Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

NTB

redaksjonen@fagbladet.no

Partene møttes i ettermiddag hos arbeidsminister Tonje Brenna for å skrive under en IA-avtale. Dermed ble punktum satt for et av det siste halvårets største dramaer i norsk politikk.

Striden har stått om sykelønnsordningen skulle fredes i fire år eller ikke. Nå ligger det en avtale på bordet som skal gjelde for fire år.

– Det har vært viktig for oss. Nå kan vi ta opp det gode partssamarbeidet igjen og jobbe sammen for å få sykefraværet ned, sier Steinar Krogstad via LOs informasjonsavdeling.

Krogstad har vært ansvarlig i LOs ledelse for IA-forhandlingene.

Fornøyde i KS

Kommuneorganisasjonen KS er glad for at det lyktes partene i arbeidslivet å bli enige om en ny IA-avtale.

– Det høye sykefraværet i Norge er et stort samfunnsproblem. Det er viktig å inkludere flest mulig i arbeidslivet, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Han er glad for at partene er enige om å gå gjennom sykelønnsordningen.

– Det er positivt at alle parter nå stiller seg bak en slik kunnskapsinnhenting. Det er også positivt at partene er enige om å videreføre de gode virkemidlene i IA-avtalen, sier Gangsø.

NHO: Fortsatt uenige om sykepenger

Partene i arbeidslivet skal fortsette med gode sykefraværstiltak, mens ansvaret for sykepengeordningen er plassert hos Stortinget, sier NHO.

NHO-direktør Ole Erik Almlid sier partene fortsatt er uenige når det gjelder spørsmålet om sykepenger.

– Partene har ulikt syn på sykepengespørsmålet, men vi er enige om en videre prosess for hvordan vi sammen kan jobbe for å få ned sykefraværet og innhente nødvendig kunnskap om alle sider ved fraværet – også sykepengeordningen, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Avtalen innebærer en rekke tiltak, blant annet økt satsing på forebyggende arbeid, bedre oppfølging av sykmeldte og en styrket samhandling mellom Nav, arbeidsgivere, arbeidstakere og sykmelder.

– Nå kan vi fortsette å utvikle alle de gode sykefraværstiltakene vi er enige om, for å redusere et for høyt sykefravær, sier Almlid.

NHO understreker at formålet er å redusere sykefraværet, ikke nødvendigvis å kutte i sykepenger. Samtidig ønsker organisasjonen å kunne diskutere ordningen dersom det viser seg nødvendig.

– For NHO er det viktig at ansvaret for sykepengeordningen ligger hos politikerne på Stortinget. Også vi merker oss at det ikke er politisk flertall for å se nærmere på ytelsene i dagens ordning. Men vi mener fortsatt at politikerne må være sitt ansvar bevisst, sier Almlid.

Brenna: – Partene har strukket seg langt

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier at partene i arbeidslivet blant annet er enige om hente inn kunnskap om sykefraværet i den nye IA-avtalen.

– Vi er enige om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv, og at en kraftigere innsats må til for å få ned sykefraværet. Partene har strukket seg langt for å finne en felles enighet, og det er bra. En ny IA-avtale forplikter oss alle. Vi får til mer i fellesskap enn hver for oss, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Partene er enige om tiltak for et lavere sykefravær de neste fire årene, ifølge Brenna.

«I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.», skriver regjeringen.

Fire år?

IA-avtalen står for avtale om et inkluderende arbeidsliv. Den viktigste delen av denne avtalen gjelder sykefraværet.

Det er bred enighet om at sykefraværet i Norge er for høyt, og IA-avtalen skal være et viktig verktøy for å få ned dette.

Forhandlingene startet i september. Da skulle en ny fire-års avtale på plass.

Dette pleier vanligvis å være en enkel affære, men NHO krevde at avtalens varighet bare skulle være to år.

Tre år?

Etter mange møter fram og tilbake kom det et forslag på bordet om å frede sykelønna i tre år. NHO gikk nølende med på dette.

De tre organisasjonene på arbeidstakersida, Unio, YS og Akademikerne gikk med på tre års fredning. Hele arbeidsgiversida sluttet også om om dette.

Men LO sa bastant nei, og svarte i begynnelsen av desember med å bryte samarbeidet med NHO. LO mente at NHO hadde gått bak ryggen til LO for å få til en avtale.

Slik ble det løst

Nå ligger det en avtale på bordet som skal gjelde for de neste fire år.

I 2025 og 2026 skal partene bruke tida til en bred kunnskapsinnhenting.

Basert på denne kunnskapen, skal 2027 og 2028 brukes til å diskutere om det er behov for å justere avtalen, og behov for nye tiltak.

I den gamle IA-avtalen sto det at «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.» Denne setningen blokkerte forhandlingene og er nå fjernet og erstattet med formuleringene over.

Lønnsoppgjøret

Et brudd mellom LO og NHO kunne fått store konsekvenser for årets lønnsoppgjør. Dette oppgjøret starter i midten av mars og har frist 1. april.

Årsaken til LOs ufravikelige krav om en fire års fredningsperiode er at LO ønsker at folk skal få si sin mening om sykelønnsordningen i et stortingsvalg.

IA-avtalen regulerer ikke sykelønnsordningen direkte. Sykelønnsordningen vedtas av Stortinget. Men det er en forutsetning for IA-avtalen at de ansatte har full lønn under sykdom slik dagens sykelønnsordning gir.

Blant partiene på venstresida har full lønn under sykdom full oppslutning. Men på høyresida har det vært en mer blanda holdning.

Venstre er det eneste partiet som har lovt å kutte i sykelønnsordningen til vanlige folk. Høyre og Fremskrittspartiet har tvilt seg fram til å frede sykelønna i fire år.

Endringslogg: Kl.9.47 13. februar la Fri Fagbevegelse til avsnittet om setningen: «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen». Avsnittet ble lagt til Fagbladets versjon av saken kl. 9.59 samme dag.