NTB

Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. Det er den klare oppfatningen til utvalget som torsdag overleverte sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Det er nødvendig med kraftfulle tiltak, mener utvalget. Samlet sett vil disse koste rundt 1 milliard kroner. Satsingen baseres delvis på omprioriteringer, delvis på friske midler.

Å prioritere kvinnehelse vil gi kvinner bedre helsetilbud, men også spare samfunnet for store utgifter, argumenterer utvalgsleder Christine Meyer.

– Sett opp mot kostnadene av hva typiske kvinnelidelser koster samfunnet, er 1 milliard kroner relativt lite, sier Meyer til NTB.

• Nå vil helsefagarbeider Anna Linnea (29) hjelpe andre jenter: – Jeg har vært redd og trodd at nå dør jeg

– Systematiserte helseforskjeller mellom kvinner og menn

Utgangspunktet for rapporten er fire premiss:

* Kvinners helse har lav status.

* Samordningen er for dårlig. Det gir dårligere helsetjenester.

* Kunnskapen når ikke fram.

* Kvinners stemme får for lite gjennomslag.

Meyer fant det overraskende hvor systematiske forskjellene er. Det gjelder lidelser som hyppigere rammer kvinner, for eksempel autoimmune sykdommer. Men også sykdomsforløp.

– Det at hjertesykdom kan arte seg forskjellig, begynner å bli kjent. Men også hjerneslag og flere andre sykdommer kan ha ulikt forløp. Medisiner kan også virke ulikt på kvinner og menn, og man må ta kjønn i betraktning ved dosering, sier hun.

Dyre kvinnelidelser

Hoftebrudd trekkes fram som eksempel i rapporten. Sju av ti hoftebrudd rammer kvinner, og kvinner har en langt større risiko enn menn for å få en slik bruddskade.

Det rammer som regel eldre mennesker, og skaden kan få alvorlige konsekvenser. 25 prosent dør i løpet av det første året, mens 30 prosent blir pleietrengende.

Medisiner mot beinskjørhet er billige og effektive og kan bortimot halvere risiko for nye brudd. Likevel er det få som får slik behandling etter å ha brukket hofta eller underarmen, skriver utvalget.

– Dette er skader det er relativt lett å forebygge. Vi kan gjøre noe med det, sier Meyer.

Også innen andre områder er det nødvendig med et løft. Spiseforstyrrelser er beregnet til å koste samfunnet 26 milliarder kroner årlig, mens en svensk undersøkelse har beregnet at endometriose kostet 13 milliarder kroner.

Symbolpolitikk og tåkelegging

Kvinners helse ble første gang utredet av et utvalg som la fram sin rapport i 1999. I de første årene etterpå var det noe oppmerksomhet rundt tematikken, men så forsvant det.

I dag preges feltet av symbolpolitikk og enkelttiltak som tåkelegger behovet for nødvendige systemendringer, skriver utvalget.

– Dette må ikke bli glasur på kaken. Kjønnsperspektiv må bli gjennomgående i helseforskning, i utdanning, i hele behandlingskjeden. Det krever et annet perspektiv enn det vi har, sier Meyer.

Vanskelig fødselsdebatt

Utvalget vier stor plass til barselomsorg og fødsler. De er opptatt av at det skal være et godt tilbud også i distriktene. Samtidig ser man at fødende blir eldre og at flere med underliggende sykdommer får barn. Dette gir mer kompliserte graviditeter og fødsler. Hvordan man skal balansere tilgjengelighet opp mot spesialisering er vanskelig avveining, vedgår utvalgslederen.

– Dette er et reelt dilemma vi står overfor. Hva som blir løsningen, er opp til myndighetene, sier hun, og påpeker at det også handler om bosetting og ringvirkninger som oppstår hvis unge vegrer seg for å bosette seg usentralt.

Lang liste

Rapporten inneholder 60 tiltak som gjelder helsetilbud og kvinnehelse. I tillegg kommer flere tiltak rettet mot samiske kvinner og tiltak som handler om pårørende og omsorgsrollen.

Mange tiltak handler om faglig forankring, strukturer og forskning. Men andre er konkrete behandlingstilbud. Blant annet:

* Styrke tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser, både i spesialisthelsetjenesten og lavterskeltilbud.

* Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted.

* Prioritere elektronisk helsekort for gravide.

* Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet.

* Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel.

* Heve fritak for egenandel hos fastlege til 18 år.

* Gratis prevensjon for alle under 25 år.

* Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner.

(©NTB)

anne.marjatta.goystdal@ntb.no