Fagforbundet-medlem får etterbetalt 150.000 kroner i lønn etter dom i Høyesterett
Børge Benum, advoktat i Fagforbundet, er fornøyd etter dommen i Høyesterett om at et kvinnelig medlem får etterbetalt 150.000 kroner i lønn. Dette kommer etter at kommunen erkjente at hun var arbeidstaker og ikke oppdragstaker.
Fagforbundet
Høyesterett slår fast at en kvinne som hadde kortvarige oppdrag i helse- og omsorgssektoren skal få etterbetalt 150.000 kroner pluss pensjon. Det kan påvirke utfallet i blant annet Stendi-saken.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
– For oss ble dette full seier. Vårt medlem fikk maksimalt av det hun kunne få, med etterbetalt lønn og etterinnmelding i kommunens tjenestepensjonsordning. Og Fagforbundet sitter igjen med en høyesterettsdom som kan anvendes i flere saker med etterbetalingskrav.
Det sier Fagforbundets advokat, Børge Benum, etter at Høyesterett slo enstemmig fast på onsdag at en avlaster skal ha etterbetalt alle ytelser minst tre år tilbake i tid. Kvinnen får utbetalt 150.000 kroner i lønn pluss pensjon.
Kvinnen, som er medlem i Fagforbundet, jobbet som avlaster i helse- og omsorgstjenestene i Audnedal kommune fra august 2012 til august 2017. Hun hadde i denne perioden kortvarige arbeidsavtaler, de fleste på et halvt år.
Kvinnen mente hun var arbeidstager og ikke oppdragstager. Mot slutten av 2016 krevde hun derfor etterbetaling av lønn og pensjon. Men kommunen hun jobbet for var kun villig til å etterbetale fra den datoen kravet ble framsatt og ikke tilbake i tid. Denne slutningen kom også Kristiansand tingrett fram til. Dermed anket Fagforbundets advokater dommen.
Spørsmålet Høyesterett tok stilling til, var dermed hvor langt tilbake en arbeidstaker i slike tilfeller kan kreve opptjente økonomiske ytelser etterbetalt. Dommen kommer som den tredje i en rekke av lignende saker i Høyesterett.
Benum er både fornøyd og lettet. Fagforbundets advokat hevder at dommen kommer til å få stor betydning for hele det norske arbeidslivet. Han forteller at Høyesteretts dom slår fast at arbeidsgivere som bryter loven må forvente betydelige etterbetalingskrav fra berørte arbeidstakere.
– For Fagforbundet vil denne høyesterettsdommen ha stor betydning i saker som for eksempel Aleris/Stendi-saken, hvor vi er i en ankeprosess, forteller han.
Avlaster III-dommen
I november 2016 fikk kvinnen hjelp av Fagforbundet til å kreve fast ansettelse og etterbetaling av lønn og feriepenger.
Kommunen tilbød kvinnen midlertidig ansettelse, men nektet å betale lønn tilbake i tid.
I Kristiansand tingrett ble Audnedal kommune dømt til å betale kvinnen 8000 kroner i lønn, ubekvemstillegg, feriepenger og overtidstillegg.
Fagforbundet anket dommen til Høyesterett.
Høyesterett uttaler i dommen fra 15. oktober i år at det i slike tilfeller ikke er grunnlag for å etablere passivitetsregler utover foreldelseslovens regler på tre år.
Dette følger i rekken av to lignende dommer i Høyesterett:
I «Avlasterdommen» fra 2013 slo Høyesterett fast at en avlaster for en familie med særlig tyngende omsorgsbehov skulle anses som arbeidstaker, ikke som oppdragstaker.
I juni 2016 fikk Fagforbundet i «Avlaster II-dommen» igjen medhold i Høyesterett om at avlastere skal anses som arbeidstakere, ikke oppdragstakere.
Kilde: Fagforbundet.no
Pixabay
Har du en god historie på lager? Da kan du vinne 50.000 kroner i denne skrivekonkurransen
LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.
Helge Skodvin
Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor
TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Lillan ga fra seg barna for å få sosialhjelp: – Det er helt forferdelig
Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.
Bjørn A. Grimstad
Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar
DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.
Bjørn A. Grimstad
Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten
BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.
Frøydis Falch Urbye