Du kan takke fagbevegelsen for ferien

MARTIN G. SLØRDAL (tekst)

martin.slordal@lomedia.no

Sommerferie, ferieplaner, bilferie, fellesferie, sydenferie, feriemodus, familieferie, hytteferie. Det er liten tvil om at ordet «ferie» har en positiv svung over seg. For hvem drømmer vel ikke om å være så lenge borte fra jobb at du glemmer inngangskoden til arbeidsplassen?

Men veien til fem ukers betalt ferie har vært lang, og reisemålene har endret seg fra det nære til det stadig mer eksotiske.

Mye arbeid, lite fritid

For arbeiderne som rusla ut av fabrikkene på slutten av 1800-tallet etter endt ti-timersdag (minst) var det godt med noen timer fri. Muligens var det rett hjem i loppekassa, opp igjen sammen med sola, og fortsette der man slapp dagen før. «Slik gikk no dagan», år ut og år inn, og bare hviledagen ble holdt hellig. Begrepet «ferie» var fremmed for de fleste, og de færreste arbeiderne drømte om å få lønn mens de lå og sov i sommerenga midt på blanke julidagen.

FERIE PÅ DAGSORDENEN: Her fra en 1. mai-demonstrasjon på Tullinløkka i Oslo rundt 1910.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Ut av fabrikkene

De første som fikk en avtale om ferie i Norge, var typografene i Oslo. Tre dagers sommerferie ble framforhandlet på slutten av 1890-tallet. Foreninga var også en av de første som fikk sitt eget feriehjem, Sætherbraaten i Lunner på Hadeland. Feriehjemmet var først og fremst ment som et rekonvalesenthjem for typografer med tuberkulose. Standarden var enkel, men på de solfylte heiene på Hadeland fant mange typografer både ro og hvile på begynnelsen av 1900-tallet.

TIDLIG UTE: Typografenes feriehjem Sætherbraaten i Lunner på Hadeland. I 1899 kan man lese i bladet «Typografiske Meddelelser» at typografene i Oslo vurderer å opprette et rekonvalensenthjem for svakelige kolleger, slik typografene i Wien har gjort.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Alle» vil ha ferie

Fagbevegelsen gikk stadig foran i kampen for ferie til alle. De ønsket at retten til sammenhengende fri skulle slås fast i loven, og kampen gikk i takt med den økende industrialiseringa i Norge. Resultatet var at flere yrkesgrupper etterhvert fulgte etter typografene. I 1915 ble en ukes ferie innført i trykkeriene, i bokbinderiene, i kjemigrafisk industri, og hos baker- og konditorfaget.

I 1916 ble retten til fire dagers ferie med lønn lovfestet. Statens tjenestemenn fikk lovfestet rett til to ukers ferie i 1918.

I 1947 forhandlet Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (dagens Handel og Kontor) seg fram til en avtale om tre ukers ferie for funksjonærer i private bedrifter. Dette gjaldt ansatte med lenger fartstid enn ti år.

Ferieloven kom også i 1947. I forbindelse med det skrev ferielovkomiteen følgende om behovet for ferie: «I nyere tid har den oppfatning vokset stadig sterkere fram at alle som arbeider hvert år bør ha ferie, det vil si, noen dager i sammenheng være fri fra de vanlige arbeidsplikter. Forutsetningen er at ferien etter den enkeltes behov og ønsker blir brukt til hvile, rekreasjon og avveksling fra det vanlige strev».

SOMMER, SOL OG FRITID: Her fra badestranda Katten i Bunnefjorden i 1938

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Ja, vi elsker dette landet

Hytteferie er en slager i Norge. Helt fra de første fagforeningene ble grunnlagt har de prioritert både feriehjem og hoteller, og hytteutleie som noen av sine medlemsgoder. Selv om mange av hyttene i dag er solgt, er utleiehytter forsatt et populært feriemål blant medlemmer av mange forbund og foreninger.

HYTTELIV I PÅ 60-TALLET: Hytta er fortsatt et populært feriemål for nordmenn. Her fra Postfunksjonærenes feriehjem på Skiphelle i Drøbak i juli 1964.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det over 420.000 hytter og fritidsboliger i Norge. Selv om mange av dem står tomme mesteparten av året, elsker Ola Nordmann fortsatt å dra på hytta. Å feriere i skogen, på fjellet eller ved sjøen sitter i folkesjela vår. Ifølge en undersøkelse som TNS Gallup gjorde for NHO Reiseliv før sommeren 2016, planla seks av ti nordmenn å feriere i Norge. Halvparten av dem dro på hytta.

Med huset i bagasjerommet

Mange av oss har minner fra varme julidager i et skaitrukket baksete på en stappfull bil. Uten aircondition, på humpete veier og med flere motorstopp underveis – slik har mange nordmenn tilbrakt sommerferien.

MODERNE: Da bilsalget ble frigitt i 1960 tok mange ferien langs landeveien. Her fra Ramton Camping i 1963.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

1. oktober 1960 ble bilsalget i Norge frigitt, og da kunne alle som hadde råd, skaffe seg en doning til privat bruk. Med et stadig bedre utvalg av biler og campingtelt ble Norges kriker og kroker utforsket av ferierende arbeidsfolk. Men; «den må slite or´ntli som driver på akkord, og har som mål i livet å kjøpe seg en Ford», som Rudolf Nilsen skriver i diktet Gartnerløkka.

Fellesferien

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve fellesferien

Trygve Skaug - låtskriver, vokalist og poet

Fra mellomkrigstiden fram mot 1980-tallet tok fellesferien livet av pulsen i større og mindre byer, og på industristeder. I dag har fellesferien mistet egenskapen med å legge byer brakk. Men Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening forhandler, eller anbefaler, fortsatt datoene. I år er fellesferien satt fra 10. til 28. juli.

FELLESFERIEN: «Hele Oslo» tok ferie og det ble stille i hovedstaden. Her fra Østbanehallen under starten av fellesferien i 1968.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fellesferien ble først forhandlet fram i smelteverksindustrien i mellomkrigstiden. Det var nemlig dyrt å holde smelteovner i gang når mange ansatte på samme smelteverk tok ferie. Da var det mer lønnsomt å gi alle fri og å stenge fabrikken helt.

Fri fra matlaging, klesvask og gretten gubbe

I 1950 var andelen yrkesaktive kvinner i Norge 26 prosent, og i 1960 sank den til 23, 8 prosent. Fra 1953 kunne husmødre søke statlig støtte til å dra på såkalt husmor­ferie. Målet var å sidestille hjemmearbeid med yrkesarbeid, og å gi kvinner økonomisk støtte til ferie. Norsk Folkehjelp, Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og Norsk Husmorforbund, organisasjoner fra ulikt politisk ståsted, støttet opp om husmorferieordningen. I 1981 ble ordningen avviklet, men ordet «husmorferie» lever videre.

FRI FRA GRYTER OG VASK: Husmorferie var et kjærkomment tiltak for husmødre uten annen mulighet til å komme seg på ferie.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Landet Syden

På 1960-tallet begynte Ola Nordmann også å bestille seg turer til varmere strøk i sommerferien. Kanskje ble vi litt for trauste av å sitte i ei hytte i Oppland? Og når velferdssamfunnet ble bygget opp på 60- og 70-tallet, og vi fikk bedre råd, kunne selv evig bleke nordmenn slå seg løs på strendene i dette «landet» forfatter Are Kalvø kaller for Syden.

SYDEN: Det første norske charterflyet landet på Mallorca for snart 60 år siden. Reisemålet har holdt seg populært hele veien.

Vega forlag

I boka «Syden» skriver Kalvø blant annet at «Det er i Syden at bankfunksjonæren dansar på bordet, den tause einstøingen pratar som ein foss på eit engelsk han har laga sjølv, den evige ungkaren frå garden innerst i dalen lever som språkhomofil sjarmør i fjorten dagar, den høflige gamle frøkna prutar høglytt på torget, sjølv dei hippaste dansar og syng med til ABBA.»

Ferietrender i dag

Med åra har flere og flere nordmenn også fått opp øynene for storbyferier og reiser til mer eksotiske strøk på andre kontinenter. Men ingen ting slår den klassiske sydenturen. Det er snart 60 år siden det første norske charterflyet landet på Mallorca, og den solfylte spanske øya ser ikke ut til å gå av moten. Reisebyrået Ving opplyser at Mallorca er det mest populære reisemålet når nordmenn bestiller sommerferien i 2017. På de neste plassene følger Kreta og Kypros.

Kilder: Statistisk sentralbyrå (SSB). Wikipedia. Aftenposten. Ferieloven fra 1947. Boka «Fra slit i yrke - til sol og styrke», Thor Viksveen, 2016. Hovedoppgaven «Husmorens storhetstid: Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og innføringen av husmorvikarer og husmorferie», Frode Skjelbred, Universitet i Oslo 2004. Fagartikkelen «Bilismen slår gjennom», Even Lange, Universitet i Oslo 2015.