Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mens folk flest nesten ikke har fått mer å rutte med, så har eierinntektene gått i været. Det er med dette bakteppet forhandlerne møtes til lønnsoppgjør om to uker.

Reallønna forteller hvor mye du får for lønna. Dette kalles også kjøpekraften. Fra 1970 og framover har folk fått litt bedre råd hvert år.

Men nå har reallønnsveksten stoppet opp. Fra 2014 til 2023 har reallønna økt med 0,9 prosent. Det er så godt som ingenting.

Samtidig har industrien enorme overskudd. Fra 2018 til 2023 har driftsresultatet, det som også kalles overskudd, mer enn fordoblet seg.

I 2018 var driftsresultatet for all industri i Norge 30 milliarder kroner. Fem år seinere, i 2023, var dette blitt 74 milliarder kroner.

Det er forskjeller mellom de ulike bransjene.

Råvareindustrien med olje- og gassproduksjon har hatt den største fortjenesten etter at energiprisene gikk i været etter invasjonen i Ukraina.

Verkstedsindustrien hadde lave inntekter i årene før pandemien på grunn av oljekrisa.

Men oljeskattepakka som skulle hjelpe industrien gjennom pandemien, har gitt verkstedindustrien en virkelig oppgang. Driftsresultatet i fjor er ni ganger så høyt som driftsresultatet i 2018.

Men ikke bare har overskuddet økt. Det har også eiernes andel av verdiskapningen i bedriftene.

Siden 1970 har de ansatte fått rundt 80 prosent av verdiene som skapes i bedriftene. Dette kalles lønnsandelen.

For å ta et eksempel: Når en bedrift har skapt verdier for 1000 kroner, har de ansatte fått 800 kroner, mens 200 kroner har gått til eierne.

Nå er dette forholdet kraftig endret. Eierne får 300 kroner, mens de ansatte får 700 kroner. Lønnskostnadsandelen har sunket til 70 prosent.