Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Det er bred enighet i norsk arbeidsliv om at frontfagsmodellen har tjent samfunnet godt. Samtidig er det store arbeidstakergrupper som er kritiske til hvordan den har fungert for dem.

Modellen går ut på at konkurranseutsatt industri setter en ramme for lønnstilleggene i hele arbeidslivet, som over tid skal følges av de andre sektorene. Men en modell som skal dekke hele arbeidslivet kommer ikke utenom utfordringer.

LO Stat og Spekter har engasjert Fafo for å vurdere hvilke utfordringer frontfagsmodellen står overfor, hvilke alternativer som finnes og hva som vil skje om den «sprekker». Dette blir det debatt om under Arendalsuka, der Spekter, LO Stat, NTL og statens personaldirektør stiller, i tillegg til næringsminister Jan Christian Vestre.

• Han er en av de som avgjør lønna til kommuneansatte. Fikk selv lønnshopp på 120.000 kroner

– Må drøfte løsninger

Forskningsleder Åsmund Arup Seip i Fafo skal delta og dra opp noen hovedlinjer for situasjonen til frontfaget.

– Det er noen spenninger i modellen som man må være oppmerksomme på, og som partene må drøfte hvordan de kan løse, sier han.

Ett eksempel er arbeidstakergrupper som ikke forholder seg til frontfagsrammen.

– Én spenning er funksjonærgrupper som sprenger rammen eller som ikke er dekket av tariffavtale, og som sprenger rammen. Finansnæringen har for eksempel hatt veldig gode oppgjør over en periode. IT-konsulenter er et annet eksempel. Det kan være en fare dersom det blir større grupper som ligger utenfor modellen og ikke blir håndtert, sier han.

En annen spenning går på lønnsdannelsen i offentlig sektor.

– Det er yrkesgrupper i offentlig sektor som opplever det er vanskelig å holde følge med lønna til grupper i privat sektor som de sammenligner seg med. Et spørsmål er derfor om man har fleksibilitet til å endre på skjevheter, sier Seip, og legger til at han mener modellen har rom for å løse spesielle problemer – som at yrkesgrupper har hengt etter.

Han understreker at frontfagsmodellen er partenes eiendom, og at Fafo neppe kan komme med alle svarene.

– Det som blir vår oppgave er å se på hvilke utfordringer man har nå, om dette krever justeringer og hvilke andre modeller det finnes for å løse dette. For eksempel fra nabolandene våre, sier Seip.

Rapporten fra Fafo skal ikke være klar før til Kartellkonferansen i november. Seip mener dette blir viktige diskusjoner framover.

– Jeg tror det er veldig viktig at partene klarer å håndtere de indre spenningene som er mellom privat og offentlig sektor, og ellers internt i modellen, på en god måte. Det behøver ikke bare bety endringer i modellen, men også at partene har forståelse for modellens betydning i samfunnet, og tar et ansvar for at modellen videreføres på en god måte, sier han.

UTREDER: Fafo-forsker Åsmund Arup Seip er en an dem som skal vurdere frontfagsmodellen på vegner av LO Stat og Spekter.

Ole Palmstrøm

– Har tjent oss godt

LO Stat-nestleder Lise Olsen er opptatt av å understreke at LO Stat mener frontfaget har tjent oss godt, og bidratt til en bærekraftig lønnsutvikling.

– Samtidig merker vi oss diskusjonene om at modellen har utspilt sin rolle, sier hun.

Et så viktig tema fortjener grundige betraktninger, mener hun.

– Mange av argumentene er basert på synsing. Derfor har vi sammen med Spekter engasjert Fafo til å se på hvordan modellen fungerer i dag, og hva som må til for at den skal overleve i framtiden, sier Olsen.

Spekter-sjefen er bekymret

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten sier de har gått sammen med LO Stat om denne utredningen fordi de ser at frontfaget er under press, og ønsker å sette dette på dagsorden.

– Den største trusselen er at frontfaget skal miste sin legitimitet hvis normen ikke følges opp. Jeg har holdt på med dette i 25 år, og er mer bekymret enn noen gang. Det er vanskelig å se noe alternativ til frontfaget som kan bidra til det samme. Uten dette vil vi få mer lokal lønnsdannelse over alt, som ikke er koordinert. Da vil markedet råde totalt, og vi vil få store lønnsforskjeller, lønnsveksten kan komme ut av kontroll, noe som igjen gir prisstigning og behov for rentehevinger. Og vi vet hva som skjer med samfunn som får store ulikheter, poengterer hun.

Bratten ser flere farer for frontfaget. Den ene er at frontfagsrammen ikke holder.

– De siste tre årene har industrien samlet i NHO endt over frontfagsrammen. Om det blir et fjerde år med at den ender godt over rammen, er jeg redd noen kan begynne å tenke at det ikke er nødvendig å holde seg til den, fordi man forventer at industrien skal gå over, sier hun.

En annen bekymring hos Bratten er arbeidsmarkedet. Det er stor mangel på arbeidskraft mange steder, og hun poengterer at dette ikke bare gjelder i privat sektor.

– Det er over 1000 ledige stillinger bare i Helse Nord, og i offentlig sektor er det også press på å bruke lønn for å rekruttere, sier Bratten.

Hun legger til at det derfor er veldig viktig at regjeringen har satt ned et nytt Holden-utvalg, som skal vurdere frontfagsmodellen og lønnsdannelsen i Norge framover. For en spiral med store lønnstillegg vil ikke dempe prisveksten og stoppe renteøkninger.

Bratten peker på enda en utfordring dersom frontfaget mister kontrollen: Flere streiker.

– Om lønnsveksten i privat sektor blir høyere enn frontfagsrammen hvert år, er jeg redd for at store organisasjoner i offentlig sektor vil begynne å streike seg til et bedre resultat, fordi de vet de andre går over. Da mister vi noe av hele grunntanken bak frontfaget, nemlig å unngå mange streiker, sier Bratten.

SAMARBEID: LO Stat-nestleder Lise Olsen (t.v.) og Spekter-direktør Anne-Kari Bratten ser flere utfordringer for frontfagsmodellen framover.

Alf Ragnar Olsen