NTB

Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no

Ida-Kristin Tvedt

Ida-kristin.tvedt@fagbladet.no

Statens pensjonsfond utland (SPU), mest kjent som oljefondet, er verdens største statlige investeringsfond og har i dag en verdi på rundt 18.500 milliarder kroner.

Nå kan fondet komme til å selge seg ut av selskaper som bryter med fondets nye og strengere tolkning av etiske standarder for selskaper som støtter Israels virksomhet i de okkuperte palestinske områdene.

Det er Etikkrådet som gir råd til forvalterne i oljefondet om hvilke selskaper de bør selge seg ut av, eller observere i tråd med kriteriene i fondets etiske retningslinjer, som er besluttet av Stortinget. Avgjørelsene blir først kjent etter at fondet har solgt seg ut av selskaper. Norges Bank følger ofte rådene om å utelukke selskaper, men ikke alltid.

Flere selskaper må ut

Etikkrådet sendte 30. august et brev til Finansdepartementet, som Reuters har fått tilgang til, og som oppsummerer den nylig utvidede definisjonen av uetisk selskapsatferd.

Brevet spesifiserte ikke hvor mange eller hvilke selskaper som kan bli solgt, men antydet at det ville dreie seg om et lite antall, dersom styret i sentralbanken, som har det siste ordet, følger anbefalingene fra Etikkrådet.

«Etikkrådet mener de etiske retningslinjene gir grunnlag for å utelukke ytterligere noen få selskaper fra Statens pensjonsfond utland i tillegg til dem som allerede er utelukket», skriver Etikkrådet i brevet.

Den oppdaterte etikkdefinisjonen fra overvåkingsorganet er delvis et resultat av en uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag i juli om Israels okkupasjon av palestinske områder.

Den nye definisjonen av etiske brudd er basert på ICJs konklusjon om at «selve okkupasjonen, Israels bosetningspolitikk og måten Israel bruker naturressursene i disse områdene på, er i strid med folkeretten», heter det i brevet.

I brevet står det at omfanget av selskaper som faller utenfor, «forventes å øke noe» i henhold til de nye retningslinjene.

Ønskes velkommen

Fagforbundet skriver på sine nettsider at det er positivt at etikkrådet anerkjenner betydningen av den rådgivende rettsuttalelsen til ICJ.

Både Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har i flere år jobbet for å få et forbud mot varer og tjenester fra okkuperte områder.

– Dette viser at det fungerer å stå sammen og legge press på myndighetene, nå må vi fortsette å holde presset oppe til alle disse selskapene blir utelukka. Vi har et internasjonalt, solidarisk ansvar for å sikre at våre sparepenger ikke skal bidra til en ulovlig okkupasjon og brudd på folkeretten, sier forbundsleder Mette Nord.

FORNØYD: Mette Nord sier avgjørelsen til Etikkrådet er bra.

Jo Straube

Fagforbundet påpeker at det er flere titalls selskaper i oljefondets portefølje som enten direkte forårsaker normbrudd, bidrar til normbrudd eller som er knyttet til normbrudd gjennom å bidra til bosetningenes økonomi og eksistens. Disse er allerede utelukket fra sammenlignbare internasjonale fond.

– Etikkrådets ønske om grundighet og konsistens bør ikke hindre at alle selskaper med aktiviteter som kan føre til normbrudd blir gransket. Internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv tillater ikke skjønn når det gjelder hvilke typer bidrag til folkerettsbrudd som bør adresseres, skriver Fagforbundet videre.

SV og Rødt: Må følges opp

SVs Kari Elisabeth Kaski sier til NTB at dette er tydelige signaler fra Etikkrådet. Hun regner med at oljefondet tar dette på alvor og sørger for å trekke seg ut av disse selskapene så snart som mulig.

– Dessverre er dette en altfor sein konklusjon fra Etikkrådet. Det burde ikke ha tatt så lang tid. Derfor må Norges Bank også følge opp umiddelbart, og trekke fondet ut av selskaper som bidrar til krigen i Palestina, sier hun.

TYDELIG: Kari Elisabeth Kaski sier dette er en klar og tydelig beskjed.

Jonas Fagereng Jacobsen

Utenrikspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes, syns det er bra at Etikkrådet foreslår at flere selskaper skal bli utelukket, men at det er uholdbart at det tar så lang tid.

– Norge har en plikt til å forhindre et folkemord på palestinerne. Situasjonen i de palestinske områdene er prekær, og Israel bruker våpen mot palestinerne som er produsert av selskaper som oljefondet eier, sier han.

Han mener at regjeringen må gjøre mer for å hjelpe palestinere, og at de bør innføre sanksjoner mot Israel.

Har investert 16 milliarder i Israel

Oljefondet hadde per 30. juni investeringer i Israel til en verdi av 16 milliarder kroner fordelt på 77 selskaper, ifølge fondets egne opplysninger. Dette omfatter selskaper som er involvert i eiendom, banker, energi og telekommunikasjon. De representerte 0,1 prosent av fondets samlede investeringer.

«Det er svært få relevante selskaper igjen i fondet», heter det videre, delvis fordi mange amerikanske forsvarsprodusenter allerede er utestengt for å ha produsert atomvåpen eller klaseammunisjon.

Oljefondet har tidligere solgt seg ut av ni selskaper som driver virksomhet på den okkuperte Vestbredden, i henhold til sine tidligere retningslinjer. Selskapene bygger blant annet veier og boliger i israelske bosetninger i Øst-Jerusalem og på Vestbredden og leverer overvåkingssystemer til en israelsk mur rundt Vestbredden.

Mange begrensninger

Oljefondet skal ikke være investert i selskaper som gjør seg skyldig i grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt.

Fondet skal heller ikke eie aksjer i selskaper som bidrar til grov korrupsjon og andre grove brudd på grunnleggende etiske normer og uakseptable klimagassutslipp.

Heller ikke selskaper som driver med produksjon av klasevåpen, kjernevåpen, antipersonell landminer, tobakk eller cannabis kan fondet eie.

(©NTB)

vaktsjef@ntb.no