Saksøker Mats Rolfsen:
Etter den knusende seieren: - Dette har vært tøft
Den tidligere norgesmesteren i bryting sier at prosessen har vært tøff.
Werner Juvik
Etter seieren i Borgarting lagmannsrett kan Mats Rolfsen få rundt 750.000 kroner.
ola.tommeras@fagbladet.no
Rolfsen svelger tungt da Fagbladet ringer ham like etter at dommen er klar.
– Det har ikke helt sunket inn ennå, sier han.
Mats Rolfsen er en av de 24 opprinnelige saksøkerne og en av de 22 som anket dommen fra Oslo tingrett videre til lagmannsretten.
I Oslo tingrett ble han tilkjent knappe 15.000 kroner. Etter seieren i Borgarting lagmannsrett vil etterbetaling av lønn være et sted rundt trekvart million kroner.
For Rolfsens del kom Oslo tingrett til at han skulle ha vært å anse som ansatt, men at han kun hadde rett på etterbetaling fra tidspunktet for innlevering av stevningen.
Borgarting lagmannsrett har lagt til grunn at etterbetaling skal skje tre år tilbake i tid. Det endrer alt.
En hard kamp i fire år
– Mest av alt er det en stor lettelse at vi har vunnet, at vi har blitt trodd på alle punkter, sier Rolfsen til Fagbladet.
Han har fortsatt ikke sjekket akkurat hvor mye dette utgjør i kroner og øre, men med solide renter så er det mye.
Det har vært to maratonrunder i retten gjennom fire år.
Mats Rolfsen er tidligere norgesmester i bryting, og han er vant med å være under press. Men nå svelger han tungt.
– Det har vært tøft. Dommen fra Oslo tingrett var hårreisende, sier Rolfsen.
Fikk kun småpenger
Et sentralt spørsmål i både første rettssak og ankesaken har vært fra hvilket tidspunkt en eventuell etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon skal gjelde.
Aleris Ungplan & BOI, som ble kjøpt opp av svenske Ambea og omdøpt til Stendi underveis i rettsrundene, fikk medhold i tingretten at tidspunktet skal være fra dagen da omsorgsarbeiderne innleverte stevning.
Det gjorde at selv de saksøkerne som vant fram, kun fikk småpenger etterbetalt. Samtidig ble ikke tilknytning engang vurdert i åtte av sakene, da disse uansett ikke ville ha krav på etterbetaling etter tingrettens konklusjon.
Borgarting lagmannsrett ga saksøkerne og Fagforbundet medhold i at kravet må gjelde tre år tilbake i tid. Også de fem som tingretten konkluderte med at hadde vært reelle oppdragsgivere, kom lagmannsretten fram til at skulle ha vært å anse som ansatt.
– Dette skal vi følge opp
– Dette skal følges opp. Vi har flere saker på vent, men med en så klar dom regner jeg med at vi slipper rettsinstanser på de neste sakene. De bør være mulig å løse med forhandlinger, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Jan-Erik Østlie
– I Borgarting lagmannsrett hevdet motparten at dette kunne medføre et konkursras. Stendis advokat viste til selskapet Baos, som gikk konkurs etter at ansatte hadde vunnet fram med tilsvarende krav?
– I så fall har selskapene beregnet seg større overskudd og utbytte enn de burde ha gjort, parerer Mette Nord, og legger til:
- Hvis det medfører konkurser å gi ansatte det de har krav på, så er det absolutt et signal til kommunene om å sørge for tjenestene i egen regi.
Avviker vesentlig
Stendi sendte ut en pressemelding like etter at dommen ble kjent. Selskapet opplyser at de ikke ønsker å kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt, ut over følgende:
«Vi tar til etterretning at Borgarting lagmannsrett er kommet til en helt annen konklusjon enn Oslo tingrett. Vi registrerer også at et mindretall i lagmannsretten i hovedsak slutter seg til vurderingene fra tingretten. Avgjørelsen fra lagmannsretten avviker vesentlig fra tingrettens vurdering og vi skal derfor bruke god tid på å lese dommen nøye og vurdere å anke», sier advokat Eirik Edvardsen i SANDS på vegne av Stendi.