Er det sant at heltidsansatte har høyere sykefravær enn deltidsansatte? Dette kan være grunnen
Forsker advarer: - Ikke gå i kopifella
– Mange steder har kommunene vanvittig høye utgifter til vikarer i pleie- og omsorgssektoren. Det fører også til at ledere må bruke store deler av tiden sin på å tette huller i vaktlistene i stedet for å lede og motivere sine ansatte. Jeg er overbevist om at det ville ha stor verdi for arbeidsmiljøet hvis ledere fikk frigjort mer tid til det, mener Mette Nord.
Colourbox.com
– Det kan rett og slett være slik at folk som jobber deltid blir syke når de har fri, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
per.flakstad@fagbladet.no
En fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderer med at sykefraværet ikke har gått ned på institusjoner med mer heltid. Likevel er det ikke sikkert dette gir et riktig bilde på sammenhengen mellom heltid og sykefravær.
En av dem som stilte spørsmål rundt dette var Fagforbundets leder Mette Nord.
– Det kan rett og slett være slik at folk som jobber deltid blir syke når de har fri. Dermed fanges ikke dette opp av sykefraværsstatistikken, sa hun på årets siste arbeidslivsfrokost i regi av kommunenes interesseorganisasjon KS.
• En epost gjorde heltidsdrømmen til virkelighet for helsefagarbeider Yonas
– Ikke gå i kopifella
Dag Ellingsen fra Arbeidsforskningsinstituttet presenterte funnene i rapporten som er en slags kunnskapsoppsummering av forskningen på temaet.
– Av de artiklene vi valgte å konsentrere oss om, viser flertallet at heltidsansatte har høyere sykefravær, sa Ellingsen. Han forklarte at dette er basert på registerdata, det vil si data som offentlige etater samler inn for administrative formål.
– Vi har også sett på artikler med andre typer data, og der er resultatet mer sprikende når det gjelder sykefravær, sa han.
Fafo-forsker Leif Moland har jobbet med heltid/deltid i mange år. Både han og Ellingsen var enige om at organisering og ledelse er svært viktige faktorer når det gjelder de ansattes sykefravær.
– Et vellykket prosjekt basert på engasjert og resurssterk ledelse, og med et budsjett som er tilpasset prosjektet, kan bli svært vellykket. Samtidig kan et tilsvarende prosjekt med andre forutsetninger gå veldig galt, sa Ellingsen.
Moland advarte mot at kommuner går i «kopifella» når de ser et vellykket prosjekt et sted og prøver å gjøre det samme uten å se på sine egne forutsetninger.
– Det er viktig at kommunene gjør et godt grunnarbeid og tilpasser heltidsarbeidet til egne lokale forhold. Det er også viktig å understreke at det finnes ansatte som av ulike grunner ikke har mulighet til å jobbe heltid. Det er viktig at disse ikke ender med å se på seg selv som B-laget på arbeidsplassen. Vi må ikke ende opp med en heltidstvang som gjør at folk ender på uføretrygd i stedet for å jobbe etter evne, sa Moland.
Sammensatt
Moland mener sammenhengen mellom heltid og sykefravær er sammensatt.
– Vi forventet at flere heltidsansatte skulle gi et mer stabilt og bedre arbeidsmiljø, og at det også ville gi seg utslag i lavere sykefravær. Men ifølge registerdata som forskere jobber med, skjedde ikke det. I stedet viste disse dataene at heltidsansatte var de med høyest sykefravær, sa han.
– Samtidig er det mange faktorer som spiller inn. Det er flest heltidsansatte blant de eldste, og det er de eldste og yngste som har høyest fravær uavhengig av stillingsprosent. Det er aldersgruppa i midten som har lavest fravær, og det er også i denne gruppe vi finner flest på deltid.
I tillegg ser vi at sykefraværet synker for ansatte med utdanning, og det er lavere for folk som ikke går turnus. Ut fra dette kan det virke som om sykefraværet stiger jo nærmere pasienter og brukere de ansatte jobber, sa han på seminaret.
Han mener også at bildet kan se annerledes ut når undersøkelsene gjøres mer lokalt og det telles ned på arbeidsplassnivå.
– Da viser våre tellinger, som altså er noe annet enn registerdata, at høy stillingsprosent gir et mer robust arbeidsmiljø og et lavere fravær, sa han.
• Bryter «naturlov»: På Oslos nye sykehjem jobber ingen ekstravakter eller deltid
– Ansatte har fått påvirke sin egen turnus
Betydningen av organisering og ledelse ble understreket av avdelingslederne ved Hvelven omsorgssenter i Ringerike kommune, Ruth Opsahl og Marte Herman.
Kommunen har vært med i Tørn-programmet siden 2021, og det har resultert i store forandringer i måten turnusene ved omsorgssenteret blir organisert på.
{f1}
– Vi har laget to periodeplaner per år med ulik lengde. Her kan de ansatte påvirke sin egen turnus og komme med ønsker. Prosjektet har i tillegg medført at mange har fått fulle eller større stillinger, og dette har vi finansiert ved å overføre penger fra vikar- og feriebudsjettet til lønnsbudsjettet, sa Ruth Opsahl.
– Dette har ført til at flere ansatte jobber flere helgetimer, noe som gir større kontinuitet i helgene og mindre belastning på den enkelte på hver helgevakt. Selv om flere jobber mer enn før, har sykefraværet ikke gått opp. Men det har heller ikke gått ned, sa Marte Herman.
Ingen av dem så for seg at noen ønsket å gå tilbake til organiseringen de hadde før Tørn-prosjektet.
– Bruk pengene på fast ansatte, ikke vikarer
Fagforbundets leder Mette Nord synes det høres ut som en god idé å se på om vikarbudsjettene kan brukes mer rasjonelt.
Fagforbundet: Slitasje og høy belastning tvinger folk til å jobbe deltid
– Mange steder har kommunene vanvittig høye utgifter til vikarer i pleie- og omsorgssektoren. Det fører også til at ledere må bruke store deler av tiden sin på å tette huller i vaktlistene i stedet for å lede og motivere sine ansatte. Jeg er overbevist om at det ville ha stor verdi for arbeidsmiljøet hvis ledere fikk frigjort mer tid til det, sa Mette Nord.
Dette er Tørn
• Tørn-prosjektet gjør forsøk med organisering av oppgavene i kommunenes omsorgstjenester. Det handler om å skape gode brukeropplevelser gjennom riktig kompetanse til riktig tid – og med heltidskultur i bunn.
• Navnet Tørn kommer av det engelske ordet «turn» som betyr vending, vridning eller sving. For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste må det gjøres en vending eller vridning av måten oppgavene løses på i dag.
• Organisering av arbeidstid og oppgaver er fokusområde i Tørn-prosjektet. Sammen med partene, brukere, ledere og ansatte skal Tørn bidra til at brukere opplever tjenester med riktig kompetanse til riktig tid i fremtidens omsorgstjenester.
• Høsten 2023 ble Tørn utvidet til et nasjonalt program for hele helse- og omsorgstjenesten. Dette programmet vil ha tre delprogrammer, et for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, et for spesialisthelsetjenesten og ett program for samhandling.
Kilde: KS