Er barnefattigdom årsaken til gjengproblemer? – Et helvete å gjøre noe når en først har fått en gjeng, sier fagfolk

ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Den 32 år gamle funksjonshemmede Kjetil Rusvik ligger i et bussete. Det renner blod fra ansiktet. Ut av bussen går en gjeng unge gutter som har tatt lommeboka hans. Rusvik prøvde å forsvare seg, men guttene har slått og sparket så kraftig at den unge mannen ikke greier å gå selv lenger. Ingen gjorde noe for å stoppe angrepet. Bussjåføren ble truet til å ikke ringe politiet. Volden gjorde at Rusvik ble lenket til rullestol og aldri greier å snakke igjen.

FULLT HUS: Biblioteket på Holmlia ble fullsatt da gravejournalist og forfatter Einar Haakaas holdt foredrag om den organiserte kriminelle gjengen Young Bloods. Haakaas i hvit skjorte i samtale med John T. Vee, tidligere politiførstebetjent på Holmlia.

Bjørn Grimstad

LESERHISTORIE: – Å være fattig fører til isolasjon

Alle har vært innom barnevernet

Dette er en av historiene som blir fortalt i boka "Advarsel - Svenske tilstander i Norge", skrevet av den prisvinnende tidligere Aftenposten-journalisten Einar Haakaas. Journalisten har dykket dypt ned i Norges største gjeng, Young Bloods og sett på hvordan den har vokst frem:

– Stort sett alle som har endt opp i gjengene, har vært i barnevernet og kommer fra barnefattigdom, sier Haakaas. Han går gått igjennom hundrevis av nye og gamle dommer til gjengmedlemmene. Der har han også funnet svaret om hvordan det gikk med de som brutalt angrep Rusvik, som mistet evnen til å både snakke og gå. Etter angrepet i 2005 fortalte hovedmannen at han angret og skulle legge om livet sitt. Haakaas har avdekket at han har blitt arrestert for narkotika, ulovlig våpen og gullsmedran etter det fatale angrepet på Rusvik. Gjengmedlemmet har gått under jorda og lever i skjul, etter at han ikke møtte opp i en rettssak mot han i høst.

SKADET FOR LIVET: Bildet fra 2005 viser når da 32-år gamle Kjetil Rusvik blir trillet inn i rettsaken mot gjeng-medlemmene som angrep. Forfatter Einar Haakaas har fulgt hovedmannen bak angrepet. Han framstod som angrende, og lovet at han skulle legge om livet etter den svært brutale volden mot Rusvik. Dommene Haakaas har gått igjennom, vitner om hva som faktisk har skjedd, flere år etter Rusvik-angrepet.

Morten F. Holm / SCANPIX .

Han fullførte aldri videregående og skrev bok om de som står utenfor

Kan nå ut til de nederst i pyramiden

Forfatteren har snakket med flere kilder som mener barnevernet ikke har greid å fange godt nok opp utsatte unge gutter.

– Vi har en bydel med et overarbeidet barnevern, sier forfatteren. Han viser til statistikk i boken som forteller at nesten hvert tiende barn på Søndre Nordstrand og Holmlia har vært i kontakt med barnevernet. Det er dobbelt så mange som i resten av Oslo, ifølge tall fra Aftenposten. Haakaas peker på en tegning av en tredelt pyramide. Han forteller at det nye er at lederne helt øverst har kontakt med internasjonal mafia og kriminelle nettverk. Under lederne er voldskapitalen, de som truer, kidnapper, slår, skyter, stikker, sparker og krever inn penger. Nederst finner du rekruttene, fotsoldatene og løpeguttene:

– De er mest utsatte. Kjennetegnet på rekruttene er at de kommer fra fattige familier, har fraværende fedre og føler de møter stengte dører i det norske samfunnet. Det er her vi virkelig må få et arbeid til for å stoppe rekrutteringen. Fotsoldatene har håp om å stige i gradene i gjengen, sier gravejournalisten. Det er her han mener et styrket barnevern kommer inn.

GJENG-PYRAMIDEN: Undersøkende journalist Einar Haakaas viser en pyramide som modell på hvordan Young Bloods-gjengen er organisert og får nye medlemmer. Neders i pyramiden finner du fotsoldatene, unge sårbare gutter som ofte kommer fra fattige familier og har vært innom barnevernet. Øverst finner du lederne som er i kontakt med internasjonal mafia og kriminelle nettverk. Haakaas gav i fjor ut en bok om internasjonale kriminelle nettverk som har tatt over deler av norsk arbeidsliv. De samme nettverkene har kontakt med de norske gjengene.

Øystein Windstad

Nesten 100.000 fattige barn i Norge

Eksperter i Fagforbundet: – Nytter ikke med flammeslukking

Kjell Arne Lie jobber i kommunalt barnevern og er leder for Barnevernsgruppa i Fagforbundet. Bjørn Ingar Skogvang jobber i statlig barnevern og er virksomhetstillitsvalgt i Barne-ungdoms og familieetaten, Bufetat. Til sammen har de to tillitsvalgte over 40 års erfaring med barnevern og arbeid med ungdom. De har sett gjenger komme og gå:

– I det du har fått en gjeng, blir det et helvete å gjøre noe. Vi har klart det før i Oslo, men det er tungt arbeid. Det er liv som allerede er ødelagt. Med forebyggende arbeid kan du faktisk hindre at liv blir ødelagt, sier Skogvang. Begge mener det lønner seg å styrke barnevernet. Men, de to er også tydelige på at det er minst like viktig å sørge for at barn og unge ikke havner i barnevernet:

– Noe av det aller viktigste som kan gjøres for å hindre fremveksten av gjenger, er å være til stede med gode rollemodeller i nærmiljøet. Det handler om forebyggende arbeid i fritidsklubber, på skolen, hos helsesøster og i barnehage. Det kan være noe så enkelt som en støttekontakt. Det å ha noen gode forbilder i livet er utrolig positivt, spesielt i ung alder, sier Skogvang. Lie vokste opp på Bjølsen i Oslo og startet med å jobbe på fritidsklubb i 1980. Han mener at forebyggende arbeid blir som å ta veden fra bålet.

BARNEVERN: Kjell Arne Lie er leder for faggruppe barnevern i Fagforbundet og har bakgrunn som miljøterapeut. Han mener å gjøre noe med fattigdom er det viktigste som kan gjøres for å stoppe rekruttering til gjenger.

Øystein Windstad

– Vondt å se fattige barn

De to Fagforbundet-tillitsvalgte mener å gjøre noe med fattigdom er det aller viktigste:

– Haakaas har så rett i det han skriver om barnefattigdom, sier Lie og fortsetter engasjert_

– Det er vondt når jeg ser barn vokse opp i fattigdom i mitt daglige arbeid. Det er familier som gir fantastisk omsorg, men som ikke har råd til hyller til å organisere klærne sine i. De må prioritere mat. Det er ekkelt urettferdig og ikke riktig, sier Lie. De to trekker frem at de som vokser opp i fattigdom føler seg utenfor_

– I Norge er det noe veldig galt om du er fattig, for her er aller rike. Det er en sannhet i samfunnet. Når du ikke faller inn under dette, har du en kjempeutfordring. Hjelp til fattige familier er det absolutt viktigste, sier miljøterapeut Skogvang. Tall fra SSB viser at barnefattigdommen øker i Norge. Nå vokser over 100.000 barn opp i fattigdom. Fagfolkene fra Fagforbundet mener det er svært farlig om utviklingen med økte forskjeller får fortsette:

– Du må gjøre noe med ulikhetene i samfunnet. Det er nå folk mister håpet om verdige liv, det blir farlig, sier miljøterapeut Lie.