Et tilfeldig møte på Oslo S ga Morten drømmejobben

KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

De møttes på Oslo Sentralstasjon en ettermiddag høsten 2016. Morten Magraff Kjelkenes (57) fikk øye på en ung dame med hvit stokk på leiting etter riktig spor og tog.

– Jeg gikk som vanlig og surra, sier Mirnesa Balgic (33).

Morten spurte om han kunne hjelpe. Dermed var det gjort. Siden har Morten og Mirnesa vært et team.

– Jeg har fått mange venner på den måten, ler hun.

En middels stor virksomhet

Før Morten traff Mirnesa, visste han ikke at det fantes et yrke som heter funksjonsassistent. Men han begynte å arbeide for henne. Først som frivillig, men etter et par måneder som ansatt i Uloba med Mirnesa som arbeidsleder.

LIVSVIKTIG: Uten en funksjonsassistent ville Mirnesa Balgic være mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. – Jeg kunne nok fått en jobb, men med færre oppgaver, sier hun.

Werner Juvik

Da de møttes, var hun ansatt i Unge Venstre. Nå har hun en 100 prosent stilling som HMS-konsulent i sentraladministrasjonen til Uloba.

Som blind arbeidstaker med flere politiske verv, har Mirnesa til sammen åtte assistenter. De brukerstyrte eller borgerstyrte (BPA) assisterer henne på fritida, og funksjonsassistentene bidrar til at hun kan utføre jobben.

– Dette er omtrent som en middels stor norsk bedrift, opplyser Morten.

Selv har han kontrakt på ti timer i uka med Mirnesa som arbeidsleder, dels som BPA og dels som funksjonsassistent.

Roser Nav

Nav hjelpemiddelsentral forvalter ordningen med funksjonsassistenter. De kartlegger behov og vedtar deretter hvor mange timer en person med funksjonsnedsettelse kan få.

– Jeg er veldig fornøyd med Nav. De er opptatt av hva som trengs for at jeg skal lykkes i jobben. Og de er raske med engangsvedtak hvis jeg i en periode trenger flere timer, forteller Mirnesa.

Som konsulent for assistenter og arbeidsledere i Uloba, må hun alltid være tilgjengelig.

– Det renner inn henvendelser som ikke kan vente. Heldigvis forstår Nav at jeg må være fleksibel for å være attraktiv på arbeidsmarkedet, sier hun.

Nav har også gitt henne vedtak på at hun får funksjonsassistanse for å kunne skjøtte vervet som representant i Ullensaker kommunestyre.

– Kuleste jobben som fins

Oppgavene til en funksjonsassistent varierer avhengig av hvilken funksjonsnedsettelse arbeidslederen har, og hva slags jobb hen har.

Stillingen er derfor ikke lett å definere og regulere, og arbeidsinstruksene er svært forskjellige. Morten understreker at det alltid er arbeidsleder som bestemmer.

– Det er uansett den kuleste jobben som fins, slår han fast.

Han kan ikke tenke seg noe mer givende. Og han liker å vite at han gjør en forskjell.

MIRNESAS ØYNE: – Hvis Mirnesa for eksempel sitter og snakker med en kollega, den andre personen får en sms og faller ut av samtalen, må jeg fortelle henne det, forteller Morten Magraff Kjelkenes.

Tarjei Langeland

Typisk for Mortens jobb er at den er uforutsigbar. Uansett om de sitter på hjemmekontoret til Mirnesa, om de skal på reise eller møte, aner ikke Morten på forhånd hvordan arbeidsdagen blir.

Men det er også mye rutinearbeid. Mirnesa bruker leselist (*1) og skjermleser (*2). Den fanger ikke opp håndskrevne notater, så Morten må lese dem høyt før hun kan behandle dem.

Også når det dukker opp et feilkodet skjema, trenger hun assistanse. For Morten kan det bli stillesittende dager med mye venting.

– Lever nesten oppå hverandre

For et par år siden flytta Morten fra Oslo til Florø hvor han arbeider som it- og informasjonsarkitekt.

Så nå er veien til Romerike i Akershus blitt atskillig lengre. Han har løst det ved å leie et kontor på Jessheim. Når han først kommer hit, blir han noen dager og jobber både for Mirnesa og den andre arbeidsgiveren.

Det har aldri vært aktuelt for Morten å slutte som funksjonsassistent.

– Vi får det til. Enten dekker hun eller jeg reiseutgiftene, sier Morten.

TO ASSISTENTER: Når Mirnesa er på kommunestyremøte i Ullensaker, trenger hun to assistenter. Morten Magraff Kjelkenes kan sitte hjemme i Florø og følge med på skjermen, mens en annen tar seg av praktiske oppgaver og haptisk kommunikasjon.

Tarjei Langeland

Heldigvis har arbeidslederen et lite ekstra rom hvor han kan overnatte.

De dagene han er her, er de tett på hverandre hele dagen. Mirnesas hjemmekontor er plassert inntil sofaen i stua. I samme rom er kjøkkenkrok og spisebord.

Når hun gjør kontorarbeid, sitter de med hver sin datamaskin ved samme bord, de lager mat og spiser sammen. Han er sjelden mer enn halvannen meter unna arbeidslederen.

– Vi lever jo nesten oppå hverandre, så kjemien må være god, sier Morten.

– Ja, kjemien er absolutt det viktigste, skyter Mirnesa inn.

Og hvis den mellommenneskelige kjemien kunne måles, ville den fått høy «score» i denne rause og humoristiske atmosfæren, med stadig nye kjappe replikker, høy latter og mye humring.

Må tolke mimikk og kroppsspråk

I møte med andre mennesker sitter Morten gjerne bak Mirnesa slik at begge hendene hans har tilgang på ryggen og armene hennes. Gjennom haptiske tegn (*3) gir han henne den informasjonen som bare seende får med seg, men som hun likevel trenger.

– Hvis Mirnesa for eksempel sitter og snakker med en kollega, den andre personen får en sms og faller ut av samtalen, må jeg fortelle henne det. For at Mirnesa ikke skal bli lei seg, trenger hun å vite hvorfor kollegaen ble fraværende, utdyper han.

Også når ansiktsmimikken og kroppsspråket til en samtalepartner ikke stemmer med det hen sier, gir Morten denne informasjonen videre via rygg og arm.

Men synstolkning er krevende. Det skal gjerne gå fort. Han må kjapt ta stilling til om det han ser er relevant for Mirnesa. Og han må på et blunk avgjøre om han skal opplyse henne nå eller seinere. Dessuten må han ofte gjette på ansiktsuttrykk.

Han har også erfart at feil kan bli ganske morsomme.

– Jeg deltok på en konferanse hos NRK om synstolkning. Der kunne de fortelle at «Akvarie med gullfisk» en gang hadde blitt til «Fiskebolle», og «Redningsvest» til «Drukningsvest».

Blir ofte ignorert: – Det er ok

Det mest spesielle med yrket funksjonsassistent er kanskje at yrkesutøveren er til stede for arbeidslederen, men hen grenser til å være usynlig for alle andre mennesker.

– Jeg blir ofte ignorert, og det er helt ok, syns Morten.

Enkelte kan bli litt frustrert over at funksjonsassistenten for eksempel aldri setter seg inntil lunsjbordet. Der er det arbeidsleder som sitter.

– Når hun spiser i en sosial setting, er det ikke alltid at oppgavene tillater at jeg får spise samtidig, sier han.

Når arbeidsleder møter andre, er det hen og ikke assistenten som snakker. Det er helt grunnleggende i dette yrket.

– Selv om jeg hører at noen kommer med faktafeil, eller at de etter min mening er helt på bærtur, kan jeg ikke ta ordet, forklarer han.

Når Mirnesa har møtepause, er det absolutt ikke pause for Morten.

– Da må jeg finne folk jeg ikke vet hvem er, og jeg må følge henne til toalettet.

Hverdagsdiskriminering

Morten og Mirnesa beveger seg i et hav av fordommer, umyndiggjøring og hverdagsdiskriminering. For eksempel når hun trenger nye klær, og ekspeditøren henvender seg til Morten for å høre om han tror hun vil like noe.

– Av og til må jeg si ting som ikke blir godt mottatt, men jeg prøver å ikke lage dårlig stemning, sier han.

IGNORERES: Morten blir ofte ignorert, men det synes han er helt greit.

Tarjei Langeland

Når to mennesker samarbeider, oppstår av og til uenighet og irritasjon. Men de fleste av oss kvier seg, utsetter eller dropper den vanskelige samtalen.

– Det går ikke for en arbeidsleder og en assistent. Vi må oppklare alt umiddelbart, sier Morten.

De er derfor begge glad for at de har en god dialog.

– Vi prater oss gjennom alt. Hver gang jeg har vært med som assistent på noe, evaluerer vi erfaringen etterpå. Vi snakker om hva som gikk bra, og hva som gikk skeis.

– Ikke være redd for å drite seg ut

Morten mener han har funnet en jobb som alle kan trives i.

– Alle vil lære masse, og oppleve mye, sier han.

Men kanskje ikke alle mennesker klarer å oppfylle alle kravene som blir stilt.

– Et absolutt krav til en assistent er at hen er pålitelig, understreker Morten.

Hen må også ha en romslig komfortsone og være villig til å trå utenfor trange rammer.

– En del normale sperrer må skyves til side, sier han.

For det er ikke bare bare for en mann å gå inn på dametoalettet. Det er heller ikke lett å være skikkelig oppmerksom på det som skjer over lang tid.

– Men det må til for at Mirnesa kan være trygg på at jeg fanger opp konflikter og situasjoner før det koker.

Morten har nok en del egenskaper som kommer godt med i denne jobben. Han gir inntrykk av å være både kreativ, løsningsorientert og kjapp til å snu seg rundt. Han er også avslappa og trygg i møte med andre, og kan le av seg selv.

– En assistent kan ikke være redd for å drite seg ut. Jeg blamerer meg ofte, men det lever jeg godt med, sier han.

*1 En leselist består av en rekke celler med seks til åtte punkter i. En celle utgjør en bokstav eller et tegn, og leselister har fra 20 til 80 celler plassert inntil hverandre. Leselisten konverterer data fra skjermleseren installert på en PC, Mac, smarttelefon eller lesebrett. Kilde: Norges Blindeforbund

*2 Skjermleser er et program som sender signaler til leselisten, der informasjonen kommer fram i form av punktskrift. Kilde: Norges Blindeforbund

*3 Haptisk kommunikasjon er signaler som blir utført på kroppen til den som har en synsnedsettelse eller et kombinert syns- og hørselstap eller døvblindhet. Signalene kan supplere tale- eller tegnspråk (verbalspråk). Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for døvblinde