Emma Holten (33) ut mot økonomene: – Omsorgsarbeid er ikke en byrde for samfunnet

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

«Kvinner koster samfunnet 12 millioner kroner i løpet av livet.» Det var overskriften på en lederartikkel i Nettavisen i 2022. Ingressen lød slik: «Hvite middelaldrende menn bidrar mest til fellesskapet, mens kvinner i snitt er et underskuddsfenomen.»

Emma Holten hadde allerede i 2020 lest en lignende artikkel i dansk presse: «Kvinner er fortsatt et tapsprosjekt for statskassen.» Tittelen refererte til en artikkel fra 2013. 

Den unge feministen ble faktisk ikke forbannet. Hun ble nysgjerrig:

– Påstandene stemte ikke med mitt verdensbilde. Samtidig virket skribentene så skråsikre. Jeg lurte på hvordan i all verden de hadde kommet fram til dette, forteller Holten på videolinje fra sofaen sin i København. 

Boka hennes «Underskudd. Verdien av omsorg» er blitt en bestselger i Danmark. Nå kommer den på norsk. 

MOTVEKT PÅ MARKEDET: Emma Holten lanserer sin bok i Norge i neste uke. I Danmark har 33-åringens argumenter for hvorfor vi trenger et nytt system for måling av verdier i samfunnet blitt en bestselger.

Res Publica

Snyltere

Påstanden i den norske artikkelen baserte seg på utregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB), mens Dansk Radio viste til tall fra landets finansdepartement. Tall som viste at kvinner gjennom livet betaler mindre skatt enn menn fordi de oftere jobber deltid eller i lavlønnsyrker, i tillegg til å ha mer fravær på grunn av barnepass og sykdom.

Med andre ord: Kvinner får mer fra felleskassa enn de bidrar med. 

Holten godtok ikke at dette gjorde kvinner til snyltere. Det kan skyldes at hun har en master i moderne kulturhistorie med fordypning i hvordan finanskrisen påvirket oss. Eller at hun var 28 år og flere i vennekretsen var i ferd med å stifte familie. 

– Det føltes som om alle kvinner jeg kjente jobbet konstant, og hvis de ikke var på jobb, hentet de i barnehagen eller ammet. Mange var overbelastet, og den de brukte minst tid på var seg selv. 

PLUSS ELLER MINUS: Bør innbyggernes tid brukt på omsorg for egne barn regnes som utgift eller inntekt i samfunnsregnskapet?

Gorm Kallestad / NTB

Når Holten skal forklare hvorfor de tabloide overskriftene ble starten på arbeidet med boksuksessen «Underskudd», må hun likevel til seg selv, et medfødt handikapp og en sykehusinnleggelse. 

Holten lider av ulcerøs kolitt, en kronisk autoimmun tarmsykdom. Et halvt år tidligere hadde sykdommen blusset opp og Holten var innlagt på sykehus i nesten en uke.

Hun opplevde at omsorgen fra sykepleiere og helsefagarbeidere, hovedsakelig kvinner i lavlønnsyrker, mange av dem trolig deltidsarbeidende og kanskje mødre i tillegg, reddet livet hennes. 

– Takket være deres innsats er jeg i dag en produktiv, skattebetalende borger. Uten helse- og omsorgsarbeidere hadde antakelig ingen av oss vært særlig produktive. Likevel blir de som yter omsorgsarbeid, betalt eller ubetalt, ansett som en byrde for samfunnet. 

Hvorfor ble det sånn?

Talltyranni

Fordi vi har overlatt verdivurdering og definisjonsmakt til økonomer, og det er lenge siden politikere og journalister orket å forholde seg til verdier som ikke kan telles og settes prislapp på, mener Holten. 

Hun har nøstet seg tilbake til opplysningstiden og det som regnes som starten på moderne økonomisk tenkning for å finne svar på hvorfor livsnødvendige omsorgsoppgaver er så lavt verdsatt.  

– De ville skape et systematisk, velfungerende samfunn. Da var det ikke plass til barndom, sykdom eller hvile i de samfunnsøkonomiske modellene. Filosofen og matematikeren Thomas Hobbes sammenliknet mennesket med sopper som spretter opp, lever og produserer for så å forsvinne igjen. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og forklarte langt på vei hvorfor vi er der vi er i dag. 

Det er ikke bare omsorgsarbeid som undervurderes i vår markedsstyrte verden. Alt som ikke har en pris havner utenfor når et lands produktivitet skal beregnes, mener Holten.

Det betyr for eksempel at å kjøpe morsmelkerstatning skaper mer vekst enn amming, å kjøpe ny genser skaper mer vekst enn å lappe den gamle, å felle et tre og selge en benk virker mer verdt enn å la treet stå.

I «Underskudd» peker Holten på det paradoksale i at flere land regner med prostitusjon og narkotikasalg når landets produktivitet (BNP) måles, mens svært få – om noen – regner med livsnødvendig, ubetalt omsorg for barn og eldre. 

«BNP gjør ikke forskjell på å passe en stor barneflokk eller å ta seg en lur,» skriver hun. 

VERDIFULL ELLER VERDILØS: I oppveksten er vi alle er avhengige av omsorg og oppfølging fra voksne. Verdsettes innsatsen fra foreldre og barnehageansatte riktig?

Jo Straube

Verdien av et trygt fang

Hvordan beregner man egentlig verdien av en bestemor som «bare» er til stede når barna kommer fra skolen, en hjemmesykepleier som tar en kopp kaffe med brukeren, en barnehagearbeider som lar en survete unge sitte ekstra lenge på fanget eller en lærer som bryr seg med hvorfor en ungdom stadig kommer for sent? Hvordan tallfeste verdien av foreldre som er hjemme med sykt barn?

Flere har forsøkt. Én måte å gjøre det på er å se på hva det ville kostet å leie inn tjenesten. I 2012 beregnet (SSB) at verdiskapningen i husholdningene utgjorde 24 prosent av Norges BNP. 

Ifølge den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO ville ubetalt omsorgs- og husarbeid i enkelte land utgjøre 40 prosent av landets brutto nasjonalprodukt – hvis det ble regnet med. Organisasjonen har i flere år jobbet med at denne innsatsen skal tas med i regnestykket. 

Kvinner utfører fortsatt det meste av dette arbeidet, og er ifølge organisasjonen den viktigste årsaken til at vi fortsatt har et kjønnsdelt arbeidsmarked.

ØKENDE TENDENS: I åra fremover vil flere ha behov for omsorg. Noe av det som skaper mest hodebry er hvem som skal yte den, til hvilken pris.

Heiko Junge / NTB

I likestillingslandet Norge brukte kvinner 45 minutter mer hver dag på husarbeid i 2022 og 2023, det vil si over fem timer mer enn menn hver uke.

På verdensbasis ble det i 2018 lagt ned 16 milliarder ubetalte timer på omsorgs- og husarbeid, hvorav 12 milliarder ble utført av kvinner. 

ILO advarer om at eldrebølgen med økte behov for omsorg og mangelen på betalte helse- og omsorgsarbeidere kan gjøre det enda vanskeligere for kvinner å komme inn på det betalte arbeidsmarkedet.

Ny verdivurdering

Holten er ikke nødvendigvis for å sette en tradisjonell pris på disse arbeidstimene. Hun mener faktisk at vi begår en strategisk feil ved å bruke priser til å verdsette noe.

– Verdier er ideologiske og handler om verdensbilde. Ideen om at penger kan brukes til å verdsette noe er for folk flest grotesk. Hvis du spør noen hvor mye det er verdt for dem at deres kreftsyke mor får cellegiftbehandling, vil de fleste få lyst til å gi deg en lusing. Jeg kan forstå ønsket om å verdibestemme med et tall, men jeg mener det er feil å behandle politikk som naturvitenskap. 

MISJON: Emma Holten vil synliggjøre det usynlige arbeidet som legges ned av både betalte og ubetalte omsorgsarbeidere.

Claudia Vega

Holtens forslag er å endre tankesett og få et språk som viser at den livsviktige gratisinnsatsen gjør alle, bortsett fra de som utfører arbeidet, rikere.  

– Dette er usynlig arbeid. Dessverre har vi ikke noe språk som favner de langsiktige verdiene som skapes av omsorg, verken når det skjer hjemme eller i offentlig sektor, sier hun.

Hun etterlyser et slikt språk.

– En ekstra pedagog i en skoleklasse eller en sykepleier som ikke er sliten, er usynlige verdier. Oppfatningen av ansatte i offentlig sektor er at de trekker verdier ut av økonomien, mens privat sektor skaper dem. Sånn jeg ser det har vi offentlig sektor for å skape grunnleggende balanse i samfunnet, for eksempel glade arbeidstakere med overskudd. 

Gjennom lydmuren

Emma Holtens tanker er ikke nye. Feministisk økonomi oppsto på 80-tallet og handlet blant annet om å synliggjøre verdien av omsorgsarbeid, som grunnlag for all annen økonomisk aktivitet. 

Likevel solgte hun 40 000 bøker i løpet av kort tid våren 2024. Nå kommer boka på norsk, i tillegg til ni andre språk. Hvorfor bryter hun gjennom lydmuren med tanker som ble lansert for 40 år siden? 

– Vi har klimakrise, omsorgskrise, fertilitetskrise, stresskrise … Menneskeheten fungerer simpelthen ikke, sier Holten og legger megetsigende til: 

– Vibecession. 

https://www.youtube.com/watch?v=V3Km804GsHI

Sammensetningen av ordene vibes og recession, dukket opp vinteren 2024 og beskriver ubalansen mellom et lands faktiske økonomiske situasjon og innbyggernes oppfatning av den samme situasjonen.

Det var ikke Holten som fant opp begrepet, men den amerikanske økonomi-influenseren Kyla Scanlon. Vibecession er en viktig del av Holtens virkelighetsbeskrivelse.

– Både høyre- og venstrefløyen snakker om hvor svekket den sosialt samlende kraften i samfunnet er. Vi har ulike årsaksforklaringer, men er enige om at den kollektive følelsen av at vi passer på hverandre forvitrer. Økonomien går så det suser, men hjemme har vi det ikke bra. 

Det er fordi vi måler verdiene på feil måte, mener Holten.  

– Fertilitetskrisen i den vestlige verden skyldes ikke at folk ikke har leilighet og jobb, men den kollektive virkeligheten du føder barnet inn i. Hvis jeg får fødselsdepresjon, vil det da være noen som tar vare på oss? 

Holten understreker at dette ikke handler om manglende tillit til – betalte – helse- og omsorgsarbeidere i offentlig sektor. 

– Absolutt ikke, vi elsker dem, i tillitsmålinger havner de alltid på topp. Dessverre gir ikke kjærligheten fra befolkningen utslag når politikerne setter seg ned med regnestykkene sine.

Hun vil lage et nytt regnestykke.

– I mange år har det vært et massivt gap mellom hvor vanskelig og tungt dette arbeidet er og hvordan det lønnes. Jeg vil stikke kjepper i hjulene ved å spørre om vi virkelig mener at en gründer som finner opp en app er mer verdt enn en sykepleier som daglig redder liv?

Paradigmeskifte

Pandemien og oppmerksomheten som ble rettet mot innsatsen til helse- og omsorgsarbeidere, var en gyllen mulighet for endring. 

– Dessverre ble den en kort fornøyelse, konstaterer hun.

Holten tror at årsaken til at vi fortsatte som før så snart pandemien var under kontroll, kan oppsummeres i et ord: Maktkamp. 

– Akkurat nå får man omsorg som er viktig for kapitalen og staten, veldig billig. Men vi befinner oss i et paradigmeskifte. Flere utganger er mulig. De store ulikhetene vi har fått har gjort det sosiale rammeverket skjørt og ført til politisk polarisering, fascistisk ledelse, krigsstemning, vold.

Flere steder i verden har det fått skremmende konsekvenser, mener hun.

– USA er skrekkeksempelet, men også Ungarn, Tyskland, Frankrike er verdt å merke seg. Når ulikhetene og følelsen av urettferdighet blir så stor, kan de sosiale konsekvensene bli omfattende. Taxes are the price we pay for a civilized society.

FARLIG TRENDSETTER: Ikke overraskende mener Emma Holten at USA er et eksempel på hvordan det kan gå når markedstenkning går for langt. Men vi trenger ikke å reise så langt: Ungarn, Frankrike og Tyskland opplever også sterk politisk polarisering og uro i befolkningen.

Steve Helber / AP / NTB

Holten mener vi allerede betaler for at offentlig sektor ikke fungerer. 

– I Danmark har vi blitt dårligere til å utdanne ressurssvake gutter enn vi var for ti år siden. Færre får brukt potensialet sitt, noen av dem blir kriminelle. Hva koster det?

Ikke misforstå: Forfatteren har tro på at den deprimerende utviklingen vil snu. At et «nytt» verdisyn vil bre seg, og at vi kan lykkes i å bygge et samfunn hvor markedspris ikke er målestokk for alt. Vi har gjort det før, minner hun om:

– Vi glemmer at Skandinavia, med inspirasjon fra feministisk økonomi, bygde Velferdsstaten. Vi bygde barnehager til alle på et tidspunkt hvor vi var mye fattigere på penger, teknologi og kommunikasjonsmuligheter enn i dag. I Danmark har vi ikke råd til å forbedre universitetene. På sekstitallet gjorde vi dem gratis for alle! 

Kritisert

Hun har fått mye kritikk. Økonomer (også norske) mener Holten har misforstått faget deres, at hun tar feil om grunnleggende økonomiske prinsipper og tenkning. At hun burde rette skytset mot politikere, ikke regnemesterne. Noen mener hun snakker så varmt om omsorg at vi risikerer at kvinner søker seg tilbake til kjøkkenbenken.  

– Økonomene er sure fordi de selv mener at de har blitt klokere, og det er jo fint hvis det stemmer at de er enige med meg. Men deres gamle ideer lever i den offentlige debatt, politikken og journalistikken. De fyller og styrer vanlige menneskers liv og vår kultur, derfor må vi snakke om dem.

HÅPER PÅ NORSK DEBATT: Holten har ikke bare fått kritikk: – Sykepleierstudenter forteller at de har endret hvordan de tenker og snakker om utdannelsen sin. En skrev til meg at hun har endret alle sine prioriteringer. Da boka ble nominert til Politikens litteraturpris, skrev en politiker på Instagram at den har endret den politiske debatten i Danmark. Det er stor etterspørsel etter endring, det håper jeg dere også vil merke i Norge. 

Claudia Vega

– Du har ingen økonomisk utdannelse. Er noe av kritikken berettiget? 

– Nei, ikke utover noen små korrekturfeil. Jeg har en master i moderne kultur, og denne boka er en kulturanalyse av økonomiens form og dens språklige makt. Jeg føler meg utdannet til å skrive denne boka! Økonomer vil gjerne snakke som om de er fysikere eller kjemikere, men det fins unntak: 80 av verdens fremste økonomer har utformet et dokument hvor de innrømmer at de etter murens fall overvurderte at markedet kunne klare alt. Nå står vi i en krise hvor vi har underinvestert i offentlig sektor, industri, klima og miljø. 

Boka har skapt stor debatt i Danmark, og nå håper Holten på det samme i Norge.

Hun vedgår likevel at det ikke har skjedd noen konkrete endringer som følge av boka. 

– Ikke som jeg kjenner til. Men det tok 500–600 år å utvikle det tankegodset vi har i dag. Da må vi i hvert fall gi mulighetene for endring et lite år.

Forbanna likevel

Det var som nevnt ikke sinne som satte Emma Holten i gang. Arbeidet med å synliggjøre samfunnsverdier uten prislapp har derimot skapt sinne. Og sorg: 

– I økonomiens språk er mennesker med alvorlige handikapp lite verdt, vi behandler dem som de var en byrde for samfunnet. Men hvor kommer ideen fra om at alle mennesker kan arbeide åtte timer om dagen, at et bra menneske er et produktivt menneske? Jeg håper min bok gir oss et språk som viser at de som har kropper som hindrer dem i dette er en verdi og ikke en byrde, at de er elsket.