Fagbladet

tips@fagbladet.no

De ansatte i sykehusene får også et lønnsnivå på linje med det andre forbund i sykehussektoren har oppnådd for sine medlemmer. Det er klart etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda torsdag ettermiddag.

• Tillitsvalgte rørt til tårer: – Dette betyr voldsomt mye for veldig mange

– Dette er veldig bra. Resultatet i nemnda er bedre enn vi hadde våget å tro på forhånd. Ikke minst at vi fikk rettet opp den store uretten det har vært at minst 4000 ansatte med stillingsprosenter under 20 prosent ikke hadde pensjonsopptjening. Det får de nå. Mange er unge kvinner, og det vil bety mye for dem at de tjener opp pensjon for alt de jobber. For den enkelte betyr dette en bedre alderspensjon, men ikke minst også sikring ved uførhet og dødsfall, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug i en pressemeldig etter at resultatet var klart.

• Les hele rikslønnsnemndas kjennelse her:

Får etterbetaling

Skoghaug sier at hun er glad for at medlemmene endelig vil få en ny tariffavtale og få etterbetalt lønnstillegg fra i sommer og fram til i dag.

• På Fagforbundets tariffside kan du se hva rikslønnsnemndas kjennelse betyr for deg som arbeider på sykehus:

Mange vil huske at sykehusstreiken i vår endte med tvungen lønnsnemnd og behandling i Rikslønnsnemnda. Nemnda avsa sin kjennelse torsdag ettermiddag. Det betyr at tariffoppgjøret for 2019 for Fagforbundets medlemmer i sykehusene nå er avsluttet.

• LO mener arbeidsministeren brøt Grunnloven da hun stoppet sykehusstreiken

– Vi fikk et oppgjør for våre medlemmer som er på samme nivå som Sykepleierforbundet fikk for sine medlemmer fra 1. august, sier Skoghaug.

– Vi trenger et kompetanseløft for alle våre medlemmer. Derfor krevde vi ytterligere økning av de øverste trinnene i ansiennitetsstigen for fagarbeiderne, sier hun i pressemeldingen.

– Spekter tilbød LO-stat og YS lavere lønn enn de avtalte med Sykepleierforbundet. Det gikk ikke rikslønnsnemnda med på. I stedet sikret nemda en lik lønnsutvikling for ansatte i sykehusene uavhengig av hvilket forbund de er organisert i, sier Skoghaug.

–Vi er også veldig fornøyde med at Rikslønnsnemnda sa nei til at arbeidsgiverforeningen Spekter forsøkte å straffe våre medlemmer økonomisk for at de gikk ut i streik ved å flytte på virkningstidspunktet for lønnsoppgjøret. Heller ikke det fikk arbeidsgiversiden gjennomslag for, sier Sissel M. Skoghaug.

Nemnda delte seg

Rikslønnsnemnda delte seg i et flertall på tre og mindretall på to. Flertallet, som bestod av Erling Barth, Gøril Bjerkan og Lise Olsen, vurderer kravet om pensjon slik:

– Tapet for den enkelte som innehar en stilling under 20 pårosent-grensen, er potensielt stort. En oppheving av minstegrensen er videre konsistent med utviklingen i trygdesystemet generelt, med en fjerning av besteårsregelen i folketrygden og økt vekt på opptjening gjennom livsløpet.

Nemnda skriver også at de økonomiske kostnadene ved oppheving av grensa er små: mellom 0,06 og 0,013 prosent av lønnsmassen.

Mindretallet bestod av Liv Synnøve Taraldsrud og Stein Gjerding.

Lønnstillegget for oppgjøret ble satt til 3,2 prosent, som er i tråd med frontfagsrammen.