Eugene (46) er anklaget for folkemord i Rwanda. Nå frykter han å bli utvist og fengslet på livstid

ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Familien lever et vanlig liv i Sandnes, der kona Clarisse jobber som sykepleier og mannen Eugene jobbet i Lånekassen. Men nå er en ting annerledes. Når som helst kan han bli sendt til Rwanda der han risikerer fengsel resten av livet.

Livet til Clarisse og Eugene Nkuranyabahizi dreier seg om kjøring av barn på trening. Eller å huske å kjøpe brød på vei hjem til det rolige byggefeltet i Sandnes. Men, det er noe som har hengt over familien de siste fem årene:

– Jeg lever med frykten at jeg når som helst kan miste mannen min, og barna kan miste faren sin. Vi vil aldri se ham igjen noen gang om han blir utlevert. Rwanda er et land der folk plutselig forsvinner og aldri blir funnet og ikke et sted jeg kan ta med barna mine til, sier Clarisse som jobber som sykepleier på sykehjem og er medlem i Fagforbundet.

Rwanda blir kritisert av blant andre Amnesty International og Human Rights Watch for grove menneskerettighetsbrudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

POLITIET FIKK KRITIKK: Eugene og Clarisse Nkuranyabahizi skuer ut over Sandnes. Tidligere i år fikk Kripos kritikk av Spesialenheten fordi dokumenter som svekker mistanken mot Eugene ikke ble tatt med i etterforskningen. Det var Stavanger Aftenbladet som omtalte saken først.

Øystein Windstad

Fengslet i fire år

Eugene kom til Norge som FN-kvoteflyktning i 1999. Rwandiske myndigheter har kommet med svært alvorlige anklager mot 46-åringen. De beskylder ham for å ha planlagt og deltatt i drap i 1994 under folkemordet, der flere hundre tusen mennesker ble hogd ned.

Flere vitner sier de har sett ham på steder der det skjedde drap, og noen sier de så ham drepe. Han har tapt i både tingrett og lagmannsrett i Norge, som mener han kan utleveres til Rwanda. Dette førte til at Eugene ble varetektsfengslet i fire år i Stavanger, mens norske myndigheter planla utsending.

Plutselig skjer det noe. Han slipper ut av fengsel og tilbake til familien 1. mars 2017:

– Jeg kommer aldri til å glemme den dagen, sier Clarisse som lyser opp og holder armene tett rundt nakken til Eugene mens de sitter i sofaen.

(Klikk på artikkelen under og les Kripos`tilsvar)

Anklager som skurrer

Flere vitner som hadde anklaget Eugene, og som ble trodd av norsk rett, sto senere fram og fortalte at han var uskyldig. De fortalte at de hadde kommet med falske anklager mot ham etter press fra Rwandiske myndigheter. Vitnene sa de hadde dårlig samvittighet for de falske anklagene, og ikke trodde noen ville bli rammet av dem siden mannen det gjaldt, bodde i utlandet. I tillegg viste det seg at en rekke vitner har kommet med forklaringer som ikke kan stemme til norsk politi. Det kommer blant annet fram i en gjennomgang av en folkemord-rettssak i Finland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VIL HA RETTSSAK: Eugene Nkuranyabahizi sier at han ikke ønsker at saken mot han skal henlegges. Tvert imot: – Jeg ønsker at det blir en rettssak mot meg i Norge. Jeg insisterer på det. Da får jeg en sjanse til å renvaske meg i en rettferdig rettssak, sier 46-åringen.

Øystein Windstad

Privatetterforsker mener han er uskyldig

Vitner som sier de så Eugene delta i vold, sa til finsk politi de var helt andre steder og navnga i tillegg helt andre mennesker. Privatetterforsker og tidligere etterforskningsleder i Kripos, Håvard Aksnes, ble leid inn av Eugenes forsvarer til å analysere alle anklagene og norsk politis arbeid med saken. Han konkluderte med at mange vitner hadde blitt påvirket, løyet og kommet med falske anklager. Aksnes mener Eugene er uskyldig. Den anerkjente etterforskeren mener norsk politi har blitt lurt av Rwandiske myndigheter og sammenligner Eugenes sak med Monika-saken i Bergen.

Slutter å utlevere

Land som Storbritannia, Belgia og Frankrike har sluttet å sende folk som er anklaget for folkemord til Rwanda. De har oppdaget at rwandiske myndigheter har anklaget en rekke uskyldige rwandere som bor i Europa, for å ha deltatt i folkemordet. I tillegg mener de sjansen for justismord er høy. Observasjoner gjort av internasjonale observatører i rwandiske rettssaker viser at flere som har blitt anklaget og utlevert, ikke får en rettferdig rettssak eller en sjanse til å forsvare seg. Videre viser det seg at minst 19 andre rwandere bosatt i Norge har blitt anklaget for folkemord.

Flere grunnløse anklager

Norsk politi har henlagt sakene mot 15 personer som intet straffbart forhold, og uttalte i 2011 at etterforskning og beviser tyder på at de ikke deltok i folkemordet. To saker har blitt henlagt på bevisets stilling. En har blitt dømt i Bergen. Eugene er den siste på listen som Kripos vil utlevere. Den belgiske jussprofessoren Philip Reyntjens, som er en av verdens fremste eksperter på Rwanda, mener myndighetene i landet kommer med falske anklager for å stoppe kritiske røster i utlandet.

– Vi har sett at myndighetene i Rwanda har kommet med en rekke falske anklager om folkemord. De bruker dette som et verktøy for å stilne stemmer i utlandet som de mistenker at kan være opposisjonelle, eller kritiske til myndighetene i Rwanda, sier Reyntjens som har forsket på landet siden 1970-tallet.

LIVSTID: Eugene Nkuranyabahizi er den som trolig har sittet varetektsfengslet lengst i Norge. Han var fengslet i fire år i Stavanger, men slapp ut etter at mistanken mot han ble svekket. Blir han utlevert til Rwanda risikerer han å bli dømt til fengsel på livstid og ikke se kone eller sine tre barn igjen.

Øystein Windstad

Fikk en million i støtte

– Jeg har aldri tvilt på ham, noen gang, sier Clarisse.

– Hvordan greier dere å leve i en situasjon der du har vært fengslet i fire år og du når som helst kan bli sendt ut av Norge?

– For meg finner jeg styrke i bønn og ikke minst i all den omtenksomheten vi finner rundt oss. Våre norske venner og alle rundt oss som vi kar kjent har stått ved vår side. Det har gitt oss styrke for å kjempe videre, svarer Eugene. De har en støttegruppe som har samlet inn over en million kroner som hovedsakelig gikk til å finansiere privatetterforskeren og hans rapport.

– Hva med deg, Clarisse, hva tenker du om hva som vil skje?

– Det er ikke så lett å håpe på noe etter alle avslagene vi har opplevd, svarer hun etter å ha tenkt seg om en stund.

GIR SEG IKKE: Både Eugene og Clarisse Nkuranyabahizi kom til Norge som flyktninger. På tross av at Eugene har tapt i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett sier de at det er uaktuelt å gi seg: –Vi kommer til å kjempe til jeg har fått en sjanse til å bevise min uskyld.

Øystein Windstad

– Jeg vil bevise min uskyld

– Om du er uskyldig, hvorfor er Rwandiske myndigheter så interessert i akkurat deg?

– Det hele startet i 2003, da jeg oppdaget en rwandisk mann som drev med kartlegging og spionasje mot rwandere i Norge. Jeg protesterte på det han drev med, og det var da alt startet, sier Eugene.

LES OGSÅ: Nøkkelvitne sier rwandiske myndigheter forfalsket anklager

Fagbladet har fått innsyn i e-poster som dokumenterer at denne mannen drev kartlegging av rwandere som bor i Norge og sendte informasjon til rwandiske myndigheter om dem. Etter at mannen sendte lister med navn til Rwanda, sendte rwandiske myndigheter lister med de samme navnene til norsk politi der personene ble anklaget for folkemord.

– Har du noen gang brukt vold mot noen. Eller vært med på vold eller drap?

– Nei, aldri, svarer Eugene.

Han fortsetter:

– Og det kan jeg bevise også. Jeg ønsker ikke at saken mot meg skal bli henlagt. Vi ønsker at det blir en rettssak i Norge hvor vi kan legge fram alle bevisene. Da vil jeg kunne dokumentere at jeg er uskyldig og få renvasket mitt navn. Blir jeg sendt til Rwanda, får jeg ikke en sjanse til en rettferdig rettssak. Alt vi vil er at jeg får en sjanse til å bevise min uskyld.

Nøkkelvitne sier rwandiske myndigheter forfalsket erklæring

I avhør hos Kripos sier en kvinne at hennes erklæring om at Eugene Nkuranyabahizi skal ha deltatt i drap av hennes fire barn, er forfalsket av rwandiske myndigheter. – Oppsiktsvekkende og et justismord å sende han til Rwanda.

– Dette er oppsiktsvekkende. Dette er nok et nøkkelvitne som nå forteller om falske anklager, sier hans forsvarer Brynjulf Risnes. Forklaringen til kvinnen var viktig for at norsk rett fengslet og ville utlevere Eugene.

Fra før er flere gjerningsmenn dømt for å gjøre noe av det verste som kan tenkes: å drepe fire barn foran øynene på moren deres. Noen av de dømte har også innrømmet at de gjorde det. Da rwandiske myndigheter ba om at Eugene skulle utleveres, ble det lagt ved flere erklæringer fra vitner. Anklagene om at Eugene skulle ha drept kvinnens fire barn var sentrale.

– Svært alvorlig

Kripos reiste igjen til Rwanda i 2017 for å gjøre videre undersøkelser. Under avhør med Kripos reagerte kvinnen på at Eugenes navn stod i en vitneerklæring fra et avhør hun hadde gitt til rwandiske myndigheter. Forklaringen var en sentral del av anklagene fra Rwandiske myndigheter og deres utleveringsbegjæring fra 2013.

Eugenes forsvarer er kritisk:

– Dette er svært alvorlig fordi erklæringen fra kvinnen har fulgt saken hele veien og har gjort at norske myndigheter har vurdert saken på feil forutsetninger fra starten. Dette viser også at Kripos har liten mulighet til sikre at informasjonen de får fra rwandiske myndigheter, er rett, sier Brynjulf Risnes.

– Førte inn Eugenes navn i ettertid

Kvinnen forklarer til Kripos at hun gav et avhør til rwandiske myndigheter om drapene av hennes barn, hvordan det skjedde og hvem hun så drepe. Hun sier at Eugenes navn er ført inn i ettertid i den skriftlige erklæringen fra hennes avhør av rwandiske myndigheter. Videre sier hun at hun aldri har nevnt Eugene, sett han gjøre noe og at hun ikke vet hvem han er. Den skriftlige erklæringen der Eugene ble anklaget for drapene av de fire barna, ble lagt vekt på av norsk politi da Eugene ble varetektsfengslet i fire år. Den ble også lagt vekt på av lagmannsretten i 2014 som mente at han kunne utleveres til Rwanda.

Planleggeren av massedrap avhørt

I det nye avhørene som Kripos gjorde i fjor har det kommet fram annen informasjon som forsvarer Risnes trekker frem som vesentlig. I småbyen der Eugene bodde var det borgermesteren som oppfordret og beordret til vold og drap. Borgermesteren arrangerte politiske folkemøter der han oppildnet til etnisk rensing. Han organiserte grupper som skulle ut på drapstokt. Saken mot Eugene bygger også i stor grad på flere vitner som sier at Eugene var borgermesterens høyre hånd, og var med på møtene og organiseringen. Borgermesteren er nå arrestert og tilbake i Rwanda etter mange år på rømmen. Rettsaken mot har startet. Han ble avhørt av Kripos i fjor, og på spørsmål om hva Eugene gjorde under folkemordet, svarer borgermesteren at Eugene verken var med politiske arggangement, folkemøtene, planleggingen eller vold. Den tidligere borgermesteren sier han ikke vet hvem Eugene er. I rwandisk rett får tiltalte strafferabatt og kortere fengsel for å nevne alle som var med på volden under folkemordet:

– Det gjør at borgermesteren har egeninteresse av å vitne mot Eugene og fortelle, om han har vært med på noe. At den antatte hovedmannen bak all volden at han aner ikke hvem Eugene er, er svært vesentlig for saken, sier Risnes.

Kritisk til etterforskning

Kripos mener det fortsatt er grunn til å mistenke Eugene. Hans forsvarer mener de har gått i en bekreftelsesfelle.

– Kripos har gjort en rekke nye avhør og viser til at flere vitner sier de har sett ham på steder der det skjedde drap. Hva sier du til at de mener det fortsatt er mistanke?

– Nå er det flere vitner som forteller at de har blitt påvirket av rwandiske myndigheter til å komme med falske forklaringer. Flere av de mest sentrale vitnene sier at de har løyet. Det er mye som tyder på en større påvirkning enn Kripos har vært klar over. Det gjør at det er mange vitner som ikke kan legges til grunn, sier forsvareren.

– Justismord

Risnes sier det vil være et justismord å utlevere Eugene til Rwanda, fordi det advokaten mener han ikke vil få en retteferdig rettsak og at dommen vil være avgjort på forhånd. Risnes mener Kripos ikke har skjønt at Rwandiske myndigheter har forsøkt å lure norsk politi:

– Jeg slutter meg til privatetterforsker Aksnes som mener denne etterforskningen er et tydelig eksempel på bekreftelsesfelle. Kripos har vært så ivrige etter å finne en medskyldig i folkemordet at de ikke har vært kritiske nok med informasjonen som kom fra rwandiske myndigheter. De har vært blinde på øyet som kan se at myndighetene påvirker. Da blir resultatet deretter, sier Risnes. Han mener saken mot Eugene stiller seg i et helt annet lys med den nye informasjonen og nye vitneforklaringene, sammenlignet med 2014 da lagmannsretten sa ja til utlevering.

Kripos svarer

Kripos forteller at de selv ønsket å gjøre nye undersøkelser og at de avhørte 31 vitner i fjor høst. Fordi saken er til behandling i Justisdepartementet, sier Kripos at de ikke ønsker å kommentere detaljer. Politiadvokat Espen Hanken svarer på e-post til Fagbladet:

«Vi har ikke funnet holdepunkter for forsvarerens påstander om en omfattende og organisert vitnepåvirkning i denne saken, eller at opplysninger som kunne frifunnet den siktede er oversett». Han skriver videre:

«I denne saken er bevisene nå gått igjennom i langt større grad enn det som er vanlig i denne type saker. Det er etter en samlet og grundig vurdering funnet å fortsatt være et tilstrekkelig bredt og helhetlig bevisbilde som knytter siktede til folkemordet. Samtidig er det grunn til å understreke at selve kravet til mistanke for utlevering er skjellig grunn (sannsynlighetsovervekt), tilsvarende som ved bruk av tvangsmidler under etterforskning som ransaking, pågripelse og varetektsfengsling. De nye undersøkelsene har, slik vi ser det, også styrket mistanken mot ham. Siktede, hans forsvarer og støttespillere er i sin fulle rett til å jobbe mot et utleveringsvedtak. Vi mener likevel at den private etterforskningen i Rwanda, på vegne av siktede, bærer preg av en uryddig innhentingsprosess, og vi har ikke funnet holdepunkter for de konklusjonene som forsvarer trekker». Justisdepartementet som avgjør om han skal utleveres eller ikke, svarer de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker som er under behandling.