Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no

Statsbudsjettet statsminister Erna Solberg (H) og hennes regjering la fram onsdag formiddag, vil gjøre livet bedre for de rike og verre for folk flest. Det er konklusjonen fra Fagforbundets leder Mette Nord – og hun er ikke alene.

– Vanlige arbeidsfolk er de store taperne i statsbudsjettet, mens rikfolk er vinnerne. Samtidig rammes barn, syke og ansatte fordi det blir gitt for lite penger til å drive velferdstjenestene, sier Nord i en pressemelding.

Regjeringa øker forskjellen i Norge, mener forbundslederen.

– Det er sterkt provoserende at regjeringa legger opp til at vanlige arbeidsfolk skal få lønnsnedgang neste år, mens de aller rikeste skal få enda mer gjennom kutt i formuesskatt, sier Nord.

Hun viser til at regjeringa kutter skattene med 2,6 milliarder i 2021, og at skattenivået er redusert med rundt 30 milliarder kroner siden Solberg-regjeringa kom til makta.

Frykter drastiske kutt

Mette Nord mener at overføringene til kommune for 2021 er for små til å møte de store utfordringene skole-, helse- og omsorgstjenestene nå står overfor.

KRITISK: Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Alf Ragnar Olsen

– En vekst i kommunenes frie inntekter på 2 milliarder kroner, er historisk svakt. Dette kommer til å ramme de ansatte og dem som er avhengige av velferdstjenestene, sier Nord i pressemeldingen.

I en ny undersøkelse byrået Sentio har utført for Fagforbundet, sier beslutningstakere i åtte av ti kommuner at deres kommune har vurdert, planlagt eller gjennomført reduksjoner i kommunale tjenester. Kommunene oppgir grunnskole, skolefritidsordning, helse og omsorg som de kommunale tjenestene som har fått, eller vil få, reduserte rammer i 2020.

– Dette er dramatisk for velferden til innbyggerne, og det svekker kvaliteten i tjenestene og arbeidsvilkårene til våre medlemmer. Ansatte i helse og oppvekst har hatt høy arbeidsbelastning den seinere tida og de fortjener ikke kutt og mulig nedbemanning på arbeidsplassene, sier Nord i pressemeldingen.

Hele 44 prosent av kommunene gikk med underskudd i 2019. I år er det anslått at 83 prosent av kommunene vil få en realnedgang i frie inntekter.

– En skatteskandale

Også Arbeiderpartiet var raskt ute med hard kritikk av det nye budsjettets konsekvenser for fattig og rik.

– Snart åtte år med høyrepolitikk har ført til større forskjeller mellom folk og et skattesystem som favoriserer de med mest fra før. Selv i krisetid prioriterer høyreregjeringen å gi gavepakker til de rikeste framfor å få folk i jobb, forhindre velferdskutt i kommunene og å bedre situasjonen for vanlige folk. Dette er intet mindre enn en skatteskandale, sier Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Støre hevder «arven etter Erna Solberg» vil være dobbelt så mange unge uføre og snart dobbelt så mange milliardærer. «Dette budsjettet fortsetter i akkurat samme retning: mot et mer urettferdig samfunn. I stedet for å få unge inn i jobb, så prioriterer høyreregjeringen fortsatt skattekutt til de rikeste», skriver Ap i pressemeldingen.

KRITISK: Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.

Jan-Erik Østlie

– Arbeidsfolk har fått økt skatt for å pendle til jobben, og familier betaler mer for å ha barn i barnehagen. Mens de med mye penger fra før av får skatterabatt for å spare penger i aksjer og store momsfritak for å kjøpe luksus-elbiler. Høyreregjeringen gjør det stadig lettere å tjene penger på ha penger – framfor å tjene penger på å gå på jobben, sier Ap-nestleder Hadia Tajik i pressemeldingen.

Tajik mener også at regjeringens CO2-satsing er for dårlig i en situasjon hvor alle politikere tilsynelatende er enige om at Norge trenger nye næringer. Mens Ap har foreslått to anlegg for fangst og lagring av CO2, foreslår regjeringen ett, mens regjeringens støtteparti Frp vil ha ingen.

– Fremskrittspartiet og regjeringen snur ryggen til industriarbeiderne. Dette er arbeiderne som vil forme fornybarnæringene i årene som kommer. Og nå står det som kan bli en av landets framtidsnæringer i fare for å ikke bli noe av – i år heller, sier Tajik.

– Prioriterer sine rike onkler

Aps hovedkonklusjoner får støtte av Senterpartiet: Dette er et forskjellsbudsjett.

– Regjeringens avgiftskarusell fortsetter. Nå skal regjeringen nok engang straffe vanlige arbeidsfolk og bedrifter. Høyre har innført tidenes største avgiftsøkning på drivstoff og økt el-avgiften til rekordnivåer. Nå gjeninnfører regjeringen sin egen flypassasjeravgift og avgiften på reiseliv, kultur og transport (reiselivsmomsen) øker med 100 %. Samtidig varsler regjeringen en helt ny avgift på fisk. Høyre fortsetter dermed å prioritere sine rike onkler framfor vanlige arbeidsfolk i hele Norge, sier Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.

Vedum slår fast at regjeringen fortsetter å øke forskjellene i Norge.

– De som får skattelette av Høyre-regjeringen, er de som tjener mer enn èn million kroner. En pendler som tjener 350.000 kroner får ingenting, tvert imot straffes han med reelt kutt i reisefradraget. Regjeringen gjør hverdagen tøffere for vanlige folk og familier, mens de som har aller mest fra før kan le hele veien til banken, sier Vedum i pressemeldingen.

– Til å bli kvalm av

Heller ikke Rødt-leder Bjørnar Moxnes er positiv.

– Regjeringas budsjett forsterker Forskjells-Norge. Istedenfor å fordele korona-regningen rettferdig får aksjeeierne skattekutt i julegave, mens arbeidsledige får kutt i dagpengene fra nyttår og fortsatt ingen feriepenger neste sommer. De som har tatt de tyngste løftene i velferden møtes med stadig nye høvelkutt og effektiviseringskrav. Dette er forskjellspolitikk til å bli kvalm av. Regjeringa bryr seg null og niks om hvordan krisa slår ut for arbeidsfolk, sier Moxnes i en pressemelding.

En av tingene Moxnes reagerer på, er milliardene i tapte statsinntekter som følger av regjeringens endringer i det Rødt kaller «rabatten på aksjer og driftsmidler» og regjeringen kaller «skattelette for arbeidende kapital» fra 35 til 45 prosent. Samtidig sparer regjeringen milliarder på å reversere de korona-betingete økningene i dagpengene fra nyttår, og på å tilbakestille den maksimale permitteringsperioden fra 52 til 26 uker fra 1. juli 2021. Regjeringen sparer også penger på å fortsette den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, eller ABE-reformen, som gir et såkalt ostehøvelkutt (et flatt kutt i driftsbudsjetter) på 1,8 milliarder.

– Skattekutt for den økonomiske eliten var det første regjeringa lovte for dette budsjettet, og nå leverer de det. Samtidig skyver regjeringa konsekvent de som har blitt arbeidsledige og de som har stått i frontlinja under krisa bakerst i køen.