Elisabeth (44) ble mobbet – da hun sa ifra, ble hun møtt med et skuldertrekk

JØRGEN HYVANG

Elisabeth Kvåvik (44) ble mobbet i det skjulte i mange år før en lærervikar på ungdomsskolen skjønte at hun ikke hadde det bra.

Hun hadde gledet seg til første skoledag. Ny sekk, ny kjole og nye sko. Det første året gikk ganske bra. Bare noen få bemerkninger om de rare klærne, øynene som så i hver sin retning og det røde håret. Utover barneskolen ble følelsen av å føle seg alene og utafor sterkere.

– Jeg ble alltid valgt sist når vi delte i lag. Det var bursdager jeg ikke ble invitert i og jeg hadde aldri de rette merkeklærne. Jeg var en stille forsiktig skjeløyd jente med rødt hår og fregner som ingen la merke til, forteller Elisabeth Kvåvik.

Fortalte aldri foreldrene om mobbingen

Elisabeth Kvåvik har fortsatt perioder som er vanskelige og der selvbildet svinger. Like fullt har hun klart seg godt, og langt bedre enn det går med mange som blir utsatt for mobbing.

Hun har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og jobber på en spesialavdeling ved en videregående skole i Drammen og er tillitsvalgt i Fagforbundet.

– Det var ingen voksne som la merke til mobbingen. Jeg ble ikke mobbet i klasserommet, men i friminuttene var jeg veldig mye alene, og det kunne være ting på vei til og fra skolen, sier Kvåvik.

Hun fortalte aldri foreldrene sine om mobbingen, men var i stedet opptatt av å være snill og hjelpsom når hun var hjemme. Da hun endelig tok mot til seg i 5. eller 6. klasse og gikk til læreren for å fortelle hvordan det sto til, ble hun møtt med et skuldertrekk og beskjed om å ta seg sammen.

• Nå skal vaktmester Trond gå på mobbekurs

Internett og anonyme meldinger

På Godlia skole er alle levene fra 5. til 7. trinn samlet i gymsalen. Mobbeombudet i Oslo, Kjerstin Owren, er her for å snakke om hvordan barna kan bidra til mindre mobbing på skolen. Det er mange hender i været og stort engasjement.

MOBBEOMBUD: Kjerstin Owren forteller elevene på Godlia skole hvordan de kan bidra til mindre mobbing.

Jørgen Hyvang

– Det er veldig bra miljø her, men det er noen som har følt seg mobbet, sier Snorre Sandnes (11).

Han sitter i elevrådet på skolen og har selv opplevd å bli stengt ute fra spill.

– Jeg ble sparket ut av en spillgruppe en gang. Man kan jo føle seg litt utafor når man ikke spiller selv, mener 11-åringen.

På spørsmål om hva de oppfatter som skjult mobbing trekker barna frem nettet, anonyme meldinger og ting som skjer utenfor skolen.

– Det hender vi snakker med læreren om det, men det er ikke alltid de voksne tror på oss, sier Ariélle Broch (10). Verken hun eller venninnen Yara Venni (10) har mobiltelefoner med Snapchat på, men mange andre i klassen har det.

– Det er jo ikke så gøy når de andre snakker om det som skjer der, og vi ikke har det selv, sier Venni.

På Godlia skole er ett av tiltakene mot mobbing at alle mobiler skal ligge avslått i sekken gjennom hele skoledagen.

LYTTER: Rektor på Godlia skole, Sverre Andenæs, sier vi må lytte til elevene når det handler om mobbing. Snorre Sandnes til v.

– Den subtile usynlige mobbingen kan jo skje i alle settinger. Det kan være små ting, men når det blir satt på spissen, kan det bli oppfattet som vanskelig. Det kan jo være krevende å vite hva som skjer i samtalene på sosiale medier, sier rektor på Godlia skole, Sverre Andenæs.

– Det er også viktig at foreldrene er med på dette. Jeg tror mange av dem ikke helt er klar over hva som skjer i de sosiale mediene, mener Andenæs.

Dro aldri på leirskole

Det var ingen som hadde mobiltelefon da Elisabeth Kvåvik gikk på barne- og ungdomsskolen, men den skjulte mobbingen var der. Stadig sterkere. Det var få som snakket med henne på skolen, og på fritiden forsøkte hun å bruke lommepengene til å få med seg andre barn på kino eller noe annet.

– De ble vel med først og fremst fordi jeg betalte. Det ble heller ingen nære venner av det, forteller Kvåvik.

Da klassen skulle på leirskole i 6. klasse ble hun hjemme fordi hun var «syk».

– Det var ingen som hadde uttrykt ønske om å dele rom med meg. Jeg var også redd for å havne på rom med noen som absolutt ikke vill ha meg der, og den opplevelsen orket jeg ikke, sier Kvåvik.

På slutten av ungdomsskolen ble ting litt bedre. En jevnaldrende jente flyttet inn i nabolaget og kom bort og ringte på døren hennes.

– Det var utrolig tøft gjort. Jeg tror hun følte at vi passet litt sammen. At vi var to litt like typer. Vi ble gode venner, og hun er den eneste medeleven jeg fortsatt har kontakt med fra den tiden.

Til slutt var det også en lærer som så henne:

– Vi fikk en ung lærervikar som kom bort til meg og spurte om jeg hadde det bra, og om det var noe han kunne gjøre for meg. Han ble redningen for at jeg fullførte ungdomsskolen, og i dag er han en god kollega på jobben, forteller Kvåvik.

For å slippe unna mobberne valgte hun å ta yrkesfag på videregående skole. Der var miljøet bedre, og hun følte hun ble godtatt for den hun var.

– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville jobbe med barn og unge. Mine erfaringer gjør at jeg møter folk med forståelse og respekt. Jeg prøver å være inkluderende, sier Kvåvik.

HAR SETT SKJULT MOBBING: Elevrådsrepresentanter på Godlia skole; Ariélle Broch, Yara Venni, Snorre Sandnes, Lars Faaberg.

Jørgen Hyvang

Sosiale hierarkier kan skape mobbing

Forsker Selma Therese Lyng på Arbeidsforskningsinstituttet er også opptatt av gruppedynamikk når det kommer til mobbing.

– Det er ingen grunn til å bestride at barn som har mangelfullt utviklede empatiske evner, kan ha høyere sannsynlighet for å mobbe enn andre, men det er ikke hele bildet, sier Lyng. Gruppedynamikker kan både trigge krenkende oppførsel og sløve empatien vår, selv om vi i utgangspunktet er normalt utrustet med empati. Hun trekker særlig fram hvordan de sosiale hierarkiene i elevgruppa gir grobunn for mobbing.

IKKE BARE JNTER: Skjult mobbing er ikke bare et jentefenomen, sier seniorforsker Selma Therese Lyng fra Arbeidsforskningsinstituttet Oslo Met.

Jørgen Hyvang

I en klasse med mye utrygghet der elevene er usikre på om de er en del av fellesskapet eller hva som skal til for å være det, blir statusposisjonene viktig. Det sosiale livet mellom elevene fra mellomtrinnet og oppover har gjerne preg av posisjonering i klassehierarkiet. Hvem som er mer og mindre kule, hvem som er normale, unormale eller utafor får stor betydning for elevene.

– De på toppen av hierarkiet befester sin posisjon ved å fortelle de som er nederst at de ikke er like bra som de andre. Det kan være så subtilt at de som blir utsatt for det, ikke oppfatter det som mobbing og dermed heller ikke forteller voksne om det. De tenker at det er bare sånn det er å være nederst på rangstigen, sier Lyng.

Hun forteller også at det er en allmenn sosial mekanisme, som også gjelder for voksne: De som befinner seg på toppen av hierarkiet er gjerne mindre sensitive nedover i rangordningen, mens de som er nederst, tar perspektivet til dem med høyere status.

Stille klasse med fryktkultur

Forskeren trekker fram et eksempel på en klasse hvor både lærerne og elevene oppfattet miljøet som bra, men lærerne undret seg over at klassen var så stille. Det viste seg at elevene fryktet den kule guttegjengen på toppen av hierarkiet, som hadde for vane å slenge latterliggjørende og nedsettende kommentarer.

Guttene selv oppfattet dette som bare moro. I tillegg ble tre gutter på bunnen av hierarkiet i klassen subtilt, men konstant rakket ned på, både av den kule guttegjengen og andre elever, også av de elevene som i intervjuer snakket mest om hvordan de selv fryktet krenkelser fra de kule gutta.

– Ingen i klassen, heller ikke de tre guttene, oppfattet det som mobbing, sier Selma Therese Lyng.

For å forebygge mobbing mener Lyng at det må rettes mer oppmerksomhet mot sosial gruppedynamikk og hierarkier.

– Det er veldig lett å ta disse hierarkiene for gitt. Det at de er så utbredt, og at vi voksne også er så vant til det fra vår egen skoletid, gjør at vi ofte ikke ser at det er mobbing som foregår. Vi må ha en strategi som skaper et «vi» og et fellesskap på tvers av klikker og statusposisjoner. Med en grunnleggende trygghet i klassen blir det mindre grobunn for det som trigger mobbing, sier Lyng.

ENSOMT Å BLI MOBBET: Voksne må være mer inkluderende, mener Elisabeth Kvåvik. Hun ble mobbet gjennom store deler av oppveksten.

Jørgen Hyvang

Elisabeth Kvåvik rusler over Bragernes torg i Drammen. Hun er på vei til samling for de tillitsvalgte i Fagforbundet. Hun har noen gode råd til foreldre og andre voksne som er rundt barn og unge.

Jeg synes også vi voksne må være mer inkluderende. Hjemme hos oss har vi praktisert åpent hus for de to sønnene våre og deres venner. Det skal være plass til alle, sier Kvåvik.

Forsker: Usynlig mobbing er ikke bare et jentefenomen

Selma Therese Lyng er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met og har jobbet mye med temaet skjult mobbing. Hun kan bekrefte at den usynlige mobbingen kan være vanskelig å oppdage.

– Den usynlige mobbingen er jo ikke noe nytt fenomen, selv om uttrykkene kan endre seg over tid. I dag gir jo sosiale medier stadig nye arenaer hvor mobbing kan foregå utenfor de voksnes blikk, sier Lyng.

Sammen med kollega Ingunn Marie Eriksen har Lyng forsket på temaet med utgangspunkt i 20 skoler på barne- og ungdomstrinnet på Østlandet som alle hadde fått til positive endringer med egen innsats. Her intervjuet de både skoleledelsen og personalet som lærere, miljøarbeidere og assistenter. På fire av skolene intervjuet de også elever og observerte i timer og friminutt.

– Vi så at selv ved disse «god praksis»-skolene er det noen blinde flekker som går igjen. Det er mobbing og krenkelser som går under de voksnes radar. Det kan være ting som de voksne har kjennskap til, men som de bagatelliserer eller oppfatter at de ikke har ansvar for å løse. Det kan også være hendelser som de voksne ikke får vite om, forteller Lyng.

Skjult mobbing er ofte relasjonell aggresjon som utfrysing, ignorering, baksnakking, ryktespredning, blikking og subtile meldinger. Dette er ofte karakte

risert som et jentefenomen, men forskernes funn viser at det er en for snever tilnærming:

– Intervjuene med elevene viste at mye foregår i det skjulte også blant gutter. Gutter er involvert i den samme type mobbing som jentene driver med.

– Den mer fysiske mobbingen som det i all hovedsak var gutta som stod for, er nok blitt redusert som en følge av større oppmerksomhet og mer voksentilsyn, sier Lyng.