Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Vi har knapt kommet i gang med 2025, men regjeringa sitter allerede og jobber med statsbudsjettet for 2026.

Og i likhet med mange andre vil også Fagforbundet påvirke dette arbeidet. Derfor har forbundet sendt et brev til helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Helse Midt-Norge må kompenseres for økonomiske utfordringer med innføringen av Helseplattformen, heter det i brevet.

– Det har vært voldsomme overskridelser, og vi mener staten må ta en del av ansvaret, sier Hans Martin Aase, enhetsleder for sykehus i politikk- og samfunnsavdelingen i Fagforbundet.

Helseplattformen er kort fortalt det omstridte journalsystemet sykehus og kommuner har innført i Midt-Norge.

SPILLER INN: Hans Martin Aase sier rådene Fagforbundet gir regjeringen, er basert på forbundets politikk og innspill fra tillitsvalgte og medlemmer rundt om i det ganske land. 

André Kjernsli

Peker på Høie

Fagforbundet begrunner statens medansvar med at daværende helseminister Bent Høie (H) sa at Midt-Norge var valgt ut til å teste en pasientjournal som kunne bli en nasjonal løsning:

– Vi har nå bestemt at Helse Midt-Norge skal være piloten på dette prosjektet, sa Høie den gang.

MENINGSLØST? Høie sa også at det ville være «meningsløst» med den type store investeringer i Midt-Norge «uten at det inngikk i det som skal være en framtidig nasjonal løsning». 

Nanna Aanes Wolden

Det ble som kjent ingen slik nasjonal løsning.

Isteden har man endt opp med et meget kontroversielt system som nylig be forsøkt stanset i Stortinget. Riksrevisjonen har kalt innføringen sterkt kritikkverdig, og de mener den har truet pasientsikkerheten.

Millioner renner ut

Fagforbundet ber nå om «ekstraordinære midler», uten at dette tallfestes.

Fagbladet har bedt Helse Midt-Norge om tall på hvor mye de har brukt mer enn budsjettert på å innføre Helseplattformen.

Det finnes ingen styresaker som gir et helhetlig bilde, men i fjor høst skrev styret dette:

I perioden 2020–2024 er det gitt støtte på 1,2 milliarder kroner samt et likviditetsbidrag på 450 millioner kroner. Det er planlagt ytterligere likviditetsstøtte på 150 millioner kroner i 2025 og 2026. 

– Vi er kritiske til hvorfor staten ikke har tatt en større del av ansvaret så langt. Vi var jo et foretak som gikk veldig bra økonomisk før Helseplattformen kom, sier foretakstillitsvalgt John Olav Berdahl i Fagforbundet.

Riksrevisjonen mener det er stor usikkerhet om framtidige kostnader for å videreutvikle og drifte Helseplattformen.

Ber om ambulanse-grep

En annen het potet er drift av luftambulansetjenesten:

Det må settes av midler til en direktetildeling av operatøransvaret for ambulansehelikoptrene, mener Fagforbundet.

– Vi vil unngå fortsatt konkurranseutsetting her, og dette er en sak som kan bli aktuell allerede nå i løpet av våren, sier Aase til Fagbladet.

I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at de vil jobbe for å avskaffe anbud i tjenesten.

3 milliarder til sykehusene

Ellers er det mange kjente Fagforbundet-saker på «ønskelista» de har sendt til Vestre og co. i regjeringen, blant annet disse:

• Sykehusene må styrkes med 3 milliarder kroner ekstra.

• Særskilt styrking av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

• Avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene.

• Etablere «Menn i helse» som en permanent ordning.

Av Fagforbundets 413.000 medlemmer jobber cirka 110.000 innen helse- og omsorgssektoren.