NTB OG PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Helsepersonell skal få bedre kunnskap om helseutfordringer blant kvinner i alle faser av livet, ifølge helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Gledelig om kompetanseheving

– Det er gledelig at regjeringen mener at kompetanseutvikling hos helsepersonell er viktig. For å få til dette må vi forbedre utdanningene, men også ha kunnskapshevende tiltak for de som allerede jobber i tjenestene. Medisinsk forskning går fort, og for at ny kunnskap skal nå ut, må vi sørge for at kompetansehevende tiltak treffer alle yrkesgruppene i helsetjenesten, sier Mette Nord i en kommentar til regjeringens nye kvinnehelsestrategi.

Hun mener også det er viktig at regjeringen vil ha økt kunnskap om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling.

– Overgangsalderens påvirkning på kvinnehelse har fått for lite oppmerksomhet. Det er veldig bra at regjeringen løfter dette, sier hun.

Hun har merket seg at regjeringen konkret skriver at «Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har muskel- og skjelettlidelser som hoveddiagnose». Samtidig gir ikke muskel- og skjelettlidelser grunnlag for yrkesskadeerstatning.

– Dette er en av de skjevhetene vi vet at regjeringen jobber med, men vi er som vanlig litt utålmodige, sier Mette Nord.

– Godt dokumentert at det mangler kunnskap

I regjeringens kvinnehelsestrategi kvitterer helseminister Jan Christian Vestre ut de aller fleste av de 75 forslagene som kvinnehelseutvalget kom med da det avleverte sin utredning i fjor. De følges enten opp, skal utredes, eller er med i allerede igangsatte tiltak, skriver Jan Christian Vestre ifølge rapporten «Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse» som ble offentliggjort torsdag formiddag.

MÅ BLI BEDRE: Helseminister Jan Christian Vestre tar til orde for at helsevesenet må bli bedre på kvinnehelse.

Kathrine Geard

– Når det er godt dokumentert at det fortsatt mangler kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse, krever det erkjennelse, handling og endring, skriver statsråden i forordet til rapporten.

Han påpeker at mye av den medisinske forskningen og behandlingen tradisjonelt har vært tilpasset menn, selv om kvinne- og mannskroppen er biologisk forskjellige. Et kvinnehjerte kan være inntil 30 prosent mindre enn mannehjertet, og høyt blodtrykk utvikles forskjellig hos kvinner og menn og har ulik betydning for risiko for organskade og hjertesykdom.

– Kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn. Slike eksempler finnes det mange av. Derfor er det så viktig med en egen kvinnehelsestrategi, skriver helseministeren.

Koster 1 milliard

Strategien om kvinnehelse skal gi mer kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i det forebyggende arbeidet og i helse- og omsorgstjenesten.

– La meg slå ettertrykkelig fast – kvinner har krav på like god og tilpasset behandling som menn. Derfor er det en selvfølge at medisinsk forskning, behandling og oppfølging må ta hensyn til betydningen av kjønn, skriver Vestre i forordet.

Regjeringens ekspertutvalg, Kvinnehelseutvalget som var ledet av Christine Meyer, serverte en liste med 75 tiltak da det avleverte sin utredning i mars i fjor. Samlet sett vil tiltakene koste rundt 1 milliard kroner, anslo Meyer. Satsingen baseres delvis på omprioriteringer, delvis på friske midler.

Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status, er den klare oppfatningen til utvalget. Å prioritere kvinnehelse vil gi kvinner bedre helsetilbud, men også spare samfunnet for store utgifter, argumenterte Meyer.

– Sett opp mot kostnadene av hva typiske kvinnelidelser koster samfunnet, er 1 milliard kroner relativt lite, sa hun til NTB.

En rekke tiltak

Vestre tar til orde for en rekke konkrete tiltak, sortert under tre hovedmålsettinger – bedre kompetanse om kvinnehelse, likeverdige helse- og omsorgstjenester og bedre kunnskap blant annet gjennom forskning:

* Gi helsepersonell bedre kunnskap om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder

* Sørge for bedre kunnskap om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling

* Legge til grunn i gjennomføringen av Bo trygt hjemme-reformen, at eldre kvinner kan ha behov som skiller seg fra eldre menns behov

* Legge til rette for at kjønns- og kvinneperspektivet er ivaretatt i helse- og omsorgstjenestene

* Følge opp og vurdere aktivitet og kvalitet i tjenester rettet mot kvinner og kvinners helse

* Videreføre prioriteringen av kvinnehelse og ivaretakelsen av kjønnsperspektivet i Forskningsrådet

* Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp