Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

De rødgrønne partiene som gikk mot avkriminalisering og stemte ned Solberg-regjeringens rusreformen i 2021, lovet å gjennomføre en forebyggings- behandlingsreform som skulle styrke forebyggingen og sørge for bedre helsehjelp og oppfølging til rusavhengige.

Dette er enda ikke lagt fram, tre år senere. Årsaken er ifølge medierapporter strid mellom AP og SP om politiets maktmidler i narkotikasaker.

Mens vi venter på om de blir enige har Fagbladet spurt erfarne fagfolk fra ulike deler av rusfeltet i Oslo om deres erfaringer som sosialarbeidere og behandlere, og hva de forventer og ønsker at behandlingsreformen skal legge vekt på.

– Bekymret

Fagforbundet forventer at det må følge penger med behandlingsreformen til ulike tiltak.

 – Behandlingstilbudet innen rus og psykiatri må styrkes. Det samme gjelder selvfølgelig ettervern, som vi har snakket om bestandig. Og politiet må få midler til å jobbe mer mot barn og ungdom, sier Iren Luther, leder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

MÅ STYRKES: Iren Luther sier at spesialhelsetjenesten må styrkes i tiden fremover.

Marte Bjerke

Hva ansatte i kommunens hjelpeapparat mener kan du lese her.

I spesialisthelsetjenesten skaper nedskjæringer uro.

– Jeg er bekymret for rusbehandlingen i spesialisthelsetjenesten. Det kuttes i døgnbehandlingsplasser når det vi har behov for er en økning i antallet offentlige plasser, sier Ellinor Lønnå, som sitter i Faggruppe psykisk helse og avhengighet i Fagforbundet.

Mangfoldig klinikk

Hun har lang erfaring som sykepleier fra døgnenhet for behandling av unge pasienter mellom 18 og 26 år med rus- og avhengighetsproblemer. De siste åra har hun vært hovedtillitsvalgt for hele Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Behandlingsreformen har tatt for lang tid, og i lys av den trange sykehusøkonomien er jeg bekymret for Oslo-pasientene. I rusfeltet finnes det mange kommersielle og ideelle aktører. Regjeringen har signalisert at mer behandling bør foregå i det offentlige.

– Men kuttene peker i motsatt retning. Det som skjer i sykehuset er ikke i samsvar med det regjeringen sier om at vi skal ha et sterkt offentlig helsevesen.

Mister døgnplasser

Nedgangen i døgnbehandlingsplasser skjer også hos ideelle og private virksomheter og over hele landet. Ifølge Rusfeltets Hovedorganisasjon vil anslagsvis 400 døgnplasser i rusbehandlingen forsvinne framover.

SYKEPLEIER: Ellinor Lønnå er tillitsvalgt i Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus

Kathrine Geard

En årsak er at mange plasser falt bort med avviklingen av godkjenningsordningen for Fritt behandlingsvalg.

En annen at Helse Sør-Øst vil kjøpe 134 færre døgnplasser neste år, fra ideelle og private virksomheter som leverer tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Anbudsprosessen pågår fortsatt og det er uklart hvem som mister eksisterende avtaler.

TSB må styrkes

Løftene om bedre helsehjelp til rusavhengige må innebære en styrking av den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (TSB) i spesialisthelsetjenesten, mener Lønnå. For skal helse overta ansvar fra justissektoren, må behandlingsfeltet få nødvendige midler.

– Det hjelper ikke om regjeringen sier at de skal styrke behandlingstilbudet om det ikke følger penger med. Midler må øremerkes den tverrfaglige behandlingen. Men nå ser vi bare kutt, også i andre deler av psykiatrien. Så er jeg er spent på hva som kommer av reelle penger, særlig til offentlig sektor.

Mer variasjon

Ann Karin Raudi har arbeidet i rusfeltet i hele 37 år. Hun brenner for en ruspolitikk som sørger for et mangfoldig system. 

– For det første trenger vi mer individuelt tilpasset og forskjellig type behandling, og mer i det offentlige. Du har private og ideelle som gjør en fantastisk fin jobb. Men vi trenger å bygge opp mer variasjon i behandlingssteder i spesialisthelsetjenesten.

Kathrine Geard

Videre lister hun opp at samarbeidet med kommunene og bydelene må bli bedre. Nav, som har ansvar for pasienter med hensyn til bolig og økonomi, må få ressurser til å følge opp.

– Når folk har vært inn i behandling må det være et nettverk rundt pasientene etterpå. Et skikkelig løft på disse områdene må til. Det hjelper ikke med godt medisinsk personell i spesialisthelsetjenesten hvis ikke kommunene der ute, og alt det andre, fungerer. Da er det helt håpløst.

– Svingdørspasienter

Raudi er miljøterapeut på Seksjon rusakuttmottak og avgiftning ved Oslo universitetssykehus. Seksjonen har tre enheter som jobber med rusakuttmottak og avgiftning av legale og illegale rusmidler. Det skjer både frivillig og med tvang.

– De som kommer inn skal ofte stabiliseres på metadon, buvidal eller buprenorfin, sier Raudi.

Den medisinskfaglige behandlingen av folk med ruslidelser har blitt mye bedre ei løpet av hennes yrkesliv. Men for mye handler om å få pasientene raskest mulig gjennom sykehusbehandling, uten at noe er klart i etterkant, påpeker hun.

– Å komme til oss for en avgiftning og så bli utskrevet til et hospits. Det er helt forferdelig. Det sier seg selv at da får du svingdørspasienter. 

Svær omstilling

Pasientene oppholder seg på enheten fra en til tre uker, alt etter tilstanden de er i. Noen drar til videre behandling, men slett ikke alle.

– Enheten har hatt 15 plasser, men nå pågår en svær omstilling som innebærer at antallet er redusert til tolv. Og det kan bli ytterligere kutt i de frivillige plassene.

Raudi forklarer at det har en sammenheng med at enheten nå også skal ta seg av pasienter med tvangsvedtak på lengre opphold, som har vært ivaretatt av en annen avdeling.

Samtidig har man lagt ned kontor- og administrasjonsenheten, og mottaket der pasientene kom inn og ble møtt av lege, sykepleier og sosionom.

– Det må vi ta selv nå, sier Raudi.

I budsjettet for to år siden måtte sykehuset spare opp mot 200 millioner. Avdeling rus og avhengighet (ARA) fikk krav om å spare 30 millioner og selv om det ble spredt ut over føler de at rus og psykiatri kom dårlig ut av det.

– Det blir sagt hele tida at rus og psykiatri skal prioriteres, men det skjer ikke i sykehuset. Vi får mindre og mindre ressurser og færre og færre plasser.

Heroinassistert behandling

Øyvind Grande har 20 års erfaring fra ulike deler av rusfeltet. Nå er han sykepleier i enheten for heroinassistert behandling (HAB) under Avdeling for rus – og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS). Tilbudet er et prøveprosjekt som skal vare i fem år.

HAB er forbeholdt henviste pasienter med en alvorlig langvarig opioiddominert ruslidelse der LAR-behandling eller andre behandlingstilbud ikke har gitt god nok effekt.

REINT STOFF: Øyvind Grande sykepleier i enheten for heroinassistert behandling (HAB) ved Oslo Universitetssykehus

Kathrine Geard

– Hit kommer folk to ganger om dagen for å få reint stoff som dekker behovet de har i løpet av døgnet, slik at de slipper å være kriminelle eller prostituere seg for å få tak i det de selvmedisinerer seg med. Vi håper å bevise i løpet av de fem åra at dette er et bra tilbud, som skal komme flere til gode, sier Grande.

Heroinbehandling har vært kontroversielt og bryter med tidligere ruspolitisk tenkning i Norge.

Usikker dose

I dag tar enheten seg av nærmere 50 pasienter, men behovet er antakelig mye større. Som sykepleier gjør Grande fortløpende kliniske vurderinger av pasientenes helse og rustilstand, i samarbeid med legene, for å kunne gi riktig dose som dekker døgnbehovet.

Overdoser forekommer fordi pasientene underrapporterer hva de har tatt før de kommer til HAB. Men fordi pasientene har kvalifisert helsepersonell rundt seg får de straks motgift og oksygen. Utfallet blir ikke fatalt.

– Ingen dør av overdose hos oss, de som dør av det er brukere som ikke kommer til oss.

– Så dette er et tiltak for å motvirke overdoser?

– Ja, absolutt. Overdoser henger tett sammen med den ustabile doseringen de som kjøper «medisinene» sine illegalt på gata har, sier Grande.

– Folk blir mer ødelagt

Noen har fått det veldig mye bedre med HAB. De trenger ikke lenger bruke penger på illegalt dop og har etter hvert fått stabil økonomi og egen bolig.

– Vi opplever at folk som er i bedring går fra fullstendig kaos til å oppnå en viss rusmestring og høyere livskvalitet. Tilbudet vårt tar ikke bort alt som er fælt i livet deres, men det hjelper at du slipper å ha alt fokus på å skaffe penger til neste dose.

Grande opplever at det er et veldig trøkk på de eksisterende tilbudene i rusfeltet, med altfor mange pasienter i forhold til helsearbeidere. Samtidig frykter han at bølgen med kokain og crack kan føre til en voldsom forverring i rusfeltet, slik man opplevde i USA på 1980-tallet.

– Det ser ut som folk blir enda mer ødelagt av de rusmidlene som er i ferd med å ta litt over.

– Reformen er en vits

Rødgrønne løfter om en mye bedre forebygging- og behandlingsreform enn Solbergs-regjeringens avkriminalisering og rusreform, har han likevel ikke mye til overs for.

– Jeg synes det der er en dårlig vits, rett og slett manipulering med virkeligheten.

KRITISK:Øyvind Grande mener avkriminalisering er viktigst, og mener de rødgrønne kunne ha styrket behandlingsapparatet når som helst

Kathrine Geard

Den reformen de etterlyste i debatten kom allerede i 2004, da rusavhengige fikk pasientrettigheter. Så når de torpederte rusreformen med det vikarierende argumentet at det ikke var nok ressurser til behandling, så er det et vanvittig uredelig argument, mener Grande.

Han peker på at de har sittet i flertallsregjeringer i mange av de 20 åra.

– Så de kunne styrket behandlingsapparatet for lenge siden, men de har ikke gjort det.

Stridsspørsmål

Han mener den viktigste delen av rusreformen var avkriminalisering.

– Du har ikke særlig forventninger til denne reformen?

– Siden de bruker dette vikarierende argumentet med mer ressurser, må vi jo bare håpe at de virkelig trår til med masse. Behandlingsapparatet bør absolutt bygges ut. Men jeg kommer neppe til å bli imponert over fantastiske tiltak. 

Grande tilhører venstresida, men legger ikke skjul på at han var sjeleglad for den blå regjeringens avkriminaliseringsreform.

– Derfor er jeg litt skeptisk til det som skal komme nå. Kanskje blir det et slags plaster på såret, men uten den viktigste komponenten så blir det litt tunga ut av vinduet. Men jeg håper jeg tar feil.

Les mer om splid i Fagforbundet rundt avkriminalisering her. OBS! Legg inn lenke