ARBEIDSLYST: Trond Hågensen har gått glipp av mange år i arbeidslivet på grunn av rusmisbruk. Nå vil han ta igjen det tapte, men aldersgrensa stopper ham.
Jan Kåre Næss
Etter 45 år som rusavhengig kom Trond seg inn i arbeidslivet. Nå sier kommunen stopp
Trond Hågensen (72) var rusavhengig i 45 år før han kom seg inn i arbeidslivet som 63-åring. Nå vil han ta igjen et tapt arbeidsliv, men tariffavtalen mener han alt er blitt for gammel.
marte.bjerke@fagbladet.no
– Nu bobla æ over! Æ har så masse ting æ har løst å gjøre, sier Trond Hågensen.
De fleste hadde gitt ham opp da han ble rusfri som 63-åring.
Den energiske nordlendingen har mye å ta igjen.
Vil jobbe med rusavhengige
De siste ti åra har han rukket å være arbeidsleder på rusinstitusjon og miljøarbeider i kommunale boliger for mennesker med psykiske utfordringer og rusproblemer. For ham gir det særlig mening å jobbe med akkurat denne gruppa.
VIL BRUKE EGNE ERFARINGER: – Jeg har alltid hatt omsorg for mennesker, i og med at jeg har hatt det så vanskelig sjøl. Jeg har så mye å gi, sier Trond Hågensen.
Jan Kåre Næss
– Jeg har så hjerte for de menneskene som er der jeg var og har så lyst til å jobbe med rusomsorg og psykiatri. Jeg har alltid hatt omsorg for mennesker, i og med at jeg har hatt det så vanskelig sjøl. Jeg har så mye å gi, sier Trond.
AVGANGSALDER: Grafen er henta fra lengrearbeidsliv.no. Kilden for tallene er Nav og Norsk seniorpolitisk barometer. Den viser faktisk gjennomsnittlig avgangsalder, gjennomsnittlig ønsket avgangsalder for respondenter over 50 år som fortsatt er i jobb, og ønsket avgangsalder for alle respondenter over 15 år.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
• Helen (59) gikk i pensjonsfelle: – Jeg skammer meg litt, det er flaut
Får ikke jobbe
Men når du har bikka 70 og jobber i kommunen, er ikke overskuddet og arbeidslysten like velkommen. Det er iallfall Tronds erfaring.
– De vil at vi skal stå lenger og lenger i jobb, men når vi pensjonister spør om vi kan være ringevikarer, får vi nei, sier han.
(Haugesunds Avis har også fortalt historien om Trond.)
Aldersgrensa i Haugesund kommune der Trond bor, og i andre norske kommuner, ligger på 70 år.
Arbeidsmiljøloven setter en grense på 72 år.
Gjennom pensjonsforliket er partiene på Stortinget nå blitt enige om å heve aldersgrensa i staten fra 70 til 72 år.
Kommunen: Skulle gjerne hatt Trond i jobb
Personalsjef Morten Meland i Haugesund kommune skulle gjerne ansatt Trond hvis tariffavtalen tillot det.
– Trond hadde vært i jobb hos oss hvis avtaleverket hadde åpna for det, bekrefter han.
SKULLE GJERNE GITT HAM JOBB: Personalsjef Morten Meland skulle gjerne ha ansatt Trond hvis avtaleverket tillot det.
Privat
At 72-åringen ikke får jobb, har ingenting med holdningene til kommunen å gjøre, forsikrer Meland.
– Men som medlem av KS er vi pliktige til å overholde avtaleverket. Vi kan ikke ha et system der det ligger et avtaleverk som vi ikke har respekt for. Det er strenge regler for hvor stor andel av våre ansatte som kan være over 70 år, forteller Meland.
Kommunen har prioritert kompetansen det er aller mest behov for og arbeidskrafta det er vanskelig å få tak i:
– Leger og sykepleiere, sier Meland.
– Det hender vi gjør unntak fra aldersgrensa, men kun i et sånt omfang at vi holder oss innafor avtaleverket.
Ledere mer positive til eldre
• Det har vært en økning i gjennomsnittsalder for hva ledere oppfatter som «eldre» i arbeidslivet. Gjennomsnittlig alder for hva som blir regnet som eldre er 58,8 år i 2023.
• Andelen ledere som er positive til arbeidsprestasjonene til ansatte over 60 år har økt.
• Likevel vil nesten halvparten av ledere (48 %) foretrekke å ansette en under 30 år framfor en over 60 år hvis de måtte velge.
• 4 av 10 svarer at de har en personalpolitisk strategi for å beholde og videreutvikle seniorer. Her er det store forskjeller mellom hvilken sektor lederne tilhører. Dobbelt så stor andel blant lederne i offentlig sektor (67 %) har en slik strategi, sammenlignet med ledere i privat sektor (33 %).
Kilde: Norsk seniorpolitisk barometer, 2023. Ledere i arbeidslivet
Overgrep på «guttehjem»
Langs hovedfartsåra gjennom det lille tettstedet Åkrehamn på Karmøy ligger den hvite villaen der Trond bor sammen med kona si. Hun tilhører det lykkelige kapittelet av historien hans.
Trond har et indre manus for sitt liv. Det er lett å høre at han har fortalt seg gjennom det mange ganger:
Født i Kirkenes. Mora overlot ham til besteforeldrene i Harstad der han vokste opp. Han har aldri møtt faren sin, men har et tydelig minne om at han klatra opp på benken hjemme og strekte seg etter et fotografi av en stram kar, at han skrev brev som aldri ble sendt av de voksne, at da han endelig fikk kontakt, var det for seint.
Som 15-åring ble han skrevet inn på en spesialskole for gutter med atferdsvansker.
{o}
Jan Kåre Næss
Trond har lite godt å si om Lillegården skole i Eidanger utafor Porsgrunn.
Der ble han og de andre elevene utsatt for seksuelle overgrep.
I 2018 fikk Trond erstatning fra staten for det han opplevde på «guttehjemmet».
{/o}
– Der var jeg til jeg var 17 år. Da var man så full av forakt for øvrigheta og i det hele tatt for folk, sier han.
«Trond, du skal bli hvit som sne»
Etter skolen fikk Trond hyre på en båt som skulle til Philadelphia. Da han kom i land i USA, ble han bokstavelig talt akterutseilt.
Han satte sitt første skudd med amfetamin og kom seg aldri tilbake til Norge med båten.
– Når du får i deg noe sånt, er det ingenting som betyr nokka.
Siden var rusen det viktigste i livet. Han gifta seg og skilte seg, fikk barn og mista omsorgen for dem. Han sona flere dommer for vinningskriminalitet og narkotika, og med åra ble han veldig syk.
{o}
Jan Kåre Næss
Han slutta å få blodsvar fra årene.
Det ene beinet var ødelagt av sprøytestikk, og Trond begynte å sette skudd mellom tærne.
Det var på denne tida, i 2014, at han ble lagt inn på rusinstitusjonen Stiftelsen Karmsund ABR senter.
{/o}
Han betalte oppholdet med trygda si. Det offentlige hadde gitt ham opp.
Karmsund ABR senter var et kristent senter. En åndelig inngang til rusfrihet var blant det eneste Trond ikke hadde prøvd.
Han bruker ikke ordet «frelst», men på Nordbø bedehus la pastoren hånda på ham og sa: «Trond, du skal bli hvit som sne».
– Da jeg våkna dagen etter, var det som om jeg aldri hadde vært rusmisbruker, sier Trond.
I 2015 ble han arbeidsleder for en liten gruppe på Karmsund ABR senter som drev med gartnertjenester. Han tok medisinkurs og fikk dele ut Subutex og metadon.
Grafen er henta fra lengerarbeidsliv.no.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
Vil hjelpe andre og seg selv
– Det er jo en veldig spesiell historie, sier Trond.
– Det er ikke så mange som får oppleve det som jeg har opplevd, å bli løst fra et så langt liv i rus.
Erfaringene vil han bruke i arbeidslivet for å hjelpe andre.
Han er ærlig på at det å jobbe med mennesker som har det vanskelig også gir hans liv mening.
Mye av det han har opplevd og gjort mot andre, sliter han med å bære.
– Er jobben litt terapi for deg også?
– Ja, sier han når han står i entreen for å gå ned på den idylliske Åkrasanden, eller Sandane blant lokalkjente, som ligger bare noen minutter fra huset.
KONTRASTER: Livet Trond lever i dag står i sterk kontrast til livet han har lagt bak seg. Nå bor han sammen med kona på Karmøy. Like ved huset er turområdet Åkrasanden der han liker å spasere.
Jan Kåre Næss
– Det er jo mangel på folk i helsevesenet
På utsiden står en hvit varebil med logoen «Bobbos hagetjenester». Enkeltpersonforetaket driver han ved siden av annen jobb og i perioder han ikke har annen jobb.
Navnet på selskapet har barnebarna æren for. De kaller ham bobbo.
Trond holder seg også i gang med trafikkdirigering og som frivillig på Blå Kors.
DRIFTIG: Trond har sitt eget enkeltpersonforetak som tilbyr gartnertjenester. Men helst vil han jobbe med mennesker som har det vanskelig.
Jan Kåre Næss
Men å jobbe med planter og trafikk er ikke helt det samme som å jobbe med mennesker.
– Det er jo mangel på folk i helsevesenet og psykiatrien. Under pandemien (*2) tok de inn pensjonister og da var det liksom greit, sier han.
Trond synes det er et paradoks at en helsetjeneste som skriker etter folk, ikke kan takke ja til en arbeidsvillig ringevikar på 72 år.
Han mener han bør få prøve seg i ett år av gangen.
– Og så kan jeg evalueres både av ledelsen og eventuelt en lege som kan vurdere om jeg er i stand til å stå i jobb, sier han.
– Men hva med de unge? Det at du vil bli værende i arbeidslivet, kan føre til at det ikke blir plass til unge som vil inn?
– Jeg vil ikke stå i veien for noen. Det jeg snakker om er å være ringevikar, understreker han.
Mangler arbeidskraft – uutnyttet ressurs
Ifølge Helsepersonellkommisjonen og Statistisk sentralbyrås framskrivinger vil vi mangle rundt 70.000 helsearbeidere i 2040. Da kan det være for seint å be Trond Hågensen om hjelp.
Personalsjefen i Haugesund kommune mener aldersgrensa bør tas opp til vurdering sentralt i kommunenes organisasjon KS.
Haugesund mangler allerede arbeidskraft på flere områder.
– Vi bør utnytte den ressursen som ligger der og som både arbeidsgivere og kommuner er avhengige av for å ha en bærekraftig drift, sier han.
– En 72-åring i dag er ikke det samme som en 72-åring for 20 år siden. Samfunnet ser også annerledes ut, påpeker personalsjefen.
KS: – Naturlig å vurdere grensa
Meland har rett i at dagens 70-åringer er både friskere og mer aktive enn tidligere.
«70 är det nya 50» er navnet på en svensk rapport fra 2020 som baserer seg på studier av 70-åringer siden 70-tallet.
I KS får de noen henvendelser om temaet aldersgrense, men ikke veldig mange.
Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv, forteller at det finnes en åpning for alle arbeidstakere over 70 år – nemlig å jobbe på pensjonistvilkår.
– Det er en egen avlønning som er fastsatt i vårt tariffsystem. Da kan man jobbe i kommunen hvis kommunen ønsker det, og få utbetalt en lønn uten at det fører til trekk i pensjonen, sier han.
Men skal man jobbe på like vilkår som andre ansatte, er det grensa på 70 år som gjelder.
– Tariffavtalen er spesiell på akkurat dette området. Den slår fast en øvre grense og at det må være spesielle grunner til at medarbeidere over 70 år får fortsette.
VIL TA DET OPP: Det er naturlig å ta opp aldersgrensa i kommunene nå som det er enighet om en høyere aldersgrense i staten, mener Tor Arne Gangsø i KS.
Torgny Hasås
KS støtter på generell basis arbeidslinja (*1) og ønsker å legge til rette for at ansatte kan stå lenger i jobb.
Nå som staten har fått en aldersgrense på 72 år, er det naturlig å se på grensa også i kommunene, mener Gangsø.
– Kommunenes bestemmelser følger stort sett staten. Vi vil drøfte dette med våre medlemmer, kommunene og arbeidstakersiden, sier Gangsø.
Endring av aldersgrensa er bare mulig å gjøre i et tariffoppgjør.
I mellomtida temmer Trond Hågensen arbeidsiveren med stadig nye prosjekter. Det siste tilskuddet på CV-en er drosjelappen.
Faktasjekk
• Trond Hågensens historie er faktasjekket gjennom Statens sivilrettsforvaltning og tidligere leder for Stiftelsen Karmsund ABR senter, Halvor Hansen.
*1 Arbeidslinja innebærer at velferdsytelsene skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve trygd eller sosialhjelp. Kilde: Wikipedia
*2 Under pandemien kunne pensjonister i helsetjenesten bidra i dugnaden mot koronaviruset uten å tape pensjon. Kilde: regjeringen.no blant flere andre
VIL BRUKE EGNE ERFARINGER: – Jeg har alltid hatt omsorg for mennesker, i og med at jeg har hatt det så vanskelig sjøl. Jeg har så mye å gi, sier Trond Hågensen.
Jan Kåre Næss
ARBEIDSLYST: Trond Hågensen har gått glipp av mange år i arbeidslivet på grunn av rusmisbruk. Nå vil han ta igjen det tapte, men aldersgrensa stopper ham.
Jan Kåre Næss
marte.bjerke@fagbladet.no
– Nu bobla æ over! Æ har så masse ting æ har løst å gjøre, sier Trond Hågensen.
De fleste hadde gitt ham opp da han ble rusfri som 63-åring.
Den energiske nordlendingen har mye å ta igjen.
Vil jobbe med rusavhengige
De siste ti åra har han rukket å være arbeidsleder på rusinstitusjon og miljøarbeider i kommunale boliger for mennesker med psykiske utfordringer og rusproblemer. For ham gir det særlig mening å jobbe med akkurat denne gruppa.
VIL BRUKE EGNE ERFARINGER: – Jeg har alltid hatt omsorg for mennesker, i og med at jeg har hatt det så vanskelig sjøl. Jeg har så mye å gi, sier Trond Hågensen.
Jan Kåre Næss
– Jeg har så hjerte for de menneskene som er der jeg var og har så lyst til å jobbe med rusomsorg og psykiatri. Jeg har alltid hatt omsorg for mennesker, i og med at jeg har hatt det så vanskelig sjøl. Jeg har så mye å gi, sier Trond.
AVGANGSALDER: Grafen er henta fra lengrearbeidsliv.no. Kilden for tallene er Nav og Norsk seniorpolitisk barometer. Den viser faktisk gjennomsnittlig avgangsalder, gjennomsnittlig ønsket avgangsalder for respondenter over 50 år som fortsatt er i jobb, og ønsket avgangsalder for alle respondenter over 15 år.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
• Helen (59) gikk i pensjonsfelle: – Jeg skammer meg litt, det er flaut
Får ikke jobbe
Men når du har bikka 70 og jobber i kommunen, er ikke overskuddet og arbeidslysten like velkommen. Det er iallfall Tronds erfaring.
– De vil at vi skal stå lenger og lenger i jobb, men når vi pensjonister spør om vi kan være ringevikarer, får vi nei, sier han.
(Haugesunds Avis har også fortalt historien om Trond.)
Aldersgrensa i Haugesund kommune der Trond bor, og i andre norske kommuner, ligger på 70 år.
Arbeidsmiljøloven setter en grense på 72 år.
Gjennom pensjonsforliket er partiene på Stortinget nå blitt enige om å heve aldersgrensa i staten fra 70 til 72 år.
Kommunen: Skulle gjerne hatt Trond i jobb
Personalsjef Morten Meland i Haugesund kommune skulle gjerne ansatt Trond hvis tariffavtalen tillot det.
– Trond hadde vært i jobb hos oss hvis avtaleverket hadde åpna for det, bekrefter han.
SKULLE GJERNE GITT HAM JOBB: Personalsjef Morten Meland skulle gjerne ha ansatt Trond hvis avtaleverket tillot det.
Privat
At 72-åringen ikke får jobb, har ingenting med holdningene til kommunen å gjøre, forsikrer Meland.
– Men som medlem av KS er vi pliktige til å overholde avtaleverket. Vi kan ikke ha et system der det ligger et avtaleverk som vi ikke har respekt for. Det er strenge regler for hvor stor andel av våre ansatte som kan være over 70 år, forteller Meland.
Kommunen har prioritert kompetansen det er aller mest behov for og arbeidskrafta det er vanskelig å få tak i:
– Leger og sykepleiere, sier Meland.
– Det hender vi gjør unntak fra aldersgrensa, men kun i et sånt omfang at vi holder oss innafor avtaleverket.
Ledere mer positive til eldre
• Det har vært en økning i gjennomsnittsalder for hva ledere oppfatter som «eldre» i arbeidslivet. Gjennomsnittlig alder for hva som blir regnet som eldre er 58,8 år i 2023.
• Andelen ledere som er positive til arbeidsprestasjonene til ansatte over 60 år har økt.
• Likevel vil nesten halvparten av ledere (48 %) foretrekke å ansette en under 30 år framfor en over 60 år hvis de måtte velge.
• 4 av 10 svarer at de har en personalpolitisk strategi for å beholde og videreutvikle seniorer. Her er det store forskjeller mellom hvilken sektor lederne tilhører. Dobbelt så stor andel blant lederne i offentlig sektor (67 %) har en slik strategi, sammenlignet med ledere i privat sektor (33 %).
Kilde: Norsk seniorpolitisk barometer, 2023. Ledere i arbeidslivet
Overgrep på «guttehjem»
Langs hovedfartsåra gjennom det lille tettstedet Åkrehamn på Karmøy ligger den hvite villaen der Trond bor sammen med kona si. Hun tilhører det lykkelige kapittelet av historien hans.
Trond har et indre manus for sitt liv. Det er lett å høre at han har fortalt seg gjennom det mange ganger:
Født i Kirkenes. Mora overlot ham til besteforeldrene i Harstad der han vokste opp. Han har aldri møtt faren sin, men har et tydelig minne om at han klatra opp på benken hjemme og strekte seg etter et fotografi av en stram kar, at han skrev brev som aldri ble sendt av de voksne, at da han endelig fikk kontakt, var det for seint.
Som 15-åring ble han skrevet inn på en spesialskole for gutter med atferdsvansker.
{o}
Jan Kåre Næss
Trond har lite godt å si om Lillegården skole i Eidanger utafor Porsgrunn.
Der ble han og de andre elevene utsatt for seksuelle overgrep.
I 2018 fikk Trond erstatning fra staten for det han opplevde på «guttehjemmet».
{/o}
– Der var jeg til jeg var 17 år. Da var man så full av forakt for øvrigheta og i det hele tatt for folk, sier han.
«Trond, du skal bli hvit som sne»
Etter skolen fikk Trond hyre på en båt som skulle til Philadelphia. Da han kom i land i USA, ble han bokstavelig talt akterutseilt.
Han satte sitt første skudd med amfetamin og kom seg aldri tilbake til Norge med båten.
– Når du får i deg noe sånt, er det ingenting som betyr nokka.
Siden var rusen det viktigste i livet. Han gifta seg og skilte seg, fikk barn og mista omsorgen for dem. Han sona flere dommer for vinningskriminalitet og narkotika, og med åra ble han veldig syk.
{o}
Jan Kåre Næss
Han slutta å få blodsvar fra årene.
Det ene beinet var ødelagt av sprøytestikk, og Trond begynte å sette skudd mellom tærne.
Det var på denne tida, i 2014, at han ble lagt inn på rusinstitusjonen Stiftelsen Karmsund ABR senter.
{/o}
Han betalte oppholdet med trygda si. Det offentlige hadde gitt ham opp.
Karmsund ABR senter var et kristent senter. En åndelig inngang til rusfrihet var blant det eneste Trond ikke hadde prøvd.
Han bruker ikke ordet «frelst», men på Nordbø bedehus la pastoren hånda på ham og sa: «Trond, du skal bli hvit som sne».
– Da jeg våkna dagen etter, var det som om jeg aldri hadde vært rusmisbruker, sier Trond.
I 2015 ble han arbeidsleder for en liten gruppe på Karmsund ABR senter som drev med gartnertjenester. Han tok medisinkurs og fikk dele ut Subutex og metadon.
Grafen er henta fra lengerarbeidsliv.no.
Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
Vil hjelpe andre og seg selv
– Det er jo en veldig spesiell historie, sier Trond.
– Det er ikke så mange som får oppleve det som jeg har opplevd, å bli løst fra et så langt liv i rus.
Erfaringene vil han bruke i arbeidslivet for å hjelpe andre.
Han er ærlig på at det å jobbe med mennesker som har det vanskelig også gir hans liv mening.
Mye av det han har opplevd og gjort mot andre, sliter han med å bære.
– Er jobben litt terapi for deg også?
– Ja, sier han når han står i entreen for å gå ned på den idylliske Åkrasanden, eller Sandane blant lokalkjente, som ligger bare noen minutter fra huset.
KONTRASTER: Livet Trond lever i dag står i sterk kontrast til livet han har lagt bak seg. Nå bor han sammen med kona på Karmøy. Like ved huset er turområdet Åkrasanden der han liker å spasere.
Jan Kåre Næss
– Det er jo mangel på folk i helsevesenet
På utsiden står en hvit varebil med logoen «Bobbos hagetjenester». Enkeltpersonforetaket driver han ved siden av annen jobb og i perioder han ikke har annen jobb.
Navnet på selskapet har barnebarna æren for. De kaller ham bobbo.
Trond holder seg også i gang med trafikkdirigering og som frivillig på Blå Kors.
DRIFTIG: Trond har sitt eget enkeltpersonforetak som tilbyr gartnertjenester. Men helst vil han jobbe med mennesker som har det vanskelig.
Jan Kåre Næss
Men å jobbe med planter og trafikk er ikke helt det samme som å jobbe med mennesker.
– Det er jo mangel på folk i helsevesenet og psykiatrien. Under pandemien (*2) tok de inn pensjonister og da var det liksom greit, sier han.
Trond synes det er et paradoks at en helsetjeneste som skriker etter folk, ikke kan takke ja til en arbeidsvillig ringevikar på 72 år.
Han mener han bør få prøve seg i ett år av gangen.
– Og så kan jeg evalueres både av ledelsen og eventuelt en lege som kan vurdere om jeg er i stand til å stå i jobb, sier han.
– Men hva med de unge? Det at du vil bli værende i arbeidslivet, kan føre til at det ikke blir plass til unge som vil inn?
– Jeg vil ikke stå i veien for noen. Det jeg snakker om er å være ringevikar, understreker han.
Mangler arbeidskraft – uutnyttet ressurs
Ifølge Helsepersonellkommisjonen og Statistisk sentralbyrås framskrivinger vil vi mangle rundt 70.000 helsearbeidere i 2040. Da kan det være for seint å be Trond Hågensen om hjelp.
Personalsjefen i Haugesund kommune mener aldersgrensa bør tas opp til vurdering sentralt i kommunenes organisasjon KS.
Haugesund mangler allerede arbeidskraft på flere områder.
– Vi bør utnytte den ressursen som ligger der og som både arbeidsgivere og kommuner er avhengige av for å ha en bærekraftig drift, sier han.
– En 72-åring i dag er ikke det samme som en 72-åring for 20 år siden. Samfunnet ser også annerledes ut, påpeker personalsjefen.
KS: – Naturlig å vurdere grensa
Meland har rett i at dagens 70-åringer er både friskere og mer aktive enn tidligere.
«70 är det nya 50» er navnet på en svensk rapport fra 2020 som baserer seg på studier av 70-åringer siden 70-tallet.
I KS får de noen henvendelser om temaet aldersgrense, men ikke veldig mange.
Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv, forteller at det finnes en åpning for alle arbeidstakere over 70 år – nemlig å jobbe på pensjonistvilkår.
– Det er en egen avlønning som er fastsatt i vårt tariffsystem. Da kan man jobbe i kommunen hvis kommunen ønsker det, og få utbetalt en lønn uten at det fører til trekk i pensjonen, sier han.
Men skal man jobbe på like vilkår som andre ansatte, er det grensa på 70 år som gjelder.
– Tariffavtalen er spesiell på akkurat dette området. Den slår fast en øvre grense og at det må være spesielle grunner til at medarbeidere over 70 år får fortsette.
VIL TA DET OPP: Det er naturlig å ta opp aldersgrensa i kommunene nå som det er enighet om en høyere aldersgrense i staten, mener Tor Arne Gangsø i KS.
Torgny Hasås
KS støtter på generell basis arbeidslinja (*1) og ønsker å legge til rette for at ansatte kan stå lenger i jobb.
Nå som staten har fått en aldersgrense på 72 år, er det naturlig å se på grensa også i kommunene, mener Gangsø.
– Kommunenes bestemmelser følger stort sett staten. Vi vil drøfte dette med våre medlemmer, kommunene og arbeidstakersiden, sier Gangsø.
Endring av aldersgrensa er bare mulig å gjøre i et tariffoppgjør.
I mellomtida temmer Trond Hågensen arbeidsiveren med stadig nye prosjekter. Det siste tilskuddet på CV-en er drosjelappen.
Faktasjekk
• Trond Hågensens historie er faktasjekket gjennom Statens sivilrettsforvaltning og tidligere leder for Stiftelsen Karmsund ABR senter, Halvor Hansen.
*1 Arbeidslinja innebærer at velferdsytelsene skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve trygd eller sosialhjelp. Kilde: Wikipedia
*2 Under pandemien kunne pensjonister i helsetjenesten bidra i dugnaden mot koronaviruset uten å tape pensjon. Kilde: regjeringen.no blant flere andre