Ansatte jordmor
Ekstra tiltak for gravide ga kjempepluss i kommunekassa
SKJERMER GRAVIDE: Da Rachel Harviken ble gravid, ble kommunens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med tilrettelegging på jobben.
Werner Juvik
Rælingen kommune ansatte bedriftsjordmor og halverte sykefraværet blant sine ansatte. Allerede første året ga satsingen 1,8 millioner ekstra i kommunekassa.
sidsel.hjelme@fagbladet.no
I det høyloftede fellesrommet på Bjørnholthagan boliger står Rachel Harviken og holder hendene på sin svakt bulende mage.
Her, på Rachels arbeidsplass, bor det åtte personer med utviklingshemning eller psykiske lidelser. Noen av dem har det som på fagspråket kalles utfordrende atferd. I dagligtale betyr det at de i enkelte situasjoner kan gå fysisk til angrep på de ansatte.
– Vi har en klar policy. Når du er gravid, blir kommunens jordmor umiddelbart koblet inn for å bistå med tilrettelegging. Ett av tiltakene kan være å skjerme den gravide fra enkelte av beboerne, forteller Rachel.
Tidlig innsats
Fordi hun jobbet med beboere som kunne være utagerende, måtte Rachel fortelle kollegene at hun var gravid lenge før det var naturlig å spre den glade nyheten til alle andre.
– I første svangerskap ble jeg skjermet fra noen av beboerne, og i tillegg søkte jordmor om 20 prosent svangerskapspenger for meg. Det innebar at jeg ble fritatt fra langvaktene i helgene, og at jeg fikk full lønn i stedet for sykepenger.
Da Rachel ble gravid igjen hadde hun byttet stilling til fagkoordinator. Det innebar at hun jobbet på kontor halvparten av arbeidstida, og dermed ble behovet for skjerming mindre.
– Jeg hadde fortsatt helgestilling med 13-timersvakter. Langvaktene ble for mye, så jeg fikk også denne gangen svangerskapspenger for 20 prosent av stillingen. I begge de to svangerskapene jobbet jeg fram til tre uker før termin.
Lønnsom innsats
Rælingen kommune startet innsatsen for å redusere sykefraværet blant gravide i 2010. På det tidspunktet var 40 prosent av de gravide sykmeldt. De ansatte jordmor i ti prosent stilling, og allerede det første året så de resultater. Sykefraværet falt som en stein til det halve – og kommunen gikk 1,8 millioner i pluss bare på denne ordningen.
– Så snart vi får beskjed om at en ansatt er gravid, møter jordmora den gravide og lederen hennes, og vi vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplassen. Noen syns kanskje det er rart å ha møte med leder og jordmor, så det er viktig å presisere at dette kun gjelder oppfølging i forhold til jobb, ikke andre ting som har med graviditeten å gjøre, sier personalrådgiver Lisbeth Fauske, som var med på å få ordningen i gang for fem år siden.
Alltid 28 gravide
Graviditet er ikke noe som kommer uventet på en arbeidsgiver. Demografiske data gir god forutsigbarhet, og derfor kan Rælingen planlegge ut fra at det til enhver tid er 28 gravide blant de ansatte i kommunen.
– De fleste av disse vil trenge en viss form for tilrettelegging, men tiltakene varierer ut fra hva slags arbeidsplass det er. Med jordmors bistand blir det i samarbeid med leder avgjort hva som er de beste tiltakene i hvert enkelt tilfelle. Noen jobber med utagerende personer og skal ha skjerming, andre jobber på kontor der det kanskje holder å legge inn ekstra pauser, mens andre igjen kan trenge utstyr av forskjelllig slag, sier personalrådgiveren.
Vil ikke være til bry
– Som gravid vil du helst være til minst mulig bry. Skal du skjermes fra enkelte beboere, er det lett å føle at du blir en merbelastning for kollegaene dine. Derfor er det en stor fordel at det er arbeidsgiver som bestemmer hvordan du skal skjermes og hvordan det skal tilrettelegges, at det ikke er du selv som skal gjøre den vurderingen, sier Rachel.
I dag er Rachel konstituert som avdelingsleder på Bjørnholthagan boliger. Det betyr at hun ikke lenger jobber i miljøet, men i en ren administrativ stilling. Dermed har hun heller ikke behov for tilrettelegging så langt i svangerskapet.
Ledernes holdning er avgjørende
Som leder ser Rachel nå problematikken fra en annen side enn hun gjorde før.
– Vi har 35 årsverk i boligen, og har opptil tre gravide samtidig. Det er klart det skaper utfordringer på en arbeidsplass. Men vi får god hjelp av jordmor. Jordmødre har generelt bedre kompetanse enn fastlegene på dette området.
– Jordmor kan hjelpe oss med vurderingene, samtidig som det er vi som jobber her som vet hvor mye miljøet kan tåle.
– Det har mye å si hvordan vi som er ledere tenker. Vi må si til den gravide at det er ikke hun som skal velge. Hun skal slippe å tenke at hun sluntrer unna, slik mange gjør hvis de ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som står i stillingsinstruksen.
Halverte sykefraværet blant gravide
• Ansatte bedriftsjordmor i 10 prosent stilling. Utvidet til 20 prosent etter to år.
• Gikk aktivt ut med informasjon til alle ledere om at de ønsket tilrettelegging tidlig i svangerskapet for å forebygge sykmelding.
• Jordmor møter den gravide og lederen, og vurderer utfordringene på den enkelte arbeidsplass.
• Leder tar ansvar for tilrettelegging etter innspill fra jordmor og den gravide selv.
• Har redusert sykefraværet blant gravide fra 40 til 28 prosent.
• Tallene varierer noe fra år til år, men tjenesten har hele tida gått i pluss.
Sykefravær blant gravide
• Mer enn hver femte gravide er sykmeldt i svangerskapet.
• Sykefravær blant gravide er ca fire ganger så høyt som for ikke-gravide i samme aldersgruppe.
• Sykefraværet er høyest blant de yngre aldersgruppene (20–24). Av disse er sykefraværet 24 prosent. Blant gravide i alderen 35–39 år er sykefraværet 21,6 prosent.
Kilde: nav.no