.

Bare én av fire renholdere, kokker og barnehageansatte jobber fortsatt når de har fylt 67 år.

Samtidig er det slik at hele tre av fire leger fortsatt er i arbeid når de er 67 år, viser forskningen.

– Kritikken stemmer

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland sier at funnene bekrefter at kritikken av pensjonsreformen stemmer.

– Vi har fått et pensjonssystem som skaper større klasseforskjeller. Det straffer dem som har slitsomme jobber og belønner dem med de letteste jobbene, sier hun.

–Det er velkjent at vi har fått et pensjonssystem som favoriserer menn med god helse og lette jobber, kommenterer arbeidsmedisiner og lege Ebba Wergeland.

Jan-Erik Østlie

Forskjellene mellom yrkene er «bemerkelsesverdig store» når det gjelder både sykefravær, uføretrygd og tidlig død, skriver forskerne.

Skillet er klart mellom akademiske yrker og tunge yrker og yrker innen service, pleie og omsorg.

I disse yrkene er det 40 prosent enten døde eller uføre før de når vanlig pensjonsalder:

• Kokk

• Pleie og omsorgsyrker

• Barnehageansatte

• Butikkmedarbeidere

I akademiske yrker er andelen som er død eller ufør før 67 år under 20 prosent – altså under det halve av de fysisk krevende yrkene.

Hva er årsaken?

Forskerne sier de ikke kan konkludere om årsaken til de enorme forskjellene i død og uførhet.

Det kan være ting ved selve jobben, og det kan være at det er flere med helseproblemer fra før som har disse typene jobber. Funnene sier uansett at det «for noen yrkesgrupper er langt mer krevende og mindre attraktivt å fortsette i jobben til høy alder enn det er for andre».

Graden av slitasje er større i noen yrker. Dette kan være en viktig grunn til at noen går ut av arbeidslivet tidligere enn andre.

Gjøres noe for å lette jobben?

Det ser ut til å være klare sammenhenger mellom visse typer yrker og når folk slutter å jobbe, skriver forskerne.

– Legger dere til grunn at arbeidslivet ikke kommer til å endres – bedres – og at årsakene til at folk slutter tidlig fortsetter som før?

– Det har skjedd store endringer i utøvelsen av yrkene. For eksempel fins bedre hjelpemidler, og det har vært en bra utvikling over tid i arbeidsmiljø, sier forsker Øystein Hernæs.

– I tillegg er det en generell bedring i befolkningens helse som vil gjøre flere i stand til å jobbe lenger. På kort sikt kommer nok likevel mange av de yrkesvise forskjellene i avgang, sykefravær og annet som vi ser i dag, til å være der i stor grad i morgen. Vi legger til grunn at det ikke skjer så store endringer i utøvelsen av disse yrkene, sier han.

– Mener dere det må gjøres noe med pensjonen fordi «yrkene er som de er» - altså det dere kaller fundamentale trekk ved yrkene?

– Sammenhengene vi har dokumentert mellom yrke og livsinntekt, avgangsalder, sykefravær, uførhet og tidlig død støtter opp under at noen yrkesgrupper er mer «slitne» enn andre, og derfor kan ha et større behov for å trekke seg tidlig ut av arbeidslivet. Utfordringen er å få til en sliterordning som gjør tidlig uttreden av arbeidslivet mulig uten samtidig å bidra til generell tidlig avgang. 

– Arbeidsforholdene er problemet

Ebba Wergeland mener ikke det er yrkene som er problemet, det er arbeidsforholdene de møter i disse yrkene.

– Renholdere og industriarbeidere trenger ikke bare litt ekstra pensjon slik forskerne er inne på. De trenger at arbeidsforholdene blir bedre, så de ikke går så hardt utover helse og arbeidsførhet. Forskningen har for lengst gitt oss oppskriften: Mindre fysisk slit, mer handlefrihet i jobben, mindre nattarbeid, fastholder Wergeland. 

Les også: – Målet er å få noen friske og fine år som pensjonist, sier Rockwool-arbeider Snorre Leiros

Større ulikheter i vente

Vi ber forsker Øystein Hernæs se litt framover.

– Endringene i pensjonsreformen, og særlig den såkalte levealdersjusteringen, vil slå inn for fullt for 1963-kullet – som i teorien kan gå av med alderspensjon når de fyller 62 år i 2025. Hva vil det ha å si for folk med manuelle yrker? Vil ulikheten i pensjonsutbetalingene bli enda større da?

– Ja, det kan man kanskje si, fordi alderspensjonen fra folketrygden er viktigere for dem. For dem som ikke klarer å stå lenger i arbeid, er levealdersjusteringen et problem, sier Øystein Hernæs.

­– Men vi skal også huske på at helsa til befolkningen generelt sett har vist jevn og sterk forbedring, og i det ferske pensjonsforliket ligger også bedre alderspensjon for uføre og gunstigere regulering av minsteytelsene. 

Forskerne avdekker at alderspensjonen fra folketrygden teller mest for dem med lavere betalte manuelle yrker som transportarbeidere, bygningsarbeidere, butikkansatte, kokker og renholdere.

De har ofte minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon og få har rett på avtalefestet pensjon (AFP).

Les også: Pensjonsalderen økes. – Det er blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør