Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Å være fagorganisert gir mer i lønningsposen. Det har flere forskningsstudier vist tidligere. En norsk studie fra 2016 fant at dersom halvparten av de ansatte på en arbeidsplass er organisert, økte lønningene med hele 14–15 prosent.

Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir fagforeningsmedlemskap nesten 60 prosent lavere risiko for å tjene mindre enn grensa for lav lønn. Og nettopp de lavtlønte ser ut til å ha stor gevinst av å være organisert, ifølge forskningen.

Men få studier har undersøkt sammenhengen mellom fagforeningsmedlemskap og høytlønte arbeidstakere.

Nå har imidlertid forskere ved Institutt for samfunnsforskning gjort akkurat det.

I en artikkel publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet har forskerne Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Østbakken sett på hva fagforeningsmedlemskap har å si for professorer ved universiteter og høyskoler.

• Slik øker du sjansen for å få bedre lønn, ifølge SSB

Deres forskningsresultater viser at fagorganiserte professorer i snitt har syv prosent høyere lønn sammenlignet med professorer som ikke er fagorganiserte.

Hvor mye høyere lønn de fagorganiserte professorene har, varierer mellom tre og åtte prosent avhengig av fagfelt.

Det er særlig innen humaniora, samfunnsvitenskap og økonomi og administrasjon at lønnsgevinsten er stor for de fagorganiserte.

Utmelding gir lønnsbrems

Når forskerne følger professorene over tid, ser de at professorer som melder seg inn i en fagforening, øker sin inntekt over tid, sammenliknet med de som forblir uorganiserte.

Etter åtte år har de som organiserte seg, fem prosent høyere lønn i snitt enn den uorganiserte kontrollgruppen.

Forskerne finner også at professorer som melder seg ut av en fagforening, sakker akterut lønnsmessig. Etter åtte år er lønnstapet over ti prosent.

– Dette viser at fagforeningsmedlemskap lønner seg for alle ansattegrupper, også for professorene, sier nestleder i Norsk Tjenestemannslag, Ellen Dalen.

• Eksperter: Så mye vil du få i lønn i 2024

Lokale forhandlinger avgjør

Det er flere grunner til at forskerne valgte å studere akkurat professorer, forteller Kjersti Misje Østbakken, forskningsleder for arbeid og velferd ved Institutt for samfunnsforskning.

For det første er det få studier som undersøker sammenhengen mellom fagforeningsmedlemskap og lønn for høytlønte grupper.

For det andre har professorer i universitets- og høyskolesektoren ingen lønnsstige. Dermed bestemmes deres lønnsutvikling i stor grad i de lokale forhandlingene.

I de lokale forhandlingene er fagforeningene med på å bestemme hvordan tilleggene skal fordeles innenfor rammen.

Forskningsresultatene tyder kort og godt på at fagforeningene prioriterer de organiserte framfor de uorganiserte i de lokale forhandlingene.

– Vår studie viser at det kan være økonomisk gunstig å være fagorganisert, særlig hvis man forholder seg til lokale lønnskrav, både for yrkesgrupper i staten generelt og øvrige deler av arbeidsmarkedet. Interessant nok gjelder dette også for høytlønnsgrupper som professorer, skriver Kjersti Misje Østbakken i en epost til LO-Aktuelt.

GIR UTTELLING: Fagorganisering er viktig for lønnsveksten til professorer, viser studien som forskerne Kjersti Misje Østbakken (bildet) og Harald Dale-Olsen står bak.

Skjalg Bøhmer Vold

NTL vil ha sentrale tillegg

Det er egentlig ikke så overraskende, mener Ellen Dalen i NTL.

– Du har altså større sjanse for å få et lønnsløft hvis du har en fagforening i ryggen, som fremmer krav på vegne av deg, sier Dalen til LO-Aktuelt.

Før hun ble nestleder i forbundet hadde hun over ti års fartstid som leder for NTL ved Universitetet i Oslo. Dalen påpeker at NTL er opptatt av utjevning ikke bare mellom høytlønte og lavtlønte grupper, men også innad i gruppa av professorer og vitenskapelig ansatte. Her er det store lønnsforskjeller, påpeker Dalen.

Lønnsutviklingen til professorene reflekterer ikke nødvendigvis hvor flinke de er eller hvilket ansvar de har, men hvilken «markedsposisjon» de har. For eksempel vil det være lettere for en professor innen teknologifag å få seg en annen jobb i det private næringsliv enn for en historieprofessor.

Dermed er det ikke uvanlig at enkelte professorer kan få opprykk på over 100.000 kroner, mens andre får lite eller ingenting, påpeker Dalen.

– NTL er opptatt av at mest mulig av lønnsrammen skal fordeles sentralt. Hvor gunstig er det for høytlønnede grupper som professorer?

– Det er gunstig også for dem fordi alle får. De lokale forhandlingene i staten er individbasert. Noen risikerer å få null kroner i det lokale oppgjøret. Da er det viktig at det forhandles fram et godt sentralt tillegg, sier Dalen.

LURT Å VÆRE MEDLEM: Du har større sjanse for å få et lønnsløft hvis du har en fagforening i ryggen, ifølge Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Ole Palmstrøm

• Endringer fra Nav: Her er årets nye satser og regler

Finner ingen utjevnende effekt

I studien fra Institutt for samfunnsforskning ønsket forskerne å finne ut av om fagorganisering faktisk bidrar til utjevning mellom ulike grupper av professorer – altså at fagforeningene bidro til å løfte noen grupper mer enn andre. Men her klarte forskerne ikke å finne noen klar sammenheng.

Ellen Dalen mener det henger sammen med at de andre hovedorganisasjonene i staten ikke er like opptatt av utjevning.

– De andre fagforeningene har ikke samme mål om utjevning, og NTL alene er ikke store og sterke nok til å påvirke disse tallene, kommenterer hun.

Siden 2016 har det vært to ulike hovedtariffavtaler i staten. Mens LO og YS ønsker at mesteparten av den økonomiske potten fordeles sentralt, vil Akademikerne og Unio at potten skal fordeles gjennom lokale forhandlinger.