JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagforbundets landsmøte

Fagforbundets samarbeidspartner ble stemplet som en terrororganisasjon

– De stjal også brødristeren på kontoret

Oppe til venstre: Demonstrasjon i Gaza mot stengingen av Union of Agricultural Work (UAWC) hovedkvarter av israelske styrker i juli 2021. Nede til venstre: Fagforbundets leder Mette Nord på landsmøte. Til høyre: Saad Ziada fra UAWC under Fagforbundets landsmøte denne uka.

Oppe til venstre: Demonstrasjon i Gaza mot stengingen av Union of Agricultural Work (UAWC) hovedkvarter av israelske styrker i juli 2021. Nede til venstre: Fagforbundets leder Mette Nord på landsmøte. Til høyre: Saad Ziada fra UAWC under Fagforbundets landsmøte denne uka.

Per Flakstad og Youssef Abu Watfa/Zuma Press/NTB

Norge tror ikke på Israel, men vil likevel ikke be landet oppheve terrorstemplingen av palestinske menneskerettsorganisasjoner.

2022102108380020221021084821

yngvil@lomedia.no

Israel anklager Saad Ziadas arbeidsgiver for å være en terrororganisasjon. Han jobber i den palestinske småbruker- og fisker-organisasjonen UAWC. De arbeider med å gjøre det enklere for mange tusen palestinske småbønder og fiskere å produsere mat til folk.

– Det handler også om å beskytte jorda, fra ødeleggelse og landtyveri, forteller Saad Ziada. Han er gjest hos Fagforbundets landsmøte denne uka. Fagforbundet har i mange år støttet UAWCs arbeid.

Terrorstemplingen av organisasjonen gjør at han risikerer et langt opphold i israelsk militærfengsel uten lov og dom. Ledelsen i organisasjonen hans risikerer opp til 25 års fengsel. 

Organisasjonen bygger opp en palestinsk frøbank, som nå har rundt 60 arter, grønnsaker og korn, ifølge UAWC.

– Terrorfrø, spøker Saad Ziada.

PALESTINAS FRØBANK: Israel mener den palestinske småbonde- og fiskerorganisasjonen UAWC er en terrororganisasjon. UAWC bygger blant annet opp en nasjonal frøbank i Palestina. Inntil nå har den 60 ulike arter.

PALESTINAS FRØBANK: Israel mener den palestinske småbonde- og fiskerorganisasjonen UAWC er en terrororganisasjon. UAWC bygger blant annet opp en nasjonal frøbank i Palestina. Inntil nå har den 60 ulike arter.

Fagforbundet

En «ulovlig» organisasjon

Den norskstøttede organisasjonen startet arbeidet på midten av 1980-tallet. Så endret alt seg.

Først erklærte Israel den som en ulovlig organisasjon, i januar 2020, uten at noen av dem fikk vite det før i mai året etter.

I juli 2021 brøt israelske soldater seg inn i kontorene deres i Ramallah midt på natta, tok med seg datamaskiner, forseglet døra og klistret en lapp på den med en militærordre om at kontoret måtte stenges i seks måneder. I seks måneder risikerte ikke staben å bryte forseglingen, før de gjenopptok arbeidet.

Så kom terrorstemplingen

Saad Ziada var hjemme i Gaza den høstdagen for snart ett år siden da han hørte nyheten. 22. oktober i fjor signerte Israels forsvarsminister Benny Gantz en militærordre som erklærte seks palestinske sivilorganisasjoner med hovedsete på Vestbredden som terrororganisasjoner.

– Jeg forventet at noe slikt ville skje, sier Saad Ziada om sin reaksjon. Han tenkte på bøndene og fiskerne og deres familier som UAWC hjelper. Og de ansatte. Selv har han jobbet for organisasjonen i snart 20 år.

EU og Norge trodde ikke på Israel

Norge og andre europeiske land uttrykte bekymring, og ba Israel legge fram dokumentasjon for å begrunne anklagene. Månedene gikk. I midten av juli 2022 undertegnet ni EU-land en felles erklæring. De konkluderte med at Israel ikke hadde gitt dem informasjon som ville få dem til å endre sin politikk overfor organisasjonene.

Et par dager etter erklærte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) det samme. Hun var heller ikke overbevist av det israelerne hadde lagt på bordet.

Hun lovte at Norge skulle fortsette å støtte de tre organisasjonene.

FriFagbevegelse spurte den israelske ambassaden i Oslo hvordan de reagerte på at ni EU-land og Norge ikke mener Israel har dokumentert at de seks er terrororganisasjoner. Ambassaden svarte ikke på dette spørsmålet.

De har mistet støtte

I dag er det klart at israelske myndigheter med terrorstemplingen ødelegger for mange mennesker som trenger hjelp fra den organisasjonen for å kunne drive som bønder og fiskere.

Flere store land har sluttet å finansiere arbeidet deres. Over halvparten av de ansatte har mistet jobben, opplyser UAWC.

Da strammet israelerne grepet

Grytidlig om morgenen 18. august i år satte israelerne i gang en storstilt aksjon mot de nå sju organisasjonenes kontorer i Ramallah på den okkuperte Vestbredden. Ifølge UAWC, brøt soldatene seg inn, stjal datamaskiner, printere, faksmaskiner, og ødela tyverialarmen og brannalarmen. Etter to timer var oppdraget over og de dro.

– De stjal også brødristeren på kontoret. Er det også terrorutstyr? Saad Ziada smiler litt når han forteller dette.

Igjen hang soldatene et oppslag på døra, en militærordre som erklærte kontoret for stengt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sa hun var «opprørt» over Israels framferd mot de palestinske organisasjonene og sa Norge ville ta opp saken i Sikkerhetsrådet.

– Norge må be Israel omgjøre vedtaket

Norge tror ikke på terroranklagene, men har likevel ennå ikke krevd at Israel opphever terrorstempelet sitt på de seks palestinske organisasjonene.

– Norge må be Israel om å trekke tilbake terroranklagene, sier Saad Ziada.

– Norge bør også advare om at Israel kan bli ilagt sanksjoner, dersom Israel ikke etterkommer kravet, mener Ziada.

Norge har ingen planer om noe av det, ifølge Utenriksdepartementet.

«Skulle vi få ny informasjon fra Israel»

I fjor het det fra det norske utenriksdepartementet at dersom Israel ikke la fram bevis for påstanden om terror «innen rimelig tid», ville Norge be Israel om å omgjøre sin beslutning om å terrorliste organisasjonene.

FriFagbevegelse spør utenriksministeren igjen.

– Har Norge bedt Israel om å reversere vedtaket om å terrorstemple de seks organisasjonene? Ja eller nei? Hvorfor? 

Nei, er svaret fra statssekretær Erling Rimestad (Ap) i en epost til FriFagbevegelse.

«Norge har ikke bedt Israel om dette».

Norge ikke har mottatt tilstrekkelig dokumentasjon som underbygger Israels anklager, og det har Norge formidlet til israelske myndigheter, opplyser Rimestad samtidig.

«Skulle vi motta ny informasjon fra Israel, vil vi gjøre en ny vurdering på det grunnlaget», skriver statssekretæren.

Punktum er ikke satt, kan dette svaret tyde på. Det betyr at de terrorstemplede organisasjonene fortsetter å leve i usikkerhet.

FriFagbevegelse spurte Israels ambassade om Israel har planer om å reversere beslutningen om å erklære de seks organisasjonene for terrororganisasjoner. Ambassaden svarte ikke på dette spørsmålet.

Norge bekymret over trusler

Norge har et par måneder igjen før det er slutt i FNs sikkerhetsråd for nå. Bare dager etter at Israel stengte ned menneskerettsorganisasjonene i slutten av august, talte Trine Heimerback, nestleder i Norges FN-delegasjon, til Rådet.

Hun fortalte at Norge er bekymret over rapporter om trusler ikke bare mot ansatte i de palestinske organisasjonene, men mot deres familier. Organisasjonene gjør et viktig arbeid for å forsvare palestinernes menneskerettigheter både mot israelske og palestinske myndigheters handlinger, sa hun til Rådet.

Heimerback sa også at organisasjonene må få fortsette å arbeide i et trygt miljø.

– Hvordan reagerer Israel på at Norge tar opp dette i Sikkerhetsrådet, spør FriFagbevegelse Israels ambassade.

«Vi er klar over rapportene om at Israel truer familiene til arbeiderne i disse organisasjonene, men vi kan forsikre om at dette er grunnløse påstander», skriver en talsperson ved Israels ambassade på e-post til FriFagbevegelse.

 – Den lange stillheten fra verden

Ziada sier han forventet sterkere reaksjoner fra Norge og andre europeiske land på terrorlistingen.

– Den lange stillheten fra verden, og dobbeltmoralen, gir Israel makt og motivasjon til å fortsette, sier Saad Ziada.

– Kontrollert av PFLP

Israels forsvarsdepartement anklager de seks organisasjonene for å være med i et hemmelig nettverk kontrollert av palestinske PFLP.

Organisasjonene avviser dette.

PFLP er en liten sekulær, venstreorientert bevegelse som har både et politisk parti og en væpnet fløy som har utført angrep mot israelere. PFLP sto bak en rekke flykapringer for rundt 50 år siden og er listet som en terrororganisasjon av både Israel og flere vestlige land.

MEST LEST:
LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy