Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun trives i en variert jobb med et godt arbeidsmiljø. Men det er ett problem. Lønna er lav. Hun bor alene og tjener ikke nok til å dekke de løpende utgiftene.

– Bilen synger på siste verset. Det er en del litt småprekære ting i leiligheten jeg har utsatt. Den eneste grunnen til at jeg kom inn på boligmarkedet, er at Grenland er et av landets billigste områder å bo i, sier bioingeniøren om sin privatøkonomi.

• Ledere kan få 70.000 kroner i tillegg: Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

Lønn som lagermedarbeiderne

Hauge jobbet i flere år i butikk og i hjemmetjenesten før hun utdannet seg til bioingeniør. Under studiene ble hun rekruttert av ingeniørfagforeningen Nito. Medlemskapet ble med inn i det nye yrket.

– Nito var veldig «på» og profilerte seg overfor studentene. Det ble sett på som det naturlige valget, også her på sykehuset, sier hun.

Hvor mye det skulle ha å si for økonomien, fant hun først ut nå nylig. Med en grunnlønn på 420.000 kroner, og et tillegg på 10.000 kroner, tjener hun langt mindre enn sammenlignbare yrker med høyskoleutdanning. Det synes hun ikke er riktig.

Bioingeniør Ann Ingrid Hauge gikk opp 70.000 kroner i årslønn på å bytte fagforening fra Nito til Fagforbundet. Hun jobber på Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik.

Werner Juvik

– Vi har et stort ansvar og må ofte stå alene på laboratoriet. Da er det rart at vi får mye mindre i lønn enn sykepleierne på samme sykehus. Søstera mi jobber på lager, uten noen påkrevd utdanning, og tjener like mye som meg, sukker hun oppgitt.

{u1}

Kommer til å tjene en halv million

Nylig tok Hauge og noen av kollegene skjeen i egen hånd og begynte å lese seg opp. Det de fant ut, overrasket dem.

– Jeg har tidligere vært medlem av Fagforbundet og har lenge vurdert å melde overgang. Nå etter nyttår begynte jeg selv å søke på nettet etter hva som egentlig var forskjellene, sier hun.

Der fant hun Fagforbundets satser for minstelønn på sykehusene. Hauge fant ut at som medlem av Fagforbundet skulle hun vært garantert en årslønn på minst en halv million kroner. Det er hele 70.000 kroner mer enn hva hun tjener i dag.

– Jeg fikk hakeslipp da jeg så det og tenkte at det ikke kan stemme. Man skulle ikke tro at det betyr så mye hvilken fagforening man er i. I alle fall ikke at det skal føre til en så stor forskjell i lønn, sier hun til Fagbladet.

Nå har hun meldt seg inn i Fagforbundet. Tilsammen har fem av de elleve som jobber på laboratoriet meldt overgang fra Nito til Fagforbundet. Etter det Fagbladet erfarer, skal det føre til høyere lønn for dem alle. Men det skjer først til høsten.

Det er fordi man er bundet av den gjeldende tariffavtalen helt til neste hovedoppgjør, selv om man bytter forbund underveis i perioden.

På grunn av koronaepidemien er årets lønnsoppgjør utsatt til september i år.

Fikk seks års lengre ansiennitet

Årsaken til lønnsforskjellene er at ansiennitet blir beregnet forskjellig for medlemmer av ulike forbund.

Som medlem i Nito er kun Ann Ingrid Hauges seks år som bioingeniør gyldig ansiennitet. I Fagforbundet blir all tidligere arbeidserfaring tatt med i beregningen. Denne forskjellen gjelder ikke alle helseforetakene.

{f1}

For Hauge, som har jobbet i mange år både før og under studiene, blir lønnsbykset spesielt stort. Etter å ha gått over fra Nito til Fagforbundet, vil hun doble ansienniteten fra seks til tolv år.

Dermed havner hun toppen av minstelønnsstigen i Fagforbundets tariffavtale, som sikrer henne en årslønn på 500.000 kroner. (se faktaboks).

Forhandler sentralt

En annen viktig forskjell er at Nito forhandler lønnsoppgjørene lokalt for hvert av de 20 helseforetakene. Dermed kan lønnsnivået for samme yrkesgruppe variere ut fra hvor man jobber.

Det er i sterk kontrast til Fagforbundet, som ønsker at lønn først og fremst skal forhandles sentralt.

Det tok en del år før Hauge oppdaget at disse forskjellene eksisterte. Ingen har fortalt det til verken henne eller kollegene. Hun velger å ikke tenke på pengene hun har tapt ved å ikke ha byttet tidligere. Til Fagbladet uttrykker hun stor glede over snart å få en romsligere økonomi.

– Endelig er jeg ikke lavtlønnet lenger. Det er en så stor lettelse at ting endelig ordner seg økonomisk. Det er faktisk viktig for å ha det bra, sier hun.

Nito: – Slik skal det ikke være

Nito mener lønnsforskjellene på Sykehuset i Vestfold er et problem arbeidsgiveren har skyld i.

– Nito er for en individuell lønnsmodell, men forskjellene som kommer fram her er altfor store. Det skal ikke være slik innenfor den offentlige helsesektoren. Dette er et problem vi er oppmerksomme på og jobber med, sier leder for Nito Spekter, Brynhild Asperud.

Hun mener dette skyldes arbeidsgivers feil bruk av den lokale lønnsmodellen.

– Det er arbeidsgiverens ansvar at annen arbeidserfaring ikke blir beregnet. Våre medlemmer blir da sammenlignet på feil grunnlag. Derfor slår dette uheldig ut, sier hun.

Problemet er at to av landets 20 helseforetak, hvor ett er Sykehuset i Vestfold, regner bare ansiennitet i det aktuelle yrket innenfor Nitos tariffavtale.

I de 18 andre helseforetakene er annen arbeidserfaring gyldig ansiennitet også for Nito-medlemmene. I de fleste tilfeller vil «fagforbunds-shopping» ikke utløse veldig store lønnshopp.

– Noen steder ligger grunnlønna i Nito noe under Fagforbundet, andre steder ligger den over. Ubekvemstilleggene kan være bedre i Nitos tariffavtaler. Så man må se på totalpakka for å finne ut hva som lønner seg best, sier Brynhild Asperud.

Hun legger til at forbundstilhørighet handler om mer enn lønn og trekker fram kompetanseutvikling, stipendordninger og spesialistgodkjenning.