Du mister noen som står deg nær og alt blir svart. Burde det finnes en sykemelding for sorg?

MØRKT: SVs valgkampleder Kristian Fjellanger var 37 år da han ble foreldreløs. Boka «Sorg» skrev han først og fremst for menn, som han 
mener bør bli flinkere til å snakke om vonde følelser.

MØRKT: SVs valgkampleder Kristian Fjellanger var 37 år da han ble foreldreløs. Boka «Sorg» skrev han først og fremst for menn, som han mener bør bli flinkere til å snakke om vonde følelser.

Martin Guttormsen Slørdal

– Jeg satt igjen som en klump av vondt, sier Kristian Fjellanger.

2017060909530020170609130022

anne.siri@lomedia.no

martin@lomedia.no

Sånn beskriver han tiden som fulgte etter at han ble foreldreløs, 37 år gammel. Om livet som gikk videre på vanlig vis for folk rundt, for venner og kolleger. Bare ikke for han. Sorgen tæret på immunforsvaret og gjorde ham konstant syk. Han kunne sove i timevis uten å føle seg uthvilt når han våknet igjen. Selv de minste ting kunne han glemme. Alle gjøremål tok lang tid. Finnes det en diagnose for dette?

Dette har du krav på hvis du blir syk i sommerferien

En psykiatrisk diagnose

Fjellanger savner en egen sorgmelding.

– Hvis en er jævlig lei seg har man egentlig ikke rett på sykemelding. Da finnes det sekkediagnoser som utbrenthet og psykisk ubalanse. Psykiatriske diagnoser kan skape trøbbel for folk videre i arbeidslivet, kommenterer han.

For mange vil det være belastende å få en psykiatrisk diagnose for å ha rett til sykemelding, istedenfor diagnosen «sorg». Ikke minst ville en sorgmelding gitt seg utslag på en egen statistikk. Behandlingstilbudet kunne vært bedre med konkrete tall, fastslår Fjellanger.

– Hver dag dør det i snitt 112 mennesker i Norge. Mange som sitter igjen vil slite med sorg. Kan det spares penger på å få folk i arbeid, for eksempel via sorggrupper?

For å få tilgang på offentlig psykolog måtte han selv skrive en begrunnelse. Det orket han ikke, og betalte heller tusen kroner timen privat. Noe mange ikke har råd til, mener han.

Hvor lenge bør du være borte fra jobben når du er syk?

– Ikke stigmatiserende

Lege Kjartan Olafsson har jobbet med sykmeldingsfeltet i årevis og har blant annet vært faglig ansvarlig for sykmelderveilederen som er laget for å støtte sykmelderne i arbeidet. Han mener det allerede finnes en diagnose for sorg i dag som beskriver situasjonen uten å stigmatisere, og som vil gi folk det pusterommet de trenger:

P02 «Psykisk ubalanse situasjonsbetinget (inkluderer sorg og tapsreaksjoner)», heter den i Helsedirektoratets faglige veileder for sykmeldere. Det har nok i noen grad vært brukt sykdomsdiagnoser som depresjon på sykmeldingsblanketten ved sorg. Ved kortvarige sykmeldinger ved sterk sorg med sterk funksjonsnedsettelse er det riktigere å bruke P02 – psykisk ubalanse sorgreaksjon. Noen ganger kan det ende i en depresjon eller komplisert sorgreaksjon og da kan andre diagnoser være riktig.

– Å miste en nær og kjær kan føre til de sterkeste funksjonsnedsettelsene som er mulig, så det er bra at vi da kan sykmelde på lik linje som ved andre diagnoser som et beinbrudd eller en infeksjon, hvor funksjonsnedsettelsen kan være mye mindre, sier Olafsson.

Han er fastlege og spesialist i allmennmedisin ved Legegruppa Sunnfjord Medisinske Senter i Florø og sentralstyremedlem i Legeforeningen samt styremedlem i Allmennlegeforeningen.

De som opplever sterk sorg vil være i psykisk ubalanse i en periode, forteller han. Han opplevde det selv da han mistet et barn i krybbedød.

– Det er som å ramle ned i et svart hull. Man blir fullstendig lammet, og klarer knapt å snakke eller bevege seg. Dette må anerkjennes, sier han.

Følg Fagbladet på Facebook

Arbeidsgiver må skape rutiner

I to uker etter farens død hadde Kristian Fjellanger full sykemelding. De neste to månedene jobbet han 50 prosent redusert. På det tidspunktet var han mellomleder i Norsk Folkehjelp. Tilbake på jobben måtte han selv godkjenne fakturaen for blomsterbuketten han hadde fått fra arbeidsgiver da faren døde. Når man er i sorg kan en sånn liten ting oppleves som veldig stor, sier han.

Arbeidsgivere bør ha en konkret plan for å følge opp folk i sorg, mener Fjellanger.

Hvordan kan de best gjøre det?

– Ved å gi tid og sette oppnåelige mål. Ved å lytte og være tilstede. Det er vanskelig å snakke om dette i et stort, åpent landskap eller ved kaffeautomaten. Finn andre steder å prate, sier Fjellanger.

Få Fagbladets nyhetsbrev her

Vær en kamerat

– Sorg er som en slags langvarig forkjølelse. En må bare vente den ut, sier Fjellanger.

Da han mistet faren i kreft i 2015 hadde han allerede erfaring med stor, tung sorg. Moren døde av samme sykdom 15 år tidligere. Gang nummer to visste han at det fantes en ende på mørket, men at det kom til å ta lang tid. De to som hadde elsket ham betingelsesløst var borte.

I august i fjor døde Erna Solbergs mamma, 90 år gammel. Fjellanger undrer seg over hvordan det var å være statsminister da. Ingen slipper unna sorg i løpet av livet, poengterer han. Menn har vanskeligere for å være åpne om rå sorg, mener Fjellanger. Mye derfor skrev han også boka «Sorg. Ei lita bok om å være lei seg», som kom ut i fjor.

– Menn må bli flinkere til å spørre – og til å vente på svar. Vær en kamerat! oppfordrer Fjellanger.

Selv har han forelest for sorggrupper etter at boka kom ut. Deltakerne har utelukkende vært kvinner, kommenterer han.

Ta litt fri fra sorgen

Noen bekymrer seg for om sykmelding med diagnoser fra psykiatrikapittelet kan gjøre det vanskelig å tegne forsikringer eller bli ansatt i en viss type jobber. Lege Kjartan Olafsson sier at P02 en situasjonsbestemt ubalanse ikke er mer problematisk enn en eventuell sorgmelding. Forsikringsselskap kan be om samtykke fra forsikringssøker for å få diagnoser, men arbeidsgiver får ingen diagnoser, kun en angivelse av funksjon.

– Så lenge du ikke opplyser om dette selv, er det kun mellom deg og legen.

Olafsson er opptatt av å avstigmatisere psykiske diagnoser – og fortelle om at man må få nødvendig hjelp når katastrofen inntreffer. I dag råder en del misforståelser rundt diagnosebruken, mener han, noen tror vi bruker sykdomsdiagnose, men dette er kun en beskrivelse av en ubalanse som gir sterk funksjonsnedsettelse. Det viktigste er at personen får god oppfølging. Det er ulikt fra person til person, men det er viktig å komme i aktivitet, om enn bare delvis så raskt det går an, sier legen.

– Døgnet har 24 timer. Hvis du kan tenke på noe annet også i noen få av disse timene, så er det en gave, sier Olafsson.

Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Ser sola igjen

Nå er Fjellanger valgkampleder for SV. Han ser opplagt ut, han har blitt glad igjen. Selv om sorgen er som spiralen: den kommer tilbake igjen, på en dag som 17. mai, og på bursdagen hans, som han synes er en «drittdag».

Fjellanger likte ikke yrkesgruppen «PT», personlig trener. Sammen med en personlig trener løftet han seg likevel ut av den verste sorgen. Han fikk også to enkle og fine råd han ønsker å gi videre.

– Få sol i ansiktet og spis jordbær. Uansett hvor lei deg du er, vil sola varme og jordbæret i munnen smake godt, avslutter Kristian Fjellanger.

• Følg oss på Facebook

Utreder en egen sorgmelding

I 2015 uttalte daværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) at det var belastende for mange å få psykiatriske diagnoser når de går gjennom alvorlig sorg. Han sa departementet vurderte å innføre en egen sorgmelding, i tillegg til vanlig sykmelding. En egen sorgrubrikk vil også gi verdifull informasjon til oppfølging av pasientene, sa Eriksson til TV 2. Departementet og Allmennlegeforeningen har hatt dialog i saken. Departementet sier de fortsatt jobber med den, mens Allmennlegeforeningen avventer svar.

– Vi mener dagens ordning er dekkende, sier lege Kjartan Olafsson.

Forbundsstyret i LO-forbundet Handel og Kontor tok i 2012 til orde for å få inn sorg som gyldig fravær fra jobben. Trine Lise Sundnes, som ble forbundsleder i 2013, sier også at arbeidsgivere må legge til rette for sine ansatte når dette skjer. I tariffavtalene er det også mulig å forhandle fram ulike permisjonsordninger med lønn, kommenterer hun.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy