Dugald hjelper mange rusavhengige ut i jobb. Nå vil han hjelpe andre med samme metode

Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Ikke bli en «gåkker», sier Dugald Hultberg. 

Han forklarer umiddelbart.

– Jeg mener, ikke bli en som sier «det går ikke». Ofte blir jeg møtt slik i offentlig sektor. Regelverket må ikke bli så rigid at vi ikke får gjort bra arbeid. 

Det er ikke feil å kalle Hultberg en slags gründer av arbeidsmarkedstiltak. På papiret er han seksjonssjef i velferdsetaten i Oslo kommune, og leder den kommunale organisasjonen «Nyttig Arbeid».

I dag har den seks undervirksomheter med ulikt arbeid som gagner byen.

De som gjør jobben kalles medarbeidere og er tidligere rusavhengige, nå under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), eller annen rusproblematikk. Med seg på jobb har de arbeids- og teamledere, som er ansatt i kommunen. 

Rådhusets møte- og konferansesenter, der Hultberg nå står i blankpussede skinnsko og tynn ullgenser, er den sist etablerte arbeidsplassen i Nyttig Arbeid.

Fortsatt smaker det seier for ham at eks-rusavhengige jobber her.

– Det er strategisk, først og fremst for byens politikere, å vise fram hva som blir gjort for rusavhengige. 

For å få det til, kunne han ikke gå stille i dørene.

– Jeg fikk andre til å invitere meg inn til politikerne for å få det til, eller inviterte meg selv. Min sterke side er ikke å følge de riktige linjene. 

EN AV ALLE: Dugald Hultberg starter dagen i Rådhuset med å møte arbeidsleder Alf Jon Hansen (t.v). Også Mohammed Hussein Ali og Wenche Hansen er klare for arbeidsdagen. Alle tre har sin historie om amfetamin eller heroin.

Jo Straube

Det er byråkratiet han snakker om, der det ofte er slik at «vi har alltid gjort det sånn». 

– Da snakker jeg med dem som tar avgjørelser, om en stillingsutlysning, for eksempel. Prøver å skape en relasjon.

Disse relasjonene er avgjørende, mener han.

– Det er ulike grader av tro på metoder for å nå et mål. Jeg er overbevist om at hvis man skal gjøre noe nytt, må det gjøres på en annen måte.

I 12 år har Dugald Hultberg vært i fronten for Nyttig Arbeid. Til enhver tid jobber 50 medarbeidere i organisasjonen, totalt har 160 rusavhengige fått jobb siden 2019, får Fagbladet opplyst. Sikker statistikk før det finnes ikke, men Hultberg sier det blir over 200 totalt hvis alle år er med. 

– Vi gir dem jobb. Å ikke være etterspurt – det gjør noe med deg. På jobb gjør man noe viktig i fellesskap med andre.

Med ham denne morgenen står tre av folka hans i Nyttig Arbeid. Snart er det innrykk av politikere, politiske utvalg og etater som skal ha møter.

De tre er klare med sprayflasker med rengjøringsmiddel og vaskekluter. Snart skal de gyve løs på skitne møterom og brukte kaffekopper. Å drifte her betyr å holde alt i orden.  

Hultberg lener seg litt til et høyt bord. 

– Mye handler om respekt for dem vi jobber med, om å skape gode relasjoner. 

Mohammed Hussein Ali (38), Wenche Hansen (58), og Alf Jon Hansen (40) har hver sin historie om amfetamin og heroin. 

Lovordene til sjefen er ikke få:  

– Takk Gud for at jeg traff Dugald, sier Mohammed. 

– Hadde det ikke vært for Nyttig Arbeid, hadde jeg ikke levd, sier Wenche. 

– Han betyr alt, sier Alf, som har gått gradene og nå er arbeidsleder. 

Denne dagen er vi med seksjonssjefen rundt til andre undervirksomheter.

BETYR ALT:– Han betyr alt, sier Alf Jon Hansen (foran) om Dugald Hultberg, som har gått gradene og nå er arbeidsleder. Her i en trapp i Oslo Rådhus med sjefen sjøl og kollega Mohammed Hussein Ali (t.v)

Jo Straube

Men først: Hvordan havnet en møbelselger som Hultberg i det innerste av Oslos rusomsorg? 

Han vokste opp vest i Oslo, på Skillebekk i bydel Frogner. Faren var arkitekt, moren psykolog, og han har to søstre. En familie som fortsatt har tette bånd, sier han.

Nærmiljøet var det han kaller et vanlig, heftig vestkantmiljø.

I oppveksten synes han ikke skolen var noe særlig. Han har dysleksi, og fagene var vanskelige. 

Som ung søkte han seg inn på arkitekthøyskolen tre ganger, uten å komme inn. 

Han tok yrkesutdanning og ble teknisk tegner. Han synes det var gøy med utstyret og tegninger av konkrete ting. 

Men så ble han lei, fant ut at han måtte drive for seg selv. 

For å gjøre historien kort – han kom seg over i møbelbransjen.

Etter hvert solgte han møbler til offentlige virksomheter. Først hadde han startet et vaskebyrå. Og i de samme lokalene, ut mot gata, en butikk der han solgte futoner, japanske senger. 

Han gikk lei igjen, solgte butikken.

En han kjenner i kommunen, tok kontakt. Han hadde fått i oppdrag å utvikle Rusken2 i bydel Grünerløkka, et prosjekt der rusavhengige plukket søppel i gatene.

Nå ville han ha med seg Hultberg: Han kunne bygge opp ting. 

– Jeg var usikker på om dette var riktig for meg, samtidig hadde familien antydet at jeg burde jobbe med folk.

Et annet argument var også viktig:

– Jeg måtte jo ha en jobb. 

Etter en tenkepause hoppet han i det.  

– Jeg sa at jeg måtte få begynne helt på nytt, og det fikk jeg. 

VIKTIG: – Når du føler deg som en dritt, må du se ekstra bra ut, sier Dugald Hultberg. Medarbeiderne får beskjed om å være renet i tøyet og på kroppen, og om å ha skikkelige sko på jobben.

Jo Straube

Nå kjører Hultberg i Nyttig Arbeids varebil gjennom byen fra Rådhuset. Første stopp blir der det startet, med en falleferdig eiendom på Kampen han fikk kontrakt på. 

Nå er dette Kampen gjenbruksstasjon.

Hultberg skaffet materialer og startet å restaurere sammen med noen håndverkere han fikk ansette. Med penger fra kommunen, lagde han og et reklamebyrå navnet «Nyttig Arbeid».

Ved rattet i varebilen forteller Hultberg om den kommunale virksomheten han leder. 

Utover konferansesenter-drift og gjenbruksstasjonen gir den jobb i en butikk, en kaffebar, utvikling av en bygningsmasse og en årlig kunstutstilling. 

Han sammenlikner alt dette med jobben som møbelselger: Kjernen er den samme: Å knytte kontakter, og skape relasjoner mellom folk.

– Før kunne en samtale ende med at jeg ble kvitt et møbel. Det morsomme var samtalen i forkant. Med Nyttig Arbeid ville jeg bare lage en veldig kul butikk, der vi tilbyr noen det de helst vil ha: Jobb. 

– Jeg tenker at det er tilfeldig at vi jobber med rus.

Hultberg mener at «modellen» bak Nyttig Arbeid kan brukes på andre områder der folk trenger en jobb. 

– Det er bra for kommunen å være best på marginaliserte grupper.

FEST: Dugald Hultberg inviterer alle medarbeidere og ansatte på sommerfest i egen hage, og serverer selv grillmaten. Også til jul inviterer han hjem til seg selv.

Privat

Porten på gjenbruksstasjonen åpnes av Jørgen Berg (68). Han har armen i fatle, men vil likevel komme hit en dag i uka.

– Vi er som en stor familie, sier Berg.

Nå har han ikke drukket en dråpe alkohol på 13 år. 

– Jeg hadde ikke greid det uten å kunne stå opp til dette.

Hultberg krysser gårdsplassen og åpner kontordøra. Han forteller om at han startet med å støpe gulvet der inne. Resten ble bygget nytt, i samarbeid med håndverkere han fikk ansatte.

Siden har i antallet tidligere rusavhengige som får jobb vokst, og organisasjonen teller nå tolv faste ansatte.

Disse har primært næringslivs- eller håndverksbakgrunn. I tillegg er en tidligere medarbeider blitt fast ansatt som fagkonsulent.

Blant de ansatte er folk fra barer i Oslos uteliv, en glassblåser, en snekker og en tømrer. 

Hultberg har måttet gå noen omveier i byråkratiet for flere av disse ansettelsene i rusomsorgen. 

– Arbeidet de gjør, skal bidra til rehabilitering. De må kunne jobbe, og de må tåle mange tøffe historier. 

– De er bra mennesker. Det eneste vi trenger, er bra folk.

Samtidig er Hultberg opptatt av arbeidslivets spilleregler. Han er medlem i Fagforbundet og er «fan av stillingsvern».

– Men fleksibiliteten til å ansette folk i det offentlige, der må vi tenke nytt.  

Han vet hva han snakker om, han som selv kom inn i dette uten riktig utdannelse og hadde en CV som ikke matcher kommunale stillingsannonser.

– Det var vanskelig å komme inn i dette som ufaglært og foreslå at folk skulle begynne å jobbe.  

Samtidig undervurderer han på ingen måte fag.

– Vi er helt avhengig av sosialfaglig kompetanse rundt oss for å få dette til å fungere, og samarbeider bra med NAV også.

– Nøkkelen er at vi insisterer på autonomien vår. Vi tilbyr jobb, og kan mye om arbeidslivet. 

PAUSEN: Lunsjen er nesten over, og sjefen sjøl tar en prat på kjøkkenet med medarbeider Max Harong og teamleder Pernille Gormsen. I bygget er det også et treningsrom for alle. Hultberg er opptatt av at «Nyttig Arbeid» er en arbeidsplass.

Jo Straube

Enda lenger østover ligger «hovedkvarteret» til Nyttig arbeid. Til de romslige lokalene hentes møbler som Oslos innbyggere ikke lenger vil ha.

De gjøres i stand og stilles ut slik at folk fra rusmiljøet kan få dem kjørt gratis til dit de bor. 

Hultberg smiler.

– Butikken går bedre enn de jeg har drevet før. 

Ved inngangen er garderobene med rene «Nyttig arbeid»-uniformer som henger sirlig på rad, alle med kommune-emblem.

Vaskemaskinen skal alltid være i gang. Kravet til dem som kommer på jobb er også å være nydusjet med rene negler, rent arbeidstøy hver dag - og skikkelige sko.

– Å føle seg bra – det er å bygge verdighet. Du må se bra ut hvis du skal være et bra menneske. Når du føler deg som en dritt, må du se ekstra bra ut. 

Rundt pausebordet er det dekket til lunsj for dem som er på jobb i butikken denne dagen. 

Hultberg setter seg ned ved nabobordet og legger en skive hvitost på et havreknekkebrød. Han blander seg ikke inn i samtalene. Matpausen er «hellig». 

– Det skal være ordentlige forhold. Vi er en arbeidsplass. 

6 kjappe

Hva drømte du om å bli da du var barn?

Skiinstruktør.

Hva er en perfekt dag på jobben?

En helt åpen dag, uten planer og møter.

Hva var din første lønnede jobb?

Sommerjobb som 16-åring, drev Havna hotell på Tjøme sammen med en venninne. 

Hvem bør skjerpe seg?

Israel.

Hva er ditt beste råd til ungdommen?

Få deg tidlig jobberfaring, jo før jo bedre. 

Hva er typisk norsk?

Jeg er halvt skotsk, så det vet jeg ikke helt.