Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Mandag la det såkalte Skatteutvalget fram sine forslag til hvordan skattesystemet i Norge skal se ut.

Utvalget vil gjøre det mer lønnsomt for alle med arbeids- eller næringsinntekt. Til sammen vil de kutte statens skatteinntekter på arbeid med 40 milliarder kroner.

– Vi vektlegger arbeidsinsentiver på alle mulige måter. Det er den røde tråden i utvalget vårt, sa utvalgsleder Ragnar Torvik under framlegginga av utredninga.

Skattelette

Så hvor kuttes det 40 milliarder kroner i statens inntekter?

Utvalget foreslår disse hovedendringene som vil gi skattelette:

• Trygdeavgifta på lønns-, trygd- og næringsinntekt reduseres med 1 prosentpoeng. I 2023 skal du betale trygdeavgift på 7,9 prosent på lønnsinntekter, sjukepenger og lignende. Se alle satsene for trygdeavgift på ulike typer inntekter her. Med forslaget ville du altså betalt 6,9 prosent trygdeavgift på vanlig lønn.

• Det innføres et nytt arbeidsfradrag på lønn og næringsinntekt på maksimalt 55.000 kroner. Poenget er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe enn å få trygd. Utvalget har regna ut at arbeidsfradraget vil bety rundt 12.000 kroner mindre skatt på det meste. Fradraget skal gradvis bli mindre med inntekt over 300.000 kroner.

• Frikortgrensa gjøres om til et ungdomskort for skattytere under 20 år.

• Utvalget mener at formuesskatten må reduseres med totalt 8,4 milliarder kroner. Det betyr omtrent en halvering av skatten for de minste formuene, og en reduksjon på 0,25 prosentpoeng for de rikeste, skriver DN. Utvalget vil også øke bunnfradraget for formuesskatt til 6,4 millioner kroner – 12,8 millioner for et ektepar.

Mer skatt på mat

Men det staten taper på skattelettelser må også hentes inn fra et annet sted. Derfor foreslår utvalget å:

• Sette en fast 25 prosent merverdiavgift (mva./moms) på alle varer og tjenester. Utvalget foreslår at rundt halvparten av skatteinntektene skal brukes på tiltak som gir bedre råd til de som har minst – blant annet 6000 kroner i økt barnetrygd og 9000 kroner i økt studiestøtte.

• Øke skattene for pensjonister som har middels eller høy pensjon, men skjerme de som har lav pensjon. Utvalget mener at skattereglene for pensjonsinntekter bør bli likere reglene for lønnsinntekter over tid. De anslår at staten «taper» 25 milliarder kroner årlig på grunn av skattefordeler ved pensjon – og de tror dette tallet vil dobles fram mot 2060 på grunn av flere pensjonister.

• Øke skatt på bolig og eiendom. Utvalget foreslår at du må skatte på leieverdien av boliger du eier og bruker selv – altså der du bor og eventuelle fritidsboliger. Utvalget mener også at skattefritaket for å leie ut en del av egen bolig må fjernes. Videre mener de at skatten på gevinst ved salg av bolig må strammes inn. På den andre siden vil de fjerne dokumentavgifta.

• Innføre en arveskatt for å ta igjen noe av det staten taper på lavere formuesskatt.

• Fjerne taxfree-ordninga.

Vil ha lakseskatt

Utvalget foreslår også flere endringer som vil påvirke næringslivet og storkapitalen:

• Bruke mer grunnrenteskatt. I likhet med regjeringa vil utvalget innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, selv om de vil innrette ordninga noe annerledes. De foreslår er en skattesats på 40 prosent. Utvalget mener også det må vurderes om det skal innføres grunnrenteskatt på fiskerier.

• Utvalget foreslår å sette ned skatten på aksjeinntekter for personlige aksjonærer fra 35,2 prosent til 34 prosent. De vil også sikre at aksjonærer ikke kan spare skatteutgifter ved å holde overskudd tilbake i selskapet og utsette utbetaling av utbytte og gevinst. De foreslår også å øke skjermingsrenta.

• De mener også at skatten på andre kapitalinntekter må økes.

• Utvalget anbefaler også at CO₂-avgifta trappes opp for å nå klimamåla. Samtidig vil utvalget bruke skatte- og avgiftssystemet for at det skal bli dyrere å drive med helse- og miljøskadelige aktiviteter. Dette er grunnen til at de blant annet vil fjerne taxfree-ordninga.

• Utvalget foreslår ingen større endringer i selskapsskatten.

Om utvalget

Det var Høyre-regjeringa, leda av Erna Solberg, som satt ned Skatteutvalget sommeren 2021.

Målet var å gå gjennom hele skattesystemet, og vurdere hvordan skattesystemet i Norge skal være innretta i framtida.

Blant annet hvordan skattesystemet kan ivareta teknologiutvikling, grønn omstilling, digitalisering og globalisering.

I desember 2021 ga Støre-regjeringa et tilleggsmandat til utvalget, der det også skulle se på hvordan skattesystemet skal bidra til omfordeling, og vurdere virkninger på økonomien for øvrig.

Utredninga skal ut på høring, og har frist 15. april 2023.