JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Mannen måtte kle på Anita etter at personheisen røk:

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Over 10.000 er uføre på grunn av yrkesskade

Anita Vedvik kan ikke huske en eneste dag de siste 16 årene uten smerter. Først i fjor fikk hun godkjent 50 prosent yrkesskade. Hun er forbannet over å bli mistrodd av Nav.

per.flakstad@fagbladet.no

I april 2006 er Anita Vedvik fra Høyanger 35 år. Hun jobber på demensavdelingen ved et splitter nytt sykehjem. Sammen med en kollega skal hun bruke en Sara-lift og heise en beboer over i senga. Mens de holder på kollapser drivverket i liften. Sveiva som Anita styrer gir henne et hardt rykk, men hun klarer å berge den ganske tunge beboeren over i senga samtidig som armen, skulderen og nakken får en solid trøkk.

LES OGSÅ: Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

{f2}

Nakkeskade

Dagen etter måtte mannen hennes kle på henne og kjøre henne til lege. Siden har hun levd med smerter, søvnløshet og en høyrearm som i perioder har vært helt uten kraft på grunn av nakkeskaden hun pådro seg.

STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Inger Helen Midtun har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Anita Vedvik.

STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Inger Helen Midtun har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Allerede i juni samme år fikk hun skaden godkjent som yrkesskade, og hun forteller selv at så lenge hun hadde kontakt med det lokale Nav-kontoret fungerte systemet bra.

{f3}

Hun forsøkte å jobbe i årene etterpå, men var helt eller delvis sykmeldt i lange perioder. Til slutt fikk hun den nedslående meldingen fra legen om at hun måtte se på skaden som varig, og at skaden hadde stabilisert seg på et dårligere nivå. Dermed ble det aktuelt å søke om uføretrygd.

Det fikk hun i 2016, men da hadde saken hennes blitt løftet oppover i Nav-systemet, og der ble kravet om yrkesskadefordel avslått.

{u1}

Redusert til et navn og personnummer

– Det var da marerittet mitt egentlig startet. Fra å ha vært yrkesaktiv og en del av samfunnet følte jeg meg nå redusert til et navn og et personnummer som ble sendt landet rundt i ulike Nav-systemer og vurdert av Nav-leger som knapt virket å ha lest papirene mine, forteller hun.

– I 16 år har jeg følt meg helt nederst på rangstigen. Livet mitt har vært en lang rekke nedturer med klager og avslag, nye klager og nye avslag – hele tiden basert på Nav-engasjerte leger som overprøver vurderingene fra min egen fastlege og andre spesialister som har undersøkt meg.

BISTAND: Yrkesskadesaker er kompliserte og langvarige. Derfor er det viktig å få bistand, sier advokat Anders Hauge.

BISTAND: Yrkesskadesaker er kompliserte og langvarige. Derfor er det viktig å få bistand, sier advokat Anders Hauge.

Per Flakstad

Anitas opplevelse er at Nav har forsøkt å bagatellisere skaden hennes: – På meg virker det som om de har lett etter årsaker som kan brukes i et avslag. Slik jeg opplever det har alt som styrker saken min blitt lagt nederst i dokumentbunken, sier hun.

{f1}

– Ifølge en Nav-lege skyldes 50 prosent av uførheten min ikke arbeidshendelsen i 2006, men «andre årsaker». Imidlertid vil ingen si noe om hva disse «andre årsakene» er. Fastlegen min har gjentatte ganger bedt om å få dokumentasjon på dette uten å få det. Jeg forstår ikke at det går an å behandle folk på denne måten. I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

{u3}

Millionerstatning

HARD KAMP: Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

HARD KAMP: Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

Per Flakstad

Deretter startet en lang kamp for å få det hun hadde krav på etter å ha blitt skadd på jobb. Først i oktober i fjor fikk hun en kjennelse fra trygderetten som innvilget henne menerstatning gruppe 1, og i november ble Navs vedtak om å avvise yrkeserstatning opphevet. I romjula vedtok Nav Klageinstans å gi henne 50 prosent yrkesskadegrad.

Til sammen er mensskadeerstatningen og en erstatning etter hovedtariffavtalen på nesten 1,3 millioner kroner. Over halvparten av dette er renter fordi det er snakk om penger hun skulle hatt for mange år siden.

– Det hadde vært helt umulig for meg å stå dette løpet hvis jeg ikke hadde fått økonomisk hjelp fra Fagforbundet og menneskelig oppfølging fra rådgiverne på Kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge i Oslo som har brukt svært mye tid på saken min, sier hun.

Omtrent samtidig som Anita fikk erstatning, endte også en lang yrkesskadesak med erstatning for Katrine Skårnes fra Bergen. Les om hennes sak her.

{u2}

Hennes advokat har anket yrkesskadegraden til trygderetten med påstand om at hun skal ha 100 prosent. Anken skal behandles i mai.

Fagforbundet: Yrkesskadde trenger både menneskelig og faglig støtte

Det forteller litt om hvor lang tid disse sakene har tatt at rådgiver Inger Helen Midtun ved Fagforbundets kompetansesenter Vestland overtok den da rådgiveren som opprinnelig hadde den gikk av med pensjon.

– Han kom inn på kontoret med dokumentbunker så store at han måtte bære dem med to hender forteller hun.

– De som er blitt skadd og står midt oppe i saken er selvsagt dem som har det tøffest, men også for oss som skal både hjelpe og støtte dem er dette krevende saker. Ved siden av å hjelpe med selve sakskomplekset som i slike saker er sammensatt og komplisert, skal vi også se menneskene bak og være støttespillere i en vanskelig tid.

– Det er vanskelig å ikke bli berørt når noen må kjempe så hardt og så lenge for rettigheter det viser seg at de har krav på, sier Fagforbundets rådgiver.

Fått god støtte fra Fagforbundet

Anita på sin side berømmer den støtten hun har fått.

– Inger Helen er min støtte og inspirasjon, ved siden av advokat Anders Hauge som har håndtert saken min på en svært god måte rent juridisk, og som i tillegg har vært rolig og pedagogisk og bidratt til at jeg har hatt tro på å nå fram til tross for all motgangen og alle avslagene, sier hun.

Hun er også veldig klar på at hun aldri kunne ha kjørt saken sin så langt uten Fagforbundet og en dyktig advokat i ryggen.

– Da hadde jeg måttet gi meg lenge før vi kunne oppnådd det vi har gjort nå, sier hun.

Advokaten: Langvarige og krevende saker

Advokat Anders Hauge hos Ness Lundin i Oslo er mener at han aldri kunne gjort den krevende og langvarige jobben han har gjort for Anita og Katrine uten at de hadde hatt en sterk fagorganisasjon i ryggen.

– Disse sakene har mange typiske trekk for yrkesskadde som sliter med å nå fram i Nav-systemet. Slike saker tar erfaringsmessig lang tid, og både menneskelig og økonomisk er folk helt avhengig av å ha noen som støtter dem, sier advokaten.

– Begge disse sakene er tankevekkende eksempler på hvor krevende det er å stå i slike Nav-prosesser. Både Anita og Katrine skal ha alle mulig honnør for å ha stått på og orket å følge opp sine egne saker over så mange år, sier han.

Ønsker mer åpen og bedre dialog

– Nav er i utgangspunktet ikke «motparten» deres, men av og til kan det nesten se slik ut. Det skal ikke gå prestisje i slike saker, men noen ganger kan vi virkelig begynne å lure, fortsetter han.

Anders Hauge forstår at Nav må ha et regelverk som kan virke stivbeint og firkantet, men det har sine årsaker fordi Nav skal behandle alle likt. Da må reglene være laget på denne måten.

– Samtidig skulle jeg ønske at vi i flere saker kunne hatt en mer åpen og god dialog. Det er dessverre ikke alltid like enkelt når du arbeider med saker i Nav-systemet, sier han.

Langvarige saker

Ifølge Hauge er det naturlig at yrkesskadesaker tar lang tid: – En godkjent yrkesskade gir i seg selv ikke alltid noen rettigheter. Det er mange betingelser som skal oppfylles. For at du skal få uføretrygd med yrkesskadefordel skal den nedsatte funksjonsevnen være varig, og det skal være årsakssammenheng mellom funksjonsnedsettelsen og skaden du fikk. Det tar tid å utrede dette, og ikke minst tar det tid å dokumentere at skaden gir en varig funksjonsnedsettelse.

– Mitt tidsperspektiv når jeg går inn i slike saker er tre til fem år, sier han.

– I denne prosessen bruker Nav uavhengige leger som ikke har mål om å behandle, men finne ut om det er en åpenbar sammenheng mellom skaden og funksjonsnedsettelsen. Dette er leger som har lang erfaring, og når de har bestemt seg for en konklusjon vet de nøyaktig hvilke formuleringer de skal bruke for å underbygge den. Dette er ofte kunnskap som for eksempel behandlende fastleger ikke har, sier Hauge.

Han understreker at yrkesskadesaker som havner i rettssystemet verken vinnes eller tapes under rettsforhandlingene, men i prosessene forut for dem.

– Derfor er det viktig å få bistand så tidlig som mulig slik at du kan få hjelp til å påklage vurderinger du ikke er enig i og til å skaffe riktig dokumentasjon, sier han.

Kan tape penger på hastverk

Samtidig mener han at det kan være lurt å bruke så lang tid. Alle ønsker seg tilbake i jobb etter en skade. En yrkesskadeerstatning skal i utgangspunktet dekke det de taper på å ikke kunne jobbe. Hvis de er optimistiske og regner med at de vil komme tilbake i jobb etter noen år og får erstatning i forhold til det, kan de risikere å tape stor summer hvis det viser seg at de var for optimistiske og funksjonsnedsettelsen er varig.

Dette svarer Nav

I forbindelse med sakene til Katrine og Anita har Fagbladet stilt Nav flere spørsmål. Dette svarer Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans:

Er det fordi Nav ikke stoler på fastleger og andre behandlende leger at yrkesskadde må få nye vurderinger fra Nav-engasjerte leger?

 I yrkesskadesaker er det viktig å skille helseplager som skyldes arbeidsulykken fra helseplager som skyldes andre forhold. Legeerklæringer fra fastlegen og uttalelser fra behandlende leger er viktig dokumentasjon som vil bli vektlagt i en slik vurdering. Det hender at sakens medisinske dokumenter ikke er tydelige nok til at Nav får svar på det som er nødvendig for å ta stilling til brukerens krav. Manglende tydelighet kan blant annet skyldes at de medisinske opplysningene og vurderingene er motstridende eller at den medisinske dokumentasjonen er preget av å være en gjengivelse av det pasienten forteller til legen. I slike tilfeller vil saksbehandler hos Nav forelegge saken for rådgivende lege. Rådgivende lege skal da gi en sakkyndig vurdering av de medisinske opplysningene i saken og vurdere kvaliteten på disse. I disse vurderingene skal rådgivende lege legge til grunn de undersøkelser og funn som er dokumentert saken. Legen kan også peke på forhold som burde vært utredet, påstander som har mangelfull dokumentasjon eller motstridende opplysninger i saken. Saksbehandlerens oppgave blir da å vekte disse medisinskfaglige vurderinger og råd opp mot andre opplysninger i saken.

Anita Vedvik sier at hennes fastlege ikke får opplysninger om hvilke «andre årsaker» som ligger til grunn for vurderingen om at bare 50 prosent av uførheten hennes skyldes arbeidsulykken i 2006. Er det vanlig at Nav-klienter ikke får fullstendige opplysninger om sin egen sak?

 De som har en sak hos Nav har krav på å få fullstendige opplysninger om egen sak og personen kan selv velge å videreformidle disse opplysningene. Mange opplysninger får personen ved å logge inn på sin bruker på nav.no. Hvis det er andre opplysninger man ønsker kan enhver bruker be om å få disse tilsendt.

I hvilken grad trekkes lokale Nav-kontorer, der slike saker starter, inn i prosessen fram mot eventuell uførepensjon og yrkesskadefordel?

 Saksbehandlerne i Nav og veiledere ved Nav-kontor har ulike roller. I korte trekk har saksbehandlerne inngående kunnskap om regelverket og forvaltningsrett, mens veilederne ved Nav-kontoret har god kompetanse om arbeidsevne, oppfølging, tiltak og virkemidler for å få folk i arbeid og aktivitet. Nav-kontoret gjennomfører fysiske møter, og det er de som kjenner brukerne best. Men Nav skal også sørge for likebehandling, og derfor blir vedtakene om langvarige ytelser gjort av spesialiserte forvaltningsenheter som ikke er plassert ved Nav-kontoret.

Nav-kontorene har en viktig rolle for å avklare situasjonen til brukeren. Formålet med avklaringen som gjøres i forkant ved av et vedtak om uføretrygd, er å sikre at vi gir et riktig vedtak. Uføretrygd er en varig ytelse som gis fram til pensjonsalder, og det er et mål i seg selv at denne ytelsen gis først når alle andre muligheter er prøvd – ikke minst fordi det å kunne være i arbeid har stor betydning for den det gjelder.

Hvor lang tid det tar å kartlegge hva som er riktig utfall for den enkelte, avhenger av saken.

Alle personer er forskjellige, og det vil variere hva som skal til for å komme helt eller delvis i jobb. Noen trenger kanskje medisinsk behandling før han eller hun kan begynne i en aktivitet, mens andre kan prøve seg i arbeid raskt. Andre trenger kanskje utdanning eller annen opplæring først. Noen ganger kan det være at den enkeltes situasjon endrer seg og at det også kan gjøre at vedkommende trenger mer eller annen hjelp. Vårt mål er å gjennomføre avklaringen så raskt som mulig. Dette vet vi øker sjansen for overgang til arbeid.

Navs rådgivende overleger vurderer alle aktuelle medisinske opplysninger i saken. De kommer så med sin vurdering av de medisinske forhold. Det er til slutt saksbehandler i Nav som ut fra alle aktuelle opplysninger i saken, også vurderingen fra rådgivende overlege, vurderer om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Rådgivende lege skal ikke foreta medisinsk undersøkelse, utredning og behandling av brukere. Dette skjer i helsetjenesten.

Er det akseptabelt at noen slike saker tar 13 og 16 år? Og hva kan eventuelt gjøres for å korte ned behandlingstiden?

Begge disse sakene har tatt for langt tid, og vi skjønner at det har vært frustrerende. Vi må si at dette ikke er normal saksbehandlingstid, men det er likevel slik at saker om yrkesskade kan ta noe tid på grunn av kravene til dokumentasjon. Mange klager også på vedtakene, som gjør at det blir flere runder med vurderinger.

Grunnen til at det er har tatt så lang tid i disse sakene er både at Nav har brukt for lang tid, at vi har ventet på dokumentasjon fra de som har søkt, og at sakene har vært gjennom flere klagerunder. At det har vært belastende, forstår vi svært godt.

Slik er saken til Anita Vedvik:

23 april 2006: Arbeidsulykke.

12. juni 06 2006: Godkjent av Nav som yrkesskade.

2011: Avslag menerstatning.

2006-2015: Forsøkte å arbeide, mottok sykepenger og AAP med 100 prosent yrkesskadegrad.

15. juni 2016: Søknad fra advokat Hauge om uføretrygd med 100 prosent yrkesskadegrad.

24. november 2016: Fornyet søknad menerstatning advokat Hauge.

2016: Innhenting av ny spesialisterklæring.

14 desember 2016: Innvilget uføretrygd, men avslag på yrkesskadegrad.

20. desember 2016: Klage fra advokat Hauge – krav om yrkesskadegrad.

13. januar 2017: Vedtaket om yrkesskadegrad oppheves på grunn av mangelfull utredning.

26- juni 2017: Avslag på krav om menerstatning.

6. juli 2017: Klage fra advokat Hauge på avslag menerstatning.

17. november 2018: Ny støttende spesialisterklæring.

3. september 2019: Nav Klageinstans fastholder avslag på krav om menerstatning.

20. september 2019: Anke fra advokat Hauge til Trygderetten vedrørende menerstatning.

2019-10-23 – Avslag på yrkesskadegrad på uføretrygd fra Nav.

2019-11-06 – Klage fra advokat Hauge på avslag på yrkesskadegrad på uføretrygd.

16. oktober 2020: Vedtak fra Nav Klageinstans – avvisning av klage på grunn av manglende rettslig interesse fordi yrkesskadegrad uansett ikke ga høyere utbetaling.

22. oktober 2020: Anke fra advokat Hauge til Trygderetten vedrørende avvisning i saken om yrkesskadegrad på uføretrygd.

28. oktober 2021: Kjennelse fra Trygderetten – innvilget menerstatning gruppe 1.

1. november 2021: Kjennelse fra Trygderetten – avvisning oppheves som ugyldig – Nav pålegges å realitetsbehandle klagen om yrkesskadegrad på uføretrygd.

27. desember 2021: Vedtak fra Nav Klageinstans om tilståelse av 50 prosent yrkesskadegrad på uføretrygd.

4. januar 2022: Utbetaling menerstatning under hovedtariffavtalen (HTA) på 152.000 kroner, der 90.000 kroner er renter.

Januar 2022: Utbetaling av grunnerstatning etter HTA på 1.147.000 kroner, der 670.000 kroner er renter.

2022: Ny anke til Trygderetten med påstand om 100 prosent yrkesskadegrad. Den er berammet til mai.

Yrkesskader

• Over dobbelt så mange menn som kvinner er uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader.

• Ifølge Navs egen statistikk var 7050 menn og 3153 kvinner uføre på grunn av yrkesskader per 31. desember 2021.

• Hvorvidt dette skyldes at menn jobber i mer ulykkesbelastede yrker eller om det er vanskeligere for kvinner å få godkjent en yrkesskade sier statistikken ingenting om.

• Det som imidlertid er godt kjent er at flere kvinner enn menn blir helt eller delvis uføre på grunn av slitasje- og belastningslidelser. Selv om plagene deres i mange tilfeller skyldes arbeidssituasjonen deres, er det ikke snakk om akutte hendelser som gjør at de godkjennes som yrkesskader.

• Både blant kvinner og menn, og i alle aldersgrupper, har antall uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader ligget stabilt de siste ti årene. Det totale antallet var lavest i 2021 med 10.203 og høyest med 10.848 i 2015.

• De fleste uføre på grunn av yrkesskade er i alderen 50 til 64 år.

• Det er blant de yngste aldersgruppene fra 18 til 44 år at forskjellen på kvinner og menn er størst. Drøyt 9 prosent av de uføre kvinnene i 2021 var i denne aldersgruppen, mens drøyt 7 prosent av mennene var i tilsvarende aldersgruppe.

Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

• Først og fremst er det viktig at yrkesskaden meldes fra om til Nav. Dette gjøres ved at det sendes inn en skademelding der det blant annet opplyses om når og hvordan ulykken skjedde. Dette er en forutsetning for å få skaden godkjent som yrkesskade. Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, men medlemmet kan også gjøre dette i de tilfeller der arbeidsgiver forsømmer sin plikt. Dette vil i så fall redusere risikoen for at vedkommende mister retten til yrkesskadedekning på bakgrunn av at skaden ikke er meldt inn.

• Det må som utgangspunkt sendes inn melding om arbeidsulykken innen ett år. Hvis skaden først meldes inn etter dette vil det være en høyere terskel for å få skaden godkjent som yrkesskade. Hvis det går lang tid fra arbeidsulykken har funnet sted til det blir sendt skademelding til Nav, kan det være vanskelig å få klarhet i de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse.

• Det bør kunne dokumenteres at det har oppstått akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. At vedkommende har oppsøkt lege innen kort tid vil være av stor betydning for å få klarlagt eventuelle skader som ble pådratt ved hendelsen.

• For å få innvilget yrkesskadefordeler i uføretrygden bør det også kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet og fram til innvilgelse av uføretrygd. Dette, og at det er dokumenter akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og uførheten. Ofte vil det kunne dokumenters akutt- og brosymptomer ved at det innhentes journaler tilbake i tid fra skadetidspunktet, der det framgår at vedkommende har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene. Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt senere, og som gjelder personens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av årsakssammenheng.

Kilde: Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans

Slik er reglene om yrkesskade

Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.

Kommunene er bundet av trygdens vedtak, og det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel er kommunen forpliktet til å gi erstatning. Det er kommunens forsikringsselskap som foretar oppgjøret, men ansvaret ligger hos kommunen som arbeidsgiver.

Oslo er et eget tariffområde og har sitt eget forsikringsselskap. Men etter en prinsippavgjørelse i 2005 om forståelsen av enkelte bestemmelser i avtalen mellom Fagforbundet og Oslo kommune, er Oslo i likhet med de andre kommunene forpliktet av trygdens vedtak.

Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på samme måte som kommunene. Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Det er Statens Pensjonskasse som normalt sett administrerer oppgjørene i yrkesskadesaker, men i noen tilfeller kan også forsikringsselskap være involvert.

Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte. I Oslo dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.

Inntektstap dekkes med inntil 15 G ved hundre prosent uførhet (ca. 1,6 millioner kroner). Menerstatning er på maksimalt 3 G (ca. 310.000 kroner).

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Inger Helen Midtun har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Anita Vedvik.

STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Inger Helen Midtun har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

I april 2006 er Anita Vedvik fra Høyanger 35 år. Hun jobber på demensavdelingen ved et splitter nytt sykehjem. Sammen med en kollega skal hun bruke en Sara-lift og heise en beboer over i senga. Mens de holder på kollapser drivverket i liften. Sveiva som Anita styrer gir henne et hardt rykk, men hun klarer å berge den ganske tunge beboeren over i senga samtidig som armen, skulderen og nakken får en solid trøkk.

LES OGSÅ: Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

{f2}

Nakkeskade

Dagen etter måtte mannen hennes kle på henne og kjøre henne til lege. Siden har hun levd med smerter, søvnløshet og en høyrearm som i perioder har vært helt uten kraft på grunn av nakkeskaden hun pådro seg.

STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Inger Helen Midtun har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Anita Vedvik.

STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Inger Helen Midtun har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Allerede i juni samme år fikk hun skaden godkjent som yrkesskade, og hun forteller selv at så lenge hun hadde kontakt med det lokale Nav-kontoret fungerte systemet bra.

{f3}

Hun forsøkte å jobbe i årene etterpå, men var helt eller delvis sykmeldt i lange perioder. Til slutt fikk hun den nedslående meldingen fra legen om at hun måtte se på skaden som varig, og at skaden hadde stabilisert seg på et dårligere nivå. Dermed ble det aktuelt å søke om uføretrygd.

Det fikk hun i 2016, men da hadde saken hennes blitt løftet oppover i Nav-systemet, og der ble kravet om yrkesskadefordel avslått.

{u1}

Redusert til et navn og personnummer

– Det var da marerittet mitt egentlig startet. Fra å ha vært yrkesaktiv og en del av samfunnet følte jeg meg nå redusert til et navn og et personnummer som ble sendt landet rundt i ulike Nav-systemer og vurdert av Nav-leger som knapt virket å ha lest papirene mine, forteller hun.

– I 16 år har jeg følt meg helt nederst på rangstigen. Livet mitt har vært en lang rekke nedturer med klager og avslag, nye klager og nye avslag – hele tiden basert på Nav-engasjerte leger som overprøver vurderingene fra min egen fastlege og andre spesialister som har undersøkt meg.

BISTAND: Yrkesskadesaker er kompliserte og langvarige. Derfor er det viktig å få bistand, sier advokat Anders Hauge.

BISTAND: Yrkesskadesaker er kompliserte og langvarige. Derfor er det viktig å få bistand, sier advokat Anders Hauge.

Per Flakstad

Anitas opplevelse er at Nav har forsøkt å bagatellisere skaden hennes: – På meg virker det som om de har lett etter årsaker som kan brukes i et avslag. Slik jeg opplever det har alt som styrker saken min blitt lagt nederst i dokumentbunken, sier hun.

{f1}

– Ifølge en Nav-lege skyldes 50 prosent av uførheten min ikke arbeidshendelsen i 2006, men «andre årsaker». Imidlertid vil ingen si noe om hva disse «andre årsakene» er. Fastlegen min har gjentatte ganger bedt om å få dokumentasjon på dette uten å få det. Jeg forstår ikke at det går an å behandle folk på denne måten. I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

{u3}

Millionerstatning

HARD KAMP: Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

HARD KAMP: Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

Per Flakstad

Deretter startet en lang kamp for å få det hun hadde krav på etter å ha blitt skadd på jobb. Først i oktober i fjor fikk hun en kjennelse fra trygderetten som innvilget henne menerstatning gruppe 1, og i november ble Navs vedtak om å avvise yrkeserstatning opphevet. I romjula vedtok Nav Klageinstans å gi henne 50 prosent yrkesskadegrad.

Til sammen er mensskadeerstatningen og en erstatning etter hovedtariffavtalen på nesten 1,3 millioner kroner. Over halvparten av dette er renter fordi det er snakk om penger hun skulle hatt for mange år siden.

– Det hadde vært helt umulig for meg å stå dette løpet hvis jeg ikke hadde fått økonomisk hjelp fra Fagforbundet og menneskelig oppfølging fra rådgiverne på Kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge i Oslo som har brukt svært mye tid på saken min, sier hun.

Omtrent samtidig som Anita fikk erstatning, endte også en lang yrkesskadesak med erstatning for Katrine Skårnes fra Bergen. Les om hennes sak her.

{u2}

Hennes advokat har anket yrkesskadegraden til trygderetten med påstand om at hun skal ha 100 prosent. Anken skal behandles i mai.