korona-utbruddet

Terje Pedersen, NTB

Et år fylt av frykt og yrkesstolthet

I fjor var covid-19 og korona ukjente begrep. I år vet vi mye mer, om ordene, om smittevern, om betydningen av god beredskap og en sterk fagbevegelse. For ikke å snakke om hvem som fronter kampen mot en pandemi.

Barn døpes, ungdom konfirmeres, par vies og folk begraves

Thore Wiig Andersen, leder teoLOgene

Det var det året bussjåførene sperret av førerhuset med plastbånd, renovatørene sluttet å treffe kollegene, og arbeidsmiljøloven ble skjøvet til side for å sikre at helsearbeiderne kunne jobbe døgnet rundt hvis krisesituasjonen ble ekstrem.

Det begynte med rykter om en krisesituasjon uten like i Kina. Så rykket krisen nærmere. Mediene ble fulle av bilder av overfylte liktransporter i Italia. Rapporter fra byer over hele verden viste gater så folketomme at man kunne tro verdens undergang skulle ha kommet og gått.

I Norge kom grepene tidlig nok til å unngå at situasjonen gikk helt over styr. For mange betød det å trekke seg hjem til langvarig hjemmekontor for hele familien.

Men for andre var situasjonen en helt annen: Nå gjaldt det å holde seg på jobb. Når krisen rammet, opplevde mange arbeidstakere som ellers er ganske usynlige, at nå var det de som var samfunnets hovedpersoner.

{f1}

Kathrine Geard

SFO-arbeideren

Jubler over at barna er tilbake

Da SFO-medarbeider Jasminka Ahmetovic møtte Fagbladet i midten av mars, satt hun helt alene på ei huske på lekeplassen. Det var strålende solskinn og 300 barn skulle vært i aktiv lek. I dag er barna tilbake, men leken er ikke fullt så vilter som den var. Trinnene blandes ikke og det er friminutt til forskjellige tider.

Etter korona-utbruddet ble skoler og barnehager stengt over hele landet. Skolene hadde ansvar for å gi et tilbud til barn med foreldre i jobb definert som kritiske samfunnsfunksjoner.

Ahmetovic sier det var veldig rart for både ansatte og barn da alle i 1.-4. trinn endelig kom tilbake.

– Ungene var så glade for å samles og se hverandre igjen. Mange hadde ikke sett hverandre da skolen var stengt. Det er bedre nå som barna er tilbake. Nå underviser vi dem på en ordentlig måte og ikke via pc.

Eivind Senneset

Brannkonstabelen

– Akkurat som i mars

– Her er det akkurat som det var i mars. Vi har ingen flere restriksjoner og vi har de samme rutinene, sier Glenn Lauvik, leder av Bergen brannkorpsforening.

I mars ble alle øvelser avlyst og stasjonen fikk besøksforbud. Arbeidsoppgavene var som før, bare litt stillere.

I dag spriter alle seg inn og ut. Avdelingene er adskilte og biler og kontaktpunkt vaskes nøye. På kjøkkenet har de større avstand mellom stolene, og kontaktidrett har de ikke. Terskelen for å sende hjem folk med antydning til symptomer er lav.

– Vi har minimalt med samøvelser mellom stasjonene. Skulle det komme ytterligere innskjerpinger, ville det vært å stoppe flyten helt mellom stasjonene.

PRESTEN:

Klar for en annerledes julegudstjeneste

– Fysiske møter er kirkens natur. Nå går det ganske normalt. Barn døpes, ungdom konfirmeres, par vies og folk begraves. Situasjonen er ekstremt fragmentert. Vi har medlemmer på steder med lite smitte til steder med høy smitte, sier Thore Wiig Andersen, leder i TeoLOgene.

Det var et stort dilemma for kirken å ikke kunne være fysisk til stede i en krise da de stengte i mars. Da måtte de ty til digitale plattformer som Nettkirken, i tillegg til at de oppskalerte kapasiteten på telefon. I dag følges alle steder den nylig oppdaterte nasjonale smitteveilederen.

{s1}

Det er mange steder doble kirkelige handlinger, slik at det ikke samles for mange i kirken. I Oslo har biskopen bestemt at nattverden skal kuttes. Alle kirker praktiserer trolig forhåndspåmelding til julaftensgudstjeneste.

– Hovedvekten kommer nok til å være gudstjenester i kirker, men noen vil nok tenke alternative steder som å ha gudstjenester utendørs, mens andre vil leie store saler.

I år er det maksimalt 50 personer som kan delta på hver gudstjeneste innendørs, og 200 hvis den holdes utendørs.

Kathrine Geard

Koronatesterne

Har åpnet opp for flere

I en provisorisk teststasjon i Nesodden kommune begynte tidlig prøvetaking forbeholdt visse sårbare pasientgrupper, helsepersonell og personell som har samfunnskritiske funksjoner og symptomer på korona. Testingen foregår via ambulerende prøvetaking hjemme hos folk eller i det oppsatte teltet.

– Det er tørket støv av en gammel rusten sjukepleier, lo Monica Selvén gjennom maska da Fagbladet besøkte stasjonen i mars.

I starten av november betjener den samme teststasjonen en jevn strøm av biler daglig. Der står medisinstudent Charit i fullt smittevernutstyr, klar til å teste gjennom bilvinduene. I dag kan alle som har symptomer, har vært i røde områder eller i kontakt med noen som har fått påvist korona, teste seg. Prøvetaking bestilles via kommunenes nettsider. Svaret hentes også digital, etter en til tre dager.

Privat

Helsefagarbeiderne

Frykter ny oppblomstring

– Alle er redde for at smitten skal komme tilbake. Her er det mange daglige smittevernstiltak og strenge regler for besøkende.

Hjelpepleier og tillitsvalgt på Vallerhjemmet i Bærum, Elin Odinsen, var på jobb på Vallerhjemmet i Bærum da alarmen gikk fredag 27. mars. Hun var en av 15 ansatte som umiddelbart ble testet og sendt i karantene.

Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene som har vært hardest rammet av koronaen. Tolv pasienter døde, og 35 ansatte har vært koronasyke siden en pasient for første gang testet positivt på covid-19 i slutten av mars. 17. mai kunne de ansatte trekke et lettelsens sukk. Da ble den siste av de smittede erklært frisk.

De ansatte er ikke inne i garderoben samtidig, ingen jobber på tvers og smitteverntiltak med opplæring er på plass og tiltakene følges til punkt og prikke.

– Minste snev av rennende nese og forkjølelse, da får vi ikke komme på jobb.

Kollegaen, hjelpepleier Sedina Ramic, opplevde mars og april-dagene helt annerledes. Den dagen hun ble sendt hjem fra jobb på Vallerhjemmet etter å ha jobbet med en pasient som var smittet av korona, var hun i sjokk.

Hun var redd for å smitte familien sin og hun var redd for hvordan kollegaer og pasientene hennes hadde det. Kollegaer og tjenesteleder fikk henne tilbake på jobb etter mange gode samtaler.

– Jeg var så redd og turte verken spise eller drikke på jobb de første dagene.

Hun synes det er veldig vondt å tenke på de fortvilte pasientene som hun hadde ansvaret for og som lå på isolasjon og lurte på hva de hadde gjort galt.

I dag er det å gå på jobb nesten er som tiden før pandemien satte inn, bortsett fra en stor endring. Før hun ble sendt hjem i karantene var hun storrøyker. Nå har hun sluttet helt.

Jan-Erik Østlie

Kulturarbeideren

Fortsatt «steike forbanna»

Operaen og store teatre med offentlig støtte stengte og permitterte ansatte, helt eller delvis. Det rammer cirka 600 av de om lag 1400 medlemmene i Fagforbundet Teater og Scene, som organiserer teknisk og administrativt ansatte ved scenekunstvirksomheter og frilansere. Foreningsleder Henriette Jevnaker ble «steike forbanna» over at de ikke holdt hjulene i gang med produksjonsarbeid, kompetansetiltak og vedlikeholdsarbeid.

– At arbeidsgiver går blindt ut og permitterer, er uansvarlig personalpolitikk, tordnet Jevnaker, som særlig var misfornøyd med ledelsen for Den Norske Opera.

– Jeg står fortsatt ved det jeg sa, sier Jevnaker i slutten av oktober.

Hun viser til at mange andre i kulturfeltet fortsatte driften på alternativt vis og opprettholdt sysselsettingen. De store kulturinstitusjonene åpnet igjen med begrenset tilbud etter sommeren. Men det er fortsatt en del permitteringer og Jevnaker tror situasjonen vil være krevende lenge. Ikke minst for kulturhusene som er avhengige av besøkende artister, som nå avlyser fordi alt er så usikkert. Fagforeningslederen er imidlertid glad for støtteordningene, selv om de kommer seint og har svakheter.

– Det er jo en kjempekrise og jeg har vært mer kritisk til arbeidsgivere som forvalter offentlige midler enn myndighetene.

Privat

Frisøren

Sprit og kaffe

12. mars klokken 14 holder Erna Solberg pressekonferanse og kommer med det historiske budskapet om at de nå skal innføre de mest inngripende restriksjonene i fredstid.

Samme dag klokka 18 måtte frisørene stenge salongene. Økonomiske redningspakker var ikke klart og usikkerheten tynget.

– Nedstengingen kom så plutselig. Vi fikk beskjed klokka 14 og klokka 18 skulle alt være stengt. Men vi ble vel mer overrasket over at denne tjenesten som er i nærkontakt med folk var av de første som skulle åpne igjen, sier Vivian Jacobsen, leder Fagforbundet Frisørenes Fagforening

I dag er det fremdeles god avstand mellom kundestolene og spriting gjelder fortsatt. Noen justeringer er gjort, som at det er lov til å servere kaffe igjen.

– Nå er vi inne i en utfordrende tid igjen. Jeg får stadig spørsmål om det vil bli påbudt med munnbind både på kunder og frisører.

Pågangen i starten var voldsom og er først tilbake til normalen nå som de siste forsinkede konfirmasjonene er unnagjort.

De fleste frisørene har vært tilbake for fullt i en del måneder nå. Men med den økende smitten i flere deler av landet så opplever mange salonger at det er færre kunder, og at allerede bestilte timer avbestilles eller flyttes noen uker frem. Så nå får vi igjen tilbakemeldinger om at det er flere som permitteres, enten helt eller delvis

Privat

Renholderen

På korona-kampens førstelinje

Da pandemien inntraff ble Solvang, som er ett av fire helsehus i Oslo, omorganisert til kommunal covid-19 behandlingsenhet. Renholder og plasstillitsvalgt for Fagforbundet, Cielo Jaylo Slettmyr, har også ansvar for lageret og innkjøp av utstyr. En oppgave som plutselig ble ekstra viktig.

– I begynnelsen var det litt kaotisk. Det var tomt for smittevernutstyr hos leverandøren og vi måtte ringe rundt og låne. Men nå har vi heldigvis nok, sier Slettmyr.

Som renholder på korona-avdelingen måtte hun iføre seg samme smittevernutstyr som helsepersonellet, og følge ny spesiell turnus.

I dag har hverdagen normalisert seg. I juni ble helsehuset åpnet for begrenset antall besøkende. Og nå kan maks fem pasienter på en avdeling få besøk pr dag. En stengt avdeling er åpnet, helsepersonellet følger standard turnus. De har bare tre korona-pasienter på en mindre avdeling.

– Men vi er i beredskap i tilfelle det plutselig blir flere pasienter igjen, sier Slettmyr.

Småkommune-arbeideren

– Nå er vi smittefri!

– Her har det gått fint. I juni var vi i den situasjonen at 40 var smittet og 1000 i karantene. Nå er vi smittefri. Vi har rekordmange som tester seg, rundt 20-25 hver dag. Men det er mye influensa og forkjølelse akkurat nå, sier Nina Grindstuen, hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Sel kommune.

Kommunen har gjort mange grep som har hatt virkninger. De kjører beredskapstester på papiret for å se om alt fungerer. Alle besøkende må signere seg inn og ut av institusjonene. Besøkende må velge korteste vei og den går ikke alltid via hovedinngangen og avtaler må lages på forhånd.

– Vi er forsiktige med å jobbe på tvers og vi reiser ikke hvis vi ikke må. Spesielt ikke dem med samfunnskritiske jobber. Vi går ikke på pub og vi «har med oss hodet».

Kommunen fikk kjenne koronaen på kroppen og vil ikke tilbake dit. Derfor er det felles dugnad i den lille kommunen i Innlandet som er inngangsport til noen av de mest kjente fjellområdene i Norge.

– Den som kan ha hjemmekontor, har det. Vi bytter på hvem som er fysisk til stede på rådhuset til enhver tid. Dette har vi respekt for. Jeg tror vi alle har fått det lettere med å forholde oss til alle rutinene.

Rehabiliterer de sjukeste koronapasientene

I begynnelsen av mai begynte Sunnaas Sykehus å ta imot pasienter som trengte rehabilitering som følge av covid-19. Etter behov har pasientene fått tverrfaglig oppfølging av lege, sjukepleier, helsefagarbeider, fysioterapeut, logoped, psykolog, ergoterapeut og sosionom som jobber på avdeling for multitraume, nevrologi og brannskader.

De sjukeste

Også andre institusjoner tilbyr koronapasienter rehabilitering, men de aller hardest rammede kommer til spesialsykehuset. Hittil har i underkant av 10 pasienter hatt rehabiliteringsopphold her, i gjennomsnitt over fire til seks uker.

– De som kommer hit kan ofte knapt stå på beina. Pasientene har komplekse behov og må ha høyspesialisert rehabilitering, sier klinikkoverlege Frank Becker.

Koronaviruset forårsaker alle mulige typer sjukdomsforløp. Fra det knapt merkbare, til uker i respirator eller i verste fall død. For mange som overlever et livstruende forløp, er intensivfasen bare starten. De får alvorlige følgetilstander og betydelige funksjonsnedsettelser.

– Selve viruset gjør skade, men også behandlingen medfører problemer i etterkant. Å ligge i respirator i ukesvis er en stor påkjenning. Mange får det vi kaller «post intensive-care syndrom», forklarer Becker.

Individuelle vansker

Det handler om muskelsvinn, nedsatt kondisjon og lungefunksjon, svelgevansker, smerter, kognitive svekkelser og emosjonelle vansker som angst og depresjon. Noen får komplikasjoner som hjerneslag og lammelser.

– For dem med alvorlig forløp er rehabilitering etter akuttfasen kjempeviktig.

Becker påpeker at den første fasen etter respiratoren gjerne er preget av lykken over å ha overlevd. Ofte tar det tid før man forstår at det er følgetilstander som ikke blir bedre uten at man gjør noe med dem.

– Mange får det tøft når de skjønner at de har holdt på å dø. Det er en stor påkjenning i seg selv.

Tettest på pasienten

Blant de hardest rammede pasientene er det flere som aldri blir helt som før.

– Det er en bearbeidingsprosess der vi hjelper pasienten med å jobbe med hvordan livet blir framover. I dette arbeidet er det viktig at hele det tverrfaglige teamet bidrar. Og særlig også helsefagarbeiderne, som har mye daglig kontakt med pasientene.

Becker mener det i starten ikke har vært nok fokus hos sentrale myndigheter på rehabiliteringstilbudet etter covid-19. Men etter litt mas fra fagmiljøet er ting på gang.

– Helsedirektoratet jobber med en nasjonal plan som skal være ferdig før jul. Det er bra.

Fagforbundet: – Samfunnet var ikke rigget for krisa

Sterke arbeidslivsorganisasjoner mye av æren for at vi har klart oss såpass bra gjennom åtte måneders koronakrise, mener nestleder i Fagforbundet Sissel M. Skoghaug.

På spørsmål om det er lærdommer å hente for fagbevegelsen etter det turbulente året 2020 trekker Sissel Skoghaug fram at vi som samfunn ikke var rigget og forberedt, til tross for at krisa var varslet.

– Det er ikke regjeringen som skal ha æren for at vi har klart oss så pass bra de siste åtte måneder. For sammenliknet med andre land så har tiltakene for det meste gitt resultater. Vi vet nå at grunnen er at vi har sterke arbeidslivsorganisasjoner, sterke offentlige institusjoner, og vi har høg tillit til hverandre.

Tilpasningsdyktige

Skoghaug påpeker at partene i arbeidslivet har vist at de klarer å jobbe sammen for å inngå nye avtaler, være fleksible og finne gode løsninger for å gjøre tjenestene i stand til å møte de utfordringene pandemien medførte.

– Det er helt sikkert mye vi kan lære av denne krisa, men at krisa skal kunne påvirke våre avtaleverk, gjenstår å se. Vi har stor tro på at vi etter hvert vil komme tilbake til normalen. Vi vet at frontfagsmodellen blir utfordra, men vi mener denne er avgjørende viktig for norsk arbeidsliv og økonomi, sier Skoghaug.

Da pandemien starta ble alle forhandlinger utsatt, men de er nå langt på vei blitt gjennomført i de aller fleste avtaleområder.

–Trange økonomiske rammer gjør det vanskelig å oppnå våre tariffpolitiske mål, men de blir ikke glemt selv om det kan ta litt lengre tid, forsikrer nestlederen.

Helter i front

Når det gjelder medlemmenes hverdag, framhever Skoghaug at det er mange har som har stått i front med fare for eget liv. I renhold, i renovasjon, i kollektivtrafikken, i barnevern, barnehage og skole for å nevne noen.

– I helsesektoren så vi mangel på personell, mangel på smittevernutstyr, mangel på kritiske medisiner, og mangel på nok utstyr, slik som for eksempel respiratorer, sier Skoghaug.

Resultatet var blant annet at engangsutstyr ble brukt flere ganger og at mange medlemmer har følt utrygghet på jobb. I tillegg ble medlemmer rammet av permitteringer og arbeidsledighet.

Hardest rammet

Mange av disse sto plutselig uten inntekt i flere måneder da NAV ikke hadde kapasitet til å raskt behandle søknadene.

– Som i mange kriser er det de som har minst fra før, som blir hardest rammet, både av smitte, ledighet og andre konsekvenser ved at samfunnet stenges ned raskt og brutalt.

Det er mye å ta tak i for framtida. Skoghaug trekker blant annet fram at vi må kartlegge kritisk personell, organisere samfunnets beredskapsressurser bedre og øve i alle ledd, bygge opp lagre, sørge for god forsyning av legemidler og smittevernutstyr og sørge for at Nav står bedre rustet til å gjennomføre utbetalinger til dem som trenger det.

REGJERINGENS SMITTEVERNTILTAK

-

30. januar 2020

0

Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærer at utbruddet av koronaviruset er en global folkehelsekrise.

-

12. mars

206

Regjeringen innfører omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset. Skoler, barnehager, frisørsalonger, treningssentre med mer stenges. Forbud mot ulike arrangementer. Karantene ved innreise til Norge. Helseinstitusjoner får besøksrestriksjoner. Helsepersonell som jobber med pasienter forbys å reise utenlands.

-

13. mars

147

Regjeringen presenterer krisepakke for å motvirke økonomiske utfordringer. Strakstiltak for å trygge jobber og hjelpe bedrifter.

-

14. mars

100

Regjeringen innfører strengere grensekontroll.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land.

-

16. mars

180

Staten og de fire hovedsammenslutningene er blitt enige om å endre rammene for arbeidstid, for at statsansatte skal kunne ivareta viktige funksjoner under krisa.

-

18. mars

213

Regjeringen presenterer kompensasjonsordning for kultur, frivillighet og idrett.

Legger til rette for at pensjonert personell i helsesektoren enklere kan gå tilbake i jobb i helsevesenet.

-

19. mars

239

Regjeringen innfører forbud mot å overnatte på fritidseiendommer utenfor egen kommune.

-

20. mars

308

Endringer i permitterings- og dagpengeregelverket, som gjør at både permitterte, arbeidsledige og arbeidsgivere får mer kompensasjon. Foreldre får dobbelt så mange dager med omsorgspenger.

-

30. mars

264

Grensene åpnes for sesongarbeidere fra EØS-land som skal jobbe i landbruk, gartneri, skogbruk og matindustri.

-

7. april

140

Regjeringen endrer yrkesskadereglene i folketrygden, slik at helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb sikres økonomiske rettigheter.

-

8. april

106

Regjeringen innfører en ny, midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere, som skal kompensere for tap av inntekt som følge av koronapandemien.

-

14. april

122

Regjeringen sikrer kompensasjon til permitterte i 18 dager etter utløpet av

lønnspliktperioden.

-

20. april

84

Barnehagene åpner igjen. Det bevilges 6,15 milliarder kroner mer til kommunesektoren.

-

27. april

71

Skolene åpner for elevene fra 1. til 4. trinn. Frisører, hudpleiere og andre åpner igjen under strenge smittevernregler.

-

30. april

39

Anbefalt avstand mellom folk reduseres fra 2 til 1 meter.

-

7. mai

29

Det åpnes for arrangementer på offentlig sted for inntil 50 personer, med ansvarlig arrangør.

-

11. mai

23

Grunnskoler og videregående skoler åpner for alle trinn.

Begrenset tilgang til universiteter, høyskoler og fagskoler for studenter som må være på lærestedet.

-

17. mai

3

Begrensninger i feiring av nasjonaldag. Ingen barnetog.

-

1. juni

7

Serveringssteder kan åpne om de overholder en-meter-reglen.

-

15. juni

18

Det åpnes for arrangementer opp til 200 personer (fra 50 personer).

Treningssentre, badeland og svømmehaller åpnes. Seriespill i toppfotball, og fritidsreiser mellom Norge og de nordiske landene tillates.

-

1. juli

8

Krav om testing av helsepersonell som kommer fra Sverige til Norge.

Kompensasjonsordningen forlenges ut august med noen endringer.

-

6. juli

14

Fylkene får 906 millioner for å få elever og lærlinger til å fullføre videregående opplæring og øke kompetansen til permitterte arbeidstakere.

-

15. juli

6

Regjeringen åpner for innreise for personer som er bosatt i land i EØS/Schengen-området som har en tilfredsstillende smittesituasjon. Samtidig fjernes kravet om innreisekarantene for reisende fra disse landene.

-

7. august

79

Bremser videre gjenåpning. Innfører nasjonal skjenkestopp kl 24.

-

13. august

54

Regjeringen utvider permitteringsperioden til 52 uker fra 1. november for å motvirke unødvendige oppsigelser.

-

14. august

76

Regjeringen anbefaler at folk i Oslo kommune og bo- og arbeidsmarkedsregionen Indre Østfold bruker munnbind i kollektivtrafikken når det er umulig å holde én meter avstand.

-

1. oktober

131

Det etableres en stimuleringsordning for å skape aktivitet i kultursektoren. Kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer videreføres fra 1. september og ut året.

-

12. oktober

165

Regjeringen gjør enkelte lettelser i de nasjonale smitteverntiltakene. Samtidig må kommunene vurdere strengere tiltak lokalt der smittepresset er høyt.

-

19. oktober

220

130 av de 900 millioner kronene som til sammen er foreslått til kompensasjonsordning og stimuleringsordningen til kultursektoren, er satt av til etablerte ordninger.

-

26. oktober

482

Nye nasjonale innstramminger. Anbefaling om maks fem gjester privat. Grense på 50 deltakere i private sammenkomster på offentlig sted. 600 personer på utendørs arrangement gjelder kun når publikum sitter i fastmonterte seter.

-

29. oktober

431

Byrådene i Oslo og Bergen kommune iverksetter egne lokale regler. Påbud om munnbind på gitte steder og situasjoner. Kortere åpningstider på utesteder, færre deltakere på innendørsarrangementer, og begrenset sosial kontakt. I Oslo er det påbud om hjemmekontor der det er mulig.

-

3. november

704

Regler for sykepenger, omsorgspenger og dagpenger forlenges.

-

5. november

620

Anbefaler at alle holder seg mest mulig hjemme.

-

6. november

654

Utlendinger som reiser inn til Norge, pålegges å legge fram dokumentasjon på negativ koronatest. Innreisende uten oppholdstillatelse pålegges å tilbringe de ti karantenedagene på karantenehotell.

-

9. november

706

Legemiddelprodusentene Pfizer og BioNTech kunngjør at de har utviklet en vaksine mot koronaviruset som de mener er 90 prosent effektiv, og at de planlegger å søke om hastegodkjenning av vaksinen fra slutten av måneden.

-

10. november

600

Nye økonomiske tiltak. Blant dem er nye kompensasjonsordninger for næringslivet og kultursektoren, og en ekstra milliard til kjøp av flyruter.

-

13. november

697

Lånegarantiordningen for næringslivet forlenges til sommeren 2021.

Koordineringsgruppa for sårbare barn og unge advarer kommuner mot å stenge barnehager og skoler for tidlig.

-

16. november

720

En ny ekspertgruppe skal legge fram forslag spesifikt rettet mot å redusere smittes blant innvandrere.

-

20. november

518

Ordningen med utsatt skatt og merverdiavgift forlenges til 28. februar. Regjeringen utpeker en ny nemnd som skal behandle klager på avslått innsyn i Koronakommisjonens dokumenter.

-

27. november

445

Inntektssikringsordningen for lærlinger forlenges ut mars.

-

30. november

450

Personell i kritiske samfunnsfunksjoner, som helsepersonell, får unntak fra regelen om å måtte framlegge en fersk koronatest før innreise til Norge.

-

2. desember

420

Smittevernsreglene for sosiale sammenkomster vil være mindre strenge i jula, melder regjeringen. Det betyr blant annet at folk kan ha ti gjester, ikke fem, ved to juleanledninger. Samtidig må gjestene fortsatt holde en meters avstand.

-

4. desember

379

Regjeringens vaksineprioriteringer: De første vaksinene som kommer til Norge, skal prioriteres til beboere i sykehjem og omsorgsboliger og de aller eldste. Vaksinasjon er frivillig og gratis.

-

7. desember

498

Lemper på reglene for enkelte grupper utlendinger med helsefaglig kompetanse, for å gjøre det lettere for f.eks. studenter og arbeidsinnvandrere med svært sektorspesifikk oppholdstillatelse å bidra i pandemiarbeidet.

-

8. desember

390

Iverksetter strakstiltak for å få ned smitten blant innvandrere. Bevilger 103 millioner til støtteordninger for film og visuell kunst.

-

9. desember

450

Innfører et nytt digitalt registreringssystem for innreisende til Norge. Likestiller personell på godstog med flypersonell, noe som gjør at godstogarbeidere fritas fra karantenekrav ved innreise så lenge de ikke forlater toget mens de er i Norge.

-

10. desember

434

Staten lover å dekke kostnadene kommuner og sykehus pådrar seg til vaksinasjoner.

-

13. desember

280

Innreisende til Norge som kan dokumentere at de har et egnet sted å oppholde seg, må ikke lenger tilbringe karantenedagene på karantenehotell.

-

15. desember

323

Framlegger oppdaterte smittevernsplaner og langsiktige strategiplaner for pandemien. De nasjonale smitteverntiltakene vedtas videreført til siste halvdel av januar.

-

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

::-----------------------------------

t: Tittel i bildet [x][]

t!-----------------------------------

u: Skygge under tittel [x][]

u!-----------------------------------

f: Farge på tittel [#ffffff][#000000]

f!-----------------------------------

z: Tittelstørrelse [6][9]

z!-----------------------------------

j: JS-lenke [https://fagbladet.no/mapper/spesial/koronakavalkade/koronakavalkade.min.js?v=5]

j!-----------------------------------

c: CSS-lenke [https://fagbladet.no/mapper/spesial/koronakavalkade/koronakavalkade.min.css]

c!-----------------------------------