NTB

I Etikkrådets årsmelding for 2024 er et helt kapittel viet til «Konflikten på Vestbredden og i Gaza».

Rådet redegjør der for hvorfor de i svært få tilfeller anbefaler oljefondet å trekke seg ut av selskaper som kan knyttes til Israels ulovlige okkupasjon.

I Finansdepartementets mandat slås det fast at oljefondet ikke kan investere i selskaper «som utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».

Selskaper kan også utelukkes dersom det «er en uakseptabel risiko for» at de medvirker til «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene» eller «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner», heter det videre.

{f1}

Angrepsvåpen

Etikkrådet tolker dette som at utelukkelse kun er aktuelt dersom våpensalget er «pågående eller nylig» og skiller også mellom typiske forsvarsvåpen, som luftvernsystemer og angrepsvåpen «som særlig kan ramme sivile».

Kriteriet for utestengelse vil også bare gjøre seg gjeldende ved direkte salg fra selskaper til stater og «vil i utgangspunktet ikke gjelde for våpen som overføres mellom stater», heter det.

– Retningslinjene tilsier med andre ord ikke utelukkelse av selskaper som selger enhver form for våpen eller militært materiell til en stat, selv om denne staten bruker enkelte våpentyper i strid med folkerettens regler for stridigheter, heter det i årsmeldingen.

Etikkrådet opplyser at de i fjor vurderte 14 nylige våpenleveranser til Israel. De av selskapene som solgte våpentyper som særlig kan ramme sivile, viste seg ifølge rådet alt å være utelukket.

{f2}

Kritikk

Oljefondet har fått kraftig kritikk for sine investeringer i selskaper med virksomhet i ulovlige israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden, blant dem selskaper som lenge har vært å finne på en svarteliste utarbeidet av FN.

Blant dem som han kritisert fondet for dette er LO, Fagforbundet, Redd Barna og Norsk Folkehjelp, og SV har fremmet krav i Stortinget om strengere retningslinjer for fondet.

Regjeringen frarådet også i fjor handel og næringsvirksomhet med israelske bosetninger.

Bosetninger

Fondet har siden 2009 utelukket ti selskaper som følge av virksomhet på Vestbredden.

I fjor vurderte Etikkrådet rundt 65 selskaper som følge av påstått virksomhet i det okkuperte palestinske området og anbefalte at to av dem burde kastes ut av fondets portefølje.

Norges Bank fulgte anbefalingen og besluttet at oljefondet skulle kvitte seg med eierandelen på drøyt 2 prosent i det israelske teleselskapet Bezeq, noe som ble gjort i fjor.

Det er ikke kjent om det er fattet en beslutning når det gjelder det andre selskapet Etikkrådet mener bør utestenges. Det er heller ikke kjent hvilket selskap det er.

– Navnet på det andre selskapet er ikke offentliggjort, så det kan vi dessverre ikke kommentere, opplyser fagsjef Aslak Skancke i Etikkrådets sekretariat til NTB.

Bulldosere

KLP solgte seg i fjor ut av Caterpillar og begrunnet dette med at de i lengre tid har «levert bulldosere og annet utstyr som har blitt brukt til å rive palestinske hus og infrastruktur for å rydde plass til israelske bosetninger».

Oljefondets hadde ved årsskiftet aksjer for over 24 milliarder kroner i selskapet, og Etikkrådet har ikke anbefalt utestengelse.

I årsmeldingen nevnes ikke Caterpillar ved navn, men rådet skriver at det «skal svært mye til» før produsenter av «for eksempel anleggsmaskiner» skal kunne utelukkes.

– Når Etikkrådet har valgt å ikke anbefale å utelukke slike selskaper, skyldes dette først og fremst at det er vanskelig å påvise et klart ansvarsforhold mellom produsenten og brukeren av anleggsmaskinene, heter det i årsmeldingen.

– Dersom produkter er tett forbundet med normbrudd eller skreddersys for å fungere til normbrudd på Vestbredden, vil Etikkrådet foreta en konkret vurdering av hver enkelt sak, heter det videre.

Turisme

Selskaper som på annet vis tilbyr tjenester til israelske bosettere, som å selge matvarer i bosetningene, gir heller ikke grunnlag for utelukkelse, mener Etikkrådet.

Det samme gjelder tjenester som tilbyr overnatting i de ulovlige bosetningene, mener de.

Oljefondet hadde ved årsskiftet aksjer verdt nærmere 22 milliarder kroner i Booking.com og nærmere 4,8 milliarder kroner i Airbnb. Begge de to selskapene er å finne på FNs svarteliste.

– Rådet har heller ikke funnet at nettbaserte tjenester som formidler overnatting i bosetningene, utgjør et så vesentlig bidrag til okkupasjonen at det faller inn under hva de etiske retningslinjene er ment å ramme, heter det årsmeldingen.

Høy terskel

Terskelen for utelukkelse skal være generelt høy, understreker Etikkrådet.

– Etikkrådet legger til grunn at retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, verken på Vestbredden eller i andre konfliktområder, heter det i årsmeldingen.

– Et viktig moment er om selskapenes aktivitet har betydning for at folkerettsbruddet kan finne sted, mener rådet.

(©NTB)

nils.inge.kruhaug@ntb.no