Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Trygve Svensson reagerer kraftig på uttalelsene til statsminister Erna Solberg i et intervju med FriFagbevegelse etter fredagens statsministerduell med Jonas Gahr Støre i Trondheim.

Statsministeren avkreftet i intervjuet at det er store ulikheter i Norge.

• 17 historier om ulikhet i Norge

Trygve Svensson mener statsministeren tar helt feil.

– Forskning herfra til månen viser at det ikke stemmer, sier Svensson til FriFagbevegelse.

– En Fafo-rapport sier at hvis inntektsulikheten fortsetter å øke i samme tempo, ender Norge i 2030 hvor Frankrike og Italia er i dag. Du blir lykkelig av å reise på ferie dit. Men det er ikke vanskelig å legge merke til at landene har et samfunn med større forskjeller enn Norge har, i dag, sier Trygve Svensson til FriFagbevegelse.

SV-leder Audun Lysbakken går enda lenger:

– Erna Solberg og Høyre har mest behov for å nyansere denne debatten fordi partiet ikke ønsker å gjøre noe med hovedproblemet. De rikeste og mektigste drar ifra. Erna og Høyre står i en spagat. Det er vanskelig å innrømme at det er et problem når du fører en politikk som skaper nettopp større ulikheter, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Ulikhet og fattigdom i Norge: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Erna Solberg innrømmer at hun synes debatten om ulikhet er viktig, men at den fortjener å være mer nyansert.

– Hvor er de reelle forskjellene? spør hun.

Statsministeren avviser at det er økt inntektsulikhet i Norge. Nivået er omtrent som det var i 2013. At det er flere fattige henger sammen med inntak av flyktninger, fortsatte hun. Men en ulikhet øker, innrømmer hun:

– Formuesulikheten øker. Det skjer fordi norske bedrifter gjør det godt. Børsen stiger. Det er derfor en del dilemmaer i denne debatten. At bedriftene blir mer verdt og at formuene øker, har både en ulikhet i seg, men er også positivt, sa Erna Solberg til FriFagbevegelse.

Slik imøtegår leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson de tre påstandene til statsministeren:

Inntektsulikhet: – De laveste lønningene har flatet helt ut. En gjennomgang fra Faktisk.no viser at de 30 prosentene med lavest lønn hadde lønnsnedgang fra 2013 til 2018. 3 av 10 arbeidstakere som du møter på gaten, har fått mindre å rutte med siden 2013. At de rikeste har dratt fra, er den største årsaken til at ulikheten har økt.

Fattigdom: – Litt flere enn 100.000 norske barn lever i fattigdom. Ifølge regjeringens egen ulikhetsmelding har de rike dratt ifra. Flyktninger er ikke en vesentlig årsak til dette. Men det er åpenbart at når du tar imot folk som flykter fra krig har de ikke god økonomi i begynnelsen. Derfor er det også viktig å ha en regulert innvandringspolitikk.

Formuesulikhet: – Bedriftene har gått bra. Da er det politiske valget hvordan du fordeler verdiskapningen som skjer i samfunnet. Når de aller rikeste betaler mindre skatt enn vanlige sykepleiere, helsefagarbeidere og industriarbeidere, er det urettferdig og svekker vår evne til å dra i sammen i lag. Formuesulikheten i Norge er nå like stor som i klassesamfunnet Storbritannia, med sine kostskoler og slott. Forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at vi ligner veldig på USA når det gjelder fordeling av penger på toppen i Norge. Vi har flere dollarmilliardærer enn dollarens hjemland per innbygger. Det utvikler seg en egen klasse med superrike. De lever sitt liv avsondret fra oss andre. Og makt og privilegier går i arv. Det er gift for det norske folkestyret.

Svensson mener ulikhetskrisen er landets nest største utfordring etter klimakrisen.

– Ulikheten vokser. Den gode nyheten er at ulikhetskrisen er mye enklere å løse enn klimakrisen. Det krever politisk vilje og kraftfulle tiltak. Men det er svært mye enklere enn å legge om det globale energi- og forbruksmønsteret, sier han.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen har et stort problem når meningsmålinger viser at ulikhet er velgernes viktigste sak. En undersøkelse Tankesmien Agenda har gjort i samarbeid med YouGov, viser for eksempel at hele 85 prosent mener det er viktig å «motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik».

– Det er ikke slik at ulikhetene må øke fordi økonomien vokser og bedriftene går bra. Pandemien har avslørt forskjellssamfunnet på en brutal måte. Det har gått veldig bra for mange på toppen. Børsen setter rekorder, mens arbeidsfolk har betalt prisen for krisen. Det har gjort at folk har blitt veldig opptatt av hvor store forskjellene er blitt, sier Audun Lysbakken.

Han tror både ulikhetsdebatten og debatten om formuesskatten vil stå sentralt i valgkampen som nå er innledet for fullt.

Statsminister Erna Solberg har fått mulighet til å besvare påstandene, men er på reise og sendte mailen videre til stortingsrepresentant Margret Hagerup, som står på påstanden til statsministeren om at Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller.

– Den største forskjellen mellom folk i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det. Vår hovedløsning er derfor å bidra til at flere inkluderes i arbeidslivet og kvalifiseres til arbeid gjennom utdanning og kvalifisering, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun mener skattelettelsene kommer alle til gode, og at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak mot arbeidsledighet. Hun viser også til en undersøkelse fra 2010 (Aaberge m.fl.) som anslår at andelen med lavinntekt i Norge reduseres med nærmere en tredjedel når verdien av offentlige tjenester regnes med.