Fagforbundets økonom slakter Virke-rapport

DÅRLIG DOKUMENTASJON: - Hvor tar de det fra at private firmaer er 5 prosent billigere enn offentlig drift, spør siviløkonom og rådgiver i Fagforbundet, Bjørn Kristian Rudaa. Han mener Oslo Economics har lagt inn en forutsetning som er dårlig dokumentert i sin rapport for Virke.

DÅRLIG DOKUMENTASJON: - Hvor tar de det fra at private firmaer er 5 prosent billigere enn offentlig drift, spør siviløkonom og rådgiver i Fagforbundet, Bjørn Kristian Rudaa. Han mener Oslo Economics har lagt inn en forutsetning som er dårlig dokumentert i sin rapport for Virke.

Per Flakstad

– Når du legger inn som forutsetning at private firmaer er billigere enn drift i kommunal regi, er det ikke så vanskelig å regne ut at det offentlige kan spare store summer, sier siviløkonom Bjørn Kristian Rudaa i Fagforbundet.

2017071411292720170714113602

per.flakstad@fagbladet.no

En rapport som Oslo Economics har laget for arbeidsgiverorganisasjonen Virke konkluderer med at det offentlige kan spare flere milliarder kroner hvis private firmaer får levere offentlige velferdstjenester.

Bjørn Kristian Rudaa er siviløkonom og rådgiver i Fagforbundet. Han mener rapporten har mangler som gjør den lite troverdig.

– Kan spare over 4 mrd.

Om hjemmebasert omsorg står det i rapporten at det offentlige kan spare mellom 4,1 og 4,6 milliarder kroner hvert år på denne tjenesten. Dette forutsetter at konkurranse og innovasjon som følge av konkurranse om oppdragene vil føre til en kostnadsreduksjon på 5 prosent.

Videre står er det at hvis det i tillegg legges inn en forutsetning om at bruk av private aktører innen hjemmetjenesten vil redusere eller utsette behovet for sykehjemsplass, vil samfunnsbesparelsen bli enda større.

Les rapporten her.

– Men hvor tar de det fra at private firmaer er 5 prosent billigere enn offentlig drift. Det står det ingenting om i rapporten. Derfor stusser jeg veldig på denne forutsetningen, sier Rudaa.

– Det er heller ikke dokumentert eller sannsynliggjort i rapporten at privat drift av hjemmetjenesten reduserer eller utsetter behovet for sykehjemsplass, fortsetter han.

– Andre rapporter sier noe annet

Selv sitter Rudaa på studier og rapporter som han mener gir et helt annet bilde:

– Flere internasjonale metaundersøkelser viser at det ikke kan påvises at konkurranseutsetting av offentlige tjenester har bidratt til lavere kostnader eller høyere kvalitet. Men flere undersøkelser har vist til at konkurranseutsetting har ført til svekkede lønns- og arbeidsvilkår for ansatte, sier han.

(se faktaramme).

– Derfor er det oppsiktsvekkende når Oslo Economics har kommet fram til et motsatt resultat. Og nettopp på grunn av dette burde forutsetningen om at private aktører er billigere vært dokumentert eller sannsynliggjort på en helt annet måte enn i denne rapporten, mener han.

– Grundig utredning og edruelige anslag

– Oslo Economics er et av Norges fremste kunnskapsmiljøer, og vi har fått en grundig utredning av de samfunnsøknomiske gevinstene av å bruke fler private. Det som er viktig er at det eksisterer et enormt marked for oppgaver som kunne vært satt ut til private, men kun 15 prosent av disse blir utført av private i dag, sier politisk direktør i Virke, Harald Andersen.

– Når det gjelder hjemmetjenester, er det gjort et svært moderat og edruelig anslag, der nullvekst i både andel befolkning som bruker hjemmetjenester, andel sykehjemsplasser per innbygger og kostnad per bruker av hjemmetjenestene lagt til grunn for beregningene, sier han.

Torsdag 17. august, under Arendalsuka, møter Fagforbundetes leder Mette Nord ledelsen i Virke til debatt. Da blir sannsynligvis denne rapporten heftig diskutert.

70.000 mer i pensjonsinnbetaling

– Om vi ser på noen reelle økonomiske forhold knyttet til private kontra kommunal drift av hjemmetjenester, og ikke luftige forutsetninger fra Oslo Economics, er det noen viktige forskjeller, mener Rudaa:

– Ved egendrift har helsearbeidere en tjenestepensjon som koster kommunene om lag 18 prosent, mens de private kan betaler så lite som 2 prosent. Vi kan legge til at private aktør vil ha en viss fortjeneste – anslått som et påslag på 10 prosent av lønnskostnader. Jeg forutsetter at de private aktørene har tariffavtale og kostnader til AFP, som utgjør ca. 2,5 prosent av brutto lønn.

– I tillegg vil det koste kommunen noe å administrere og følge opp anbud, anslått til 4 prosent av anbudsummen. En rapport fra PricewtaterhouseCoopers (PwC) har anslått at det kan være et fornuftig estimat på såkalt transaksjonskostnader ved offentlig anskaffelser.

– Med disse forutsetningene vil det bli marginalt lavere kostnader i kommunal egenregi til tross for at helsearbeiderne vil motta nærmere 70.000 kroner mer i innbetalt tjenestepensjon med årslønn på kr.400.000, sier Bjørn Kristian Rudaa.

Studier og rapporter om konkurranse på offentlige tjenester:

Dette er noen av studiene og rapportene som Bjørn Kristian Rudaa viser til når han snakker om internasjonale undersøkelser:

«Konkurrensens konsekvenser» av Laura Hartman (red.) 2011:

Konklusjonen var at den sterke økningen av private selskaper og firmaer som hadde overtatt mange offentlige tjenester ikke hadde vært den mirakelmedisinen som spesielt den politiske høyresiden i Sverige spådde på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Les rapporten her.

«Effekter av konkurrence om offentlige opgaver i Danmark og Sverige på eldre- og daginstitutionsområdet» av Ole Helby Petersen og Ulf Hjelmar:

En gjennomgang av 91 studier.

Les rapporten her.

«Effekter ved udlicitering af offentlige opgaver» av Ole Helby Petersen, Ulf Hjelmar, Karsten Vrangbæk & Lisa la Cour:

Konklusjonen er at det ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at det generelt er påvist økonomiske besparelser ved konkurranseutsetting på pleie- og omsorgstjenester.

Les rapporten her.

• I boka «A Government that Worked Better and Cost Less?» (2015) har forskerne Christopher Hood og Ruth Dixon gått gjennom tre tiår med konkurranse og privatisering av offentlige tjenester som en følge av Thatcher-regimet i England. Ifølge boka var det vanskelig å finne dokumentasjon fordi det ikke er laget systemer for å kontrollere effektene av en slik omlegging. Samtidig er en av konklusjonene fra boka at offentlige tjenester ikke er blitt billigere og bedre, snarere tvert imot.

• Heller ikke i Norge er det laget gode systemer for å måle hvor mye konkurranseutsetting av offentlige tjenester faktisk koster. I rapporten «Konsekvenser av konkurranseutsetting» (nr. 24/2013) undersøkte FAFO fem kommuner med bred anbudserfaring, men ingen av intervjuobjektene kunne redegjøre fullt ut for kostnadene. Særlig gjaldt det de såkalte transaksjonskostnadene, altså de kostnadene som er knyttet til etableringen av et anbudsbyråkrati, gjennomføringen av anbudsrundene, oppfølging og kontroll, samt de omstillingskostnader som følger med.

Les rapporten her.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy