KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Mandag 28. oktober 2024 kan bli en merkedag for Norge og folkeretten. Denne dagen presenterte organisasjonen Forsvar Folkeretten et lovforslag som, hvis det blir vedtatt, vil gi næringslivet klarere retningslinjer for internasjonal handel.

Forsvar Folkerettens styreleder Kjell M. Brygfjeld tror en lov som forbyr norsk næringsliv å handle med selskap som operer på okkuperte områder, er en fordel for næringslivet.

– Et regelverk som gir ansvar for å etterleve, stiller næringsutøverne overfor klare forpliktelser, sier han.

Han mener det blir lettere å vite hva man kan, og ikke kan gjøre.

Lovforslaget inneholder i tillegg sanksjonsmuligheter i form av fengsel og bøter.

Folkeretten forplikter

Den erfarne advokaten har gjennom to år arbeidet med lovforslaget. Nå har forslaget støtte fra 28 norske organisasjoner – fra fagforeninger til Kirken.

Det var Fagforbundet som i samarbeid med Forsvar Folkeretten og Norsk Folkehjelp som inviterte til lanseringsmøtet.

INTERNASJONAL GJENKLANG: – Lovforslaget er i tråd med internasjonalt lovverk. Vi håper det vinner internasjonal gjenklang, sa Mette Nord i sin velkomsthilsen til møtet.

Karin E. Svendsen

– Med en slik lov kan Norge oppfylle vår plikt etter folkeretten, sier Brygfjeld.

Debatten har skapt engasjement. Over 700 norske jurister og ledere oppfordret tidligere i år norsk næringsliv til å stå samlet mot menneskerettighetsbrudd. De krever stans i investeringer og handel med selskap som opererer på okkuperte områder i Palestina.

I oppropet, som ble publisert i februar, etterlyser de også en offisiell fraråding for handel med okkuperte områder. Samtidig oppfordrer de regjeringa til å vurdere Oljefondets etiske retningslinjer.

Inkluderer all okkupasjon

De siste årene har den vestlige verdens – og Forsvar Folkerettens – oppmerksomhet vært særlig retta mot Russlands okkupasjon og anneksjon av Ukraina og Israels okkupasjon av palestinske områder. Brygfjeld understreker at loven må omfatte all ulovlig okkupasjon og anneksjon.

Brygfjeld sier at målet med loven er å forhindre aktivitet som opprettholder all ulovlig okkupasjon. Hvis det blir ulovlig å handle med virksomheter som operer på okkupert jord, blir det også mindre attraktivt å fortsette aktiviteten der og på den måten støtte okkupasjonen.

– Ved å vedta lovforslaget bidrar Norge til å avslutte alle okkupasjoner, mener han.

Jurister og aktivister i flere land arbeider nå for å få gjennom liknende lovforslag. Ifølge Brygfjeld er Irland kommet lengst, men Belgia er heller ikke ligger langt etter.

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) fra Justisdepartementet var også til stede da lovforslaget ble lagt fram. Han forsikret om at regjeringa er enig i intensjonene, men at den mener dagens regelverk er godt nok. Hvis det etterleves.

Lang prosess

Forsvar Folkeretten håper på støtte fra flere partier. Brygfjeld opplyser at i alle fall SV og Rødt er positive til lovforslaget, og at Høyres daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide i 2020 uttalte at «Fred, sikkerhet og stabilitet (...) hviler på respekt for folkeretten» (Det framgår ikke av sitatet om Høyre-politikeren deler Forsvars Folkerettens tolkning av lovverket, red.anm.).

Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovte i Hurdalsplattformen at «Norge skal … bidra til … en verdensorden basert på folkeretten». I mars 2024 frarådet regjeringa handel og næringsvirksomhet med israelske bosettinger. Denne anbefalinga ble nylig skjerpa. Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF støtter lovforslaget fra Forsvar Folkeretten.

VÅR MULIGHET: – Vi kan med en slik lov bidra til å forebygge brudd på humanitærretten og menneskerettigheter, sier Kjell M. Brygfjeld.

Karin E. Svendsen

– Jeg håper den brede oppslutninga om folkeretten vil materialisere seg gjennom et lovarbeid, sier advokaten.

Men han medgir at lovgivningsprosesser ikke går lynkjapt.

– Det er lett å tenke seg at lovforslaget først blir behandla etter valget neste år, sier han.

Kanskje vil ikke en borgerlig regjering ønske en lov som forbyr handel med selskap på okkuperte områder. Fremskrittspartiet er sannsynligvis imot en slik lov.

– Men hvis lovforslaget først kommer i gang, er det vanskelig å stoppe, hevder juristen i Forsvar Folkeretten.

Oljefondet kan få en ryddejobb

Brygfjeld tror en lov som forbyr handel med virksomheter i okkuperte områder, ikke vil få store, uheldige konsekvenser for norsk næringsliv.

– Norske selskap har begrensa handel med virksomheter i okkuperte områder, tror han.

Men noen unntak er det. Blant annet har Sporveien i Oslo fått kritikk for sitt kjøp av nye T-banevogner fra det spanske selskapet Caf, som også er med på å utvikle trikkenettet i Jerusalem. Dette har blant annet Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) kraftig på.

Miljøvernorganisasjonen Greenpeace er blant dem som krever at Equinor bryter samarbeidet med et israelsk selskap på britisk sokkel fordi dette selskapet også er aktivt på Vestbredden.

Oljefondet har også omfattende virksomhet i Israel.

– Her er mange selskap som kan ha aktivitet på okkuperte områder. Så Oljefondet må kanskje avslutte en del av sitt engasjement sin der, sier Kjell M. Brygfjeld.