PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Frontfagsmodellutvalget, ledet av professor Steinar Holden, la fram sin rapport fredag. 

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først og legger en norm for lønnsutviklingen i hele arbeidslivet. NHO skal, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. Men den skal ikke være et absolutt gulv eller tak for lønnsveksten.

God og balansert utvikling

Utvalget konkluderer med at frontfagsmodellen har gitt en god og balansert økonomisk vekst over tid.

Ifølge utvalget har modellen gitt Norge høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og god konkurranseevne. Modellen skal blant annet sørge for en koordinert lønnsdannelse som ikke blir høyere enn konkurrenter i utladet slik at konkurranseevnen svekkes.

Les hele rapporten her:

LO fornøyd

– I flere tiår har frontfaget vært avgjørende for norsk økonomi og en rettferdig lønnsutvikling for alle arbeidstakere. Nettopp derfor ba vi sammen med NHO om at dette utvalget skulle nedsettes. Vi er selvfølgelig glade for at utvalget er så tydelige som de faktisk er i sin konklusjon om frontfagsmodellens avgjørende betydning for norske arbeidstakere og bedrifter, også i fremtiden, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik

– Betydningsfull konklusjon i forhold til rentepolitikken

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har vært blant de argeste kritikerne av Norges Banks mange rentehevinger det siste halvannet året. Han kaller utvalgets konklusjon, knyttet til frontfagsmodellens evne til å motvirke importert inflasjon, for «svært betydningsfull».

– Jeg er veldig glad for at et enstemmig utvalg er så tydelig på dette punktet. Konklusjonen deres bekrefter det vi hele tiden har forsøkt å formidle om at norsk lønnsdannelse motvirker at inflasjonen får løpe løpsk, og samtidig at det ikke er nødvendig at arbeidsledigheten øker for at disse mekanismene skal fungere, sier Roger Bjørnstad.

Finansministeren: - Den norske modellen har vært avgjørende

– Det er lang tradisjon i Norge for at partene i arbeidslivet gjennom lønnsoppgjørene støtter opp om god utvikling i norsk økonomi. Den norske modellen har vært avgjørende for det samfunnet vi har i dag, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Frontfagsmodellen har bidratt til høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet og ordnede forhold i arbeidsmarkedet. Vi må ta vare på frontfagsmodellen, slik at vi også fremover kan sikre at flest mulig har en jobb å gå til, og at vi har et konkurransedyktig og sterkt næringsliv i hele Norge, sier finansministeren.

– Glad for at hele arbeidslivet står sammen

– KS er glad for at hele arbeidslivet står sammen i frontfagsmodellutvalget om at frontfagsmodellen er viktig og må videreføres, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

Han mener modellen har bidratt til en god og balansert utvikling i norsk økonomi i flere tiår. Det er avgjørende for en god kommuneøkonomi og gode velferdstjenester som kommer hele samfunnet til gode.

– Norsk og internasjonal økonomi og samfunnsliv står overfor en rekke store utfordringer i tiden framover. Vi mener det samme som utvalget, nemlig at koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen er spesielt viktig i usikre tider som nå. Rapporten er nok et godt eksempel på styrken i den norske modellen, og vi slutter oss til hovedkonklusjonen, sier Gangsø.

– LO og NHOs egeninteresser trumfer samfunnets behov for kompetanse

Det er kanskje i overkant optimistisk å si at hele arbeidslivet står samlet bak konklusjonene i utvalget.

Unio og Akademikernes representanter i utvalget valgte å legge inn en særmerknad. De mener at offentlig sektor bør kunne få en høyere ramme i tider med blant mangel på ansatte og kompetanse i blant annet skolen og helsevesenet.

– Å fortsette i dagens spor er «fast track» mot et todelt helsevesen. Men utvalget ønsker ingen reelle endringer i dagens praktisering av frontfaget. LO og NHOs egeninteresser trumfer dermed samfunnets behov for en tilgjengelig og kompetent helse- og omsorgstjeneste over hele landet og et godt offentlig utdanningstilbud for alle, sier Sykepleierforbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen.

Hun sier at det fram til i dag ikke har vært vist noen vilje til å bruke frontfagsmodellen til å løse de samfunnsmessige utfordringene som må løses. Hun mener utfordringene tvert imot er blitt forsterket ved at særinteressene til LO og NHO har holdt kvinnedominerte yrker nede på et lønnsnivå som etter hennes mening truer hele tjenesten.

Samtidig mener hun at endringer vil tvinge seg fram: - Regjeringen og SV har forstått dette. De har nylig bevilget 240 millioner årlig til å rekruttere helsepersonell til Helse Nord. Dette viser at vi er nødt til å gå utenom frontfagsmodellen for å sikre nok sykepleiere til sektoren. Vi applauderer politikere som forstår når det må handles og er glade for denne bevilgningen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Mange får ikke uttelling for lang utdanning

Akademikerne stiller seg bak frontfagsmodellen, og mener rapporten gir en god overordnet fremstilling av modellen og hvilke utfordringer vi står overfor. Men samtidig mener de at dagens praktisering av modellen både fører til at mange arbeidstakere ikke får tilstrekkelig uttelling for investeringen de har gjort i lang utdanning, og at det offentlige sliter med å få tak i de folkene de trenger for å sikre offentlig finansierte tjenester og velferdsordninger også i fremtiden.

– Vi får ikke til grønn omstilling uten naturvitere og teknologer, og vi kan ikke møte eldrebølgen uten leger. Offentlig sektor sliter allerede i dag med å rekruttere og beholde jurister, psykologer og økonomer. Og det er mangel på lektorer i videregående skole, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Advarer mot «alles kamp mot alle»

– Det er lett å ha forståelse for at grupper i offentlig sektor er misfornøyde med at de har hatt lavere lønnsvekst enn privat sektor de tre siste årene. Samtidig må lønnsveksten ses over tid, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Hun advarer mot lønnsoppgjør som kan bli en «alles kamp mot alle».

– Hvis vi ser på lønnsveksten over de siste ti årene, har offentlig sektor kommet bedre ut enn privat sektor. Vi må derfor fortsette å minne hverandre om hva lønnsdannelsen betyr for norsk økonomi, og finne løsninger som ikke betyr at det føres en «alles kamp mot alle». Over tid vil det gi høyere prisvekst, lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet, sier Bratten.