KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Helsepersonellkommisjonen overleverte i dag sin utredning (NOU 2023: 4 Tid for handling) til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hovedbudskapet i rapporten er at kraftig oppbemanning i helsesektoren ikke er aktuelt. Helse- og omsorgstjenestene må i stedet bruke helsepersonell og deres kompetanse mye mer effektivt enn før, gjennom blant annet bedre organisering, kompetanseheving og oppgavedeling.

16 representanter for arbeidstakere, arbeidsgivere, spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og utdanningssektoren deltok i kommisjonsarbeidet, under ledelse av tidligere NTNU-rektor og administrerende direktør i Helse Midt-Noreg RHF Gunnar Bovim.

I en pressemelding beskriver Fagforbund-leder Mette Nord, som organiserer rundt 180.000 helsearbeidere, vesentlige detaljer i kommisjonens rapport som «viktige gjennomslag for Fagforbundet». Hun peker spesielt på forslaget om å prioritere hele, faste stillinger og å bruke 300 milliarder på å styrke og forbedre såkalt oppgavedeling mellom de ulike yrkesgruppene i sektoren – altså å prøve å gjøre arbeidsdagen mer effektiv for alle ansatte gjennom å se nærmere på hvem som bruker tid på hvilke arbeidsoppgaver.

– Helsevesenet vil ikke klare å løse alle oppgavene dersom vi fortsetter å jobbe som i dag, sier Nord i pressemeldingen.

Mye Fagforbund-politikk

Vesentlig ære for Fagforbundets gjennomslag fortjener etter alt å dømme leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Mari Luther, som har bakgrunn som hjelpepleier og sykepleier.

Hun betegner kommisjonsrapporten som et kraftig varsku om at vi må ta inn over oss alvoret i situasjonen, og mener den omfavner mye av Fagforbundets politikk. Ikke minst er hun fornøyd med at alle er enige om oppgavedeling er et sentralt virkemiddel.

 – Oppgavedeling er tiltak nummer én. Skal vi klare å betjene helsetilbudet i framtida, må arbeidet med dette eskaleres. Det kan ikke foregå i skilpaddetempo. Vi har ingen tid å miste, sier Luther.

En fersk spesialrapport, laget på oppdrag fra arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet og Delta og arbeidsgiverforeningen Spekter, viser at det allerede foregår 29 ulike prosjekter med oppgavedeling på forskjellige sykehus.

– Men det må settes i gang tiltak og prosjekter med oppgavedeling overalt, sier Luther, og legger til at for å lykkes med dette må kunnskapen om kompetansen til alle yrkesgruppene, ikke bare leger og sykepleiere, bli bedre blant ledere på alle nivåer i helsevesenet.

{s1}

– Grunnleggende kjennskap til yrkesgrupper som helsefagarbeidere, aktivitører, portører, ambulansearbeidere og så videre må være en del av utdanningen til helsepersonell og ledere.

Ikke så stor mangel

Luther mener statistikken som viser sykepleiermangel er en sannhet med visse modifikasjoner.

– Fra mitt ståsted er grunnlaget for å si at vi har sykepleiermangel svakt. For vi har andre yrkesgrupper som kan gjøre mange av de oppgavene sykepleiere gjør i dag.

Et annet sentralt virkemiddel er skarpere prioritering av helsevesenets ressursbruk. Luther understreker at alle må skjønne at det ikke er nok helsepersonell til at sykehusene stadig kan utvide behandlingstilbudet. Tvert imot må det bli en reduksjon i hva spesialisthelsetjenesten skal drive med.

– Vi må ta inn over oss hva som er nødvendig helse. Dersom ny forskning viser at en type skulderoperasjon ikke har særlig virkning, og at resultatet blir vel så godt med fysioterapi, så må behandlingen overlates til fysioterapeutene. Men da kan ikke private aktører komme inn og tilby operasjon. Det må ta slutt. Vi har jo bare et visst antall helsepersonell.

Kommisjonen tar til orde for å gjennomgå finansieringssystemet «for å sikre at det ikke gir insentiver til unødvendige og lavt prioriterte tjenester.»

– Det underliggende her er at alle må skjønne alvoret i situasjonen vi står i, sier Luther.

 Ta mer ansvar

Hun trekker også fram at folk må belage seg på å ta mer ansvar for egen helse i framtida. For eksempel må de slutte å ringe 113-telefonen når det ikke dreier seg om nødssituasjoner.

– Vi må starte med barn og unge og lære dem opp til å ta bedre vare på seg selv. Forebyggende helsearbeid blir viktig for å avlaste helsevesenet.

Samtidig vil utvilsomt frivillige organisasjoner og pårørende komme til å spille en viktig rolle.

– Dette er ressurser som vi også må bruke godt og fornuftig, sier Luther.

En tredje velkjent faktor som kan bidra til at helsekabalen går opp er at flere jobber heltid. Bare 18 prosent av helsefagarbeiderjobbene som er lyst ut de siste tre åra er heltidsstillinger. Samtidig er det ulike årsaker til at mange helseansatte jobber i lave stillingsbrøker.

– Helsearbeidere må ha tilgang til fulle stillinger. Men det må også være et godt og forsvarlig arbeidsmiljø de kan leve i, og det må legges til rette for kompetansebygging. Det er viktig for å tiltrekke oss folk.

Når det gjelder utdanning generelt, er Luther glad for at kommisjonen mener både Y-veien (studier på universitet/høgskole tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn) og fagskolene er viktige og ikke minst at arbeidslivet og utdanningene må samarbeide enda mer.

Flere uenigheter 

Luther sier de har hatt gode og breie diskusjoner i kommisjonen, men legger ikke skjul på at det har vært en god del uenighet og frustrasjon underveis. Fra mindre ting til grunnleggende forskjellig syn på samfunnet. Det har også vært dissenser når det gjelder tolkninger i selve arbeidet med sluttrapporten.

– Det handler nok om at vi var en gruppe mennesker med til dels ulike interesser.

Yrkesseksjonlederen peker på at hun for eksempel krevde og fikk gjennomslag for navngitt dissens i spørsmålet om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.  

– Representanter fra arbeidsgiversiden hevdet at arbeidstakerorganisasjonene har en vetorett når det gjelder turnus og arbeidstid, og at de da har for liten styringsrett. Vi fra arbeidstakerorganisasjonene er helt uenige i det, og konsekvensen ville jo vært at medbestemmelsesretten ble dårligere, sier Luther og legger til:

– Jeg var også tydelig på at bestemmelser i lov- og avtaleverket ligger utenfor mandatet til kommisjonen. Derfor er vi også uenig i kommisjonens håndtering av dette spørsmålet.