Sommerjobb:
Disse ungdommene har kommunen som sin første arbeidsgiver. Nå gjør de nærområdene grønne
UngDyrk har et samarbeid med Oslotrær, som innen 2030 har som mål å plante 100.000 trær i Oslo. Her planter ungdommene årets første plommetre.
Idun Teeuwen
Oslo kommune tilbyr sommerjobb i alle bydelene, og for ungdommene i Grorud bydel har arbeidet startet.
idun.teeuwen@fagbladet.no
Sommeren er i gang, og det er sommerjobbene rundt om i kommunene også. Frøydis Jørve startet prosjektet UngDyrk i mai 2020 for Grorud bydel i Oslo. Her arbeider unge for å gjøre nærområdene grønnere og frodigere.
Unge gartnere
Rett ved siden av Grorud T-banestasjon ligger Ammerud aktivitetshus. På den store gressplenen som omringer bygningene står ungdommer i grønne t-skjorter med spader, raker og vannspredere i hendene. For mange av ungdommene er dette den første sommerjobben.
16 år gamle Yousra El Majjouti er på sitt andre år med UngDyrk. Hun er lederen av vanneteamet, og har gått på lederkurs etter fjorårets arbeidsinnsats.
– Du får på en måte to for en her. Jeg får både trening og mestringsfølelse, sier hun.
Yousra El Majjouti vet ikke om hun vil jobbe videre med gartnerarbeid, men ser på det som god erfaring til fremtiden.
Idun Teeuwen
Nå har hun fått mer ansvar og lærer de yngre ungdommene det hun lærte i fjor. Hun forteller at det er et godt miljø og at mange er gode venner, selv om hun selv synes det er litt vanskelig å kontrollere de yngre. Likevel ser hun på sommerjobben som god erfaring.
– Nå hjelper jeg ofte venner og familien min med planter og hagen. Jeg har også blitt mer takknemlig for naturen rundt meg, sier hun.
Spontant sommerprosjekt
For Frøydis Jørve startet prosjektet spontant, etter at hun hadde jobbet mye som frivillig i bydelen og var lei kontorjobben. Da hun fikk tilbudet om å starte opp UngDyrk, så hun på det som en god mulighet til mindre skjermtid og til å bruke kroppen.
– Det ble en bratt læringskurve for meg i fjor. Jeg hadde ikke noe erfaring med å jobbe med ungdommer, men jeg trengte å gjøre noe nytt og å være mer utendørs, sier Jørve.
Hun forteller at hun lenge har følt på klimaangst og bestemte seg for å gjøre noe med det.
– Jeg har følt meg liten og maktesløs når det kommer til klimaendringer og miljøet. Å gjøre noe selv – noe håndfast – er derfor kjempeviktig for meg, sier hun.
Frøydis Jørve startet prosjektet UngDyrk i mai 2020, og hittil har det vært en stor suksess.
Idun Teeuwen
Populær arbeidsplass
Jørve forteller at bydelen hadde opptil 800 søkere til sommerjobber i år. Jobben er synlig, og mange unge som går forbi, blir nysgjerrige på hva de holder på med. At så mange ønsker å jobbe i naturen, er hun glad for.
– I stedet for å sluse inn ungdommer inn i det private og i butikkjobber, vil vi heller skape meningsfulle sommerjobber her og være del av det grønne skiftet, sier hun.
Hun forklarer at selv om butikkjobber kan gi god erfaring, er det noe helt annet å kunne være med på noe langsiktig og å få testet ut forskjellige ting.
I bydelen bor mange i boligblokker uten hage og har derfor lite erfaring med jord og planter. Jørve tror det er en viktig egenskap å ha med seg videre, for å skape en relasjon til naturen og ikke minst få glede av den.
– Det er veldig morsomt å se hvordan ungdommene lærer mer og mer. Når vi har laget myntete, og brukt mynten fra urtehagen, ser jeg at noen blir litt sjokka når de finner ut at det er dette de kjøper i butikken. Det samme skjer med jordbær. Å se at de kan dyrke dette selv er veldig givende, sier hun.
{u1}
Ungdommen vil jobbe
Seksjonsleder for ungdomsarbeid i Grorud bydel, Habib Tahir, forteller at bydelen var den første i Oslo som startet opp sommerjobber for ungdom.
– Vi startet å utlyse sommerjobber i 2011, etter at ungdommene i bydelen uttrykte et sterkt ønske om flere jobber og mer arbeid. Når vi er ute og besøker skoler og fritidsklubber rundt om i bydelen, er det første spørsmålet ofte: «Når utlyser dere sommerjobbene?» Sier Tahir.
Tahir forteller at ungdommen på Grorud ofte blir stemplet i et negativt lys. Han mener at for hver ungdomskriminell finnes det hundre arbeidsvillige, ivrige og ansvarlige ungdommer.
– Når ungdommer får tillit og ansvar, håndterer de det fantastisk. Flertallet av ungdommene i bydelen er i jobb og er virkelig eksemplariske ungdommer, sier han.
Et andre hjem
Ammerudklubben har blitt en storstue og et andre hjem for mange i nærområdet. Flere bruker mye av fritiden sin her, om det er med lekser, bursdager, julaften eller bare lek, forteller Tahir.
I tillegg til grønnsakhagen og uteområdene har Ammerudklubben også et sykkelverksted, drevet av ungdom for ungdom, som er åpent fra april til oktober. De har også bibliotek, treningsstudio, musikkstudio og en medielab.
– Dette er et sted som setter et positivt preg på oppveksten. Her kan man låne det man ikke selv har hjemme, og det er en viktig møteplass. Vi ønsker at det blir brukt 24 timer i døgnet sju dager i uken, sier han.
Bydelens sommerjobber blir hovedsakelig finansiert av bydelen selv, men får også midler fra Bufdir og ulike stiftelser. I år fikk bydelen bevilget 4,8 millioner til sommerjobber og andre tilbud for ungdom.
Tahir synes det er viktig at ungdommene blir behandlet likt som alle andre ansatte og legger vekt på at alle som jobber, får aldersbasert lønn i henhold til tariffavtalen. For hvert år de jobber, øker lønnen også.
Sommerpatruljen fant flere brudd i fjor
Selv om ungdommene som jobber for Grorud bydel har et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsvilkår, er ikke alle like heldige med sine første sommerjobber.
LOs sommerpatrulje rapporterer at brudd på arbeidsmiljøloven økte med hele seks prosent fra 2019 til 2020. Ungdomsrådgiver i LO og sommerpatruljesjef Bjarne Lagesen forteller Fagbladet at det normalt sett svinger rundt ett prosent fra år til år, som betyr at økningen fra 2019 til 2020 er unormalt høy.
– Brudd på arbeidskontrakter gikk ned, men på alle andre punkter økte det litt – som til sammen ble en stor økning.
Dette har ifølge Lagesen sammenheng med koronarestriksjoner og mye uforutsigbarhet for både arbeidsgivere og arbeidstakere.
– Vi så spesielt mange brudd på vaktlister sammenlignet med før. Dette har vært et år med mye usikkerhet, og det har vært vanskelig å vite hva som kommer til å skje, sier Lagesen.
– Hotell- og restaurantbransjen er verst
Sommerpatruljens funn er at hotell- og restaurantbransjen er den verste på brudd. De ligger høyere enn noen annen bransje. Bedrifter uten tariffavtale topper også statistikken og har nesten dobbelt så mange brudd som bedrifter med tariffavtale, ifølge Lagesen.
Han har selv erfart møter med unge på arbeidsplasser der de blir utsatt for grove brudd. Dette har blant annet vært situasjoner der mindreårige har jobbet mer enn 14 timer på en dag, hvor arbeidstakere ikke har hatt arbeidskontrakt, hatt ekstremt lav lønn eller har blitt presset til å gjøre arbeid uten å få betalt.
– Når vi ser slike brudd, får vi et veldig dårlig inntrykk av arbeidsgiverne, og vi varsler videre til arbeidstilsynet, sier Lagesen.
Lagesen håper at arbeidsmarkedet stabiliserer seg over tid, og at sommerpatruljen støter på mindre brudd på arbeidsmiljøloven enn trenden fra i fjor viser.